Turseiling

Så langt mot nord det er hav

Et sted tar havet slutt – eller det tetner seg til. Og så kommer man ikke lenger. Mannskapet om bord i «Barba» seilte til Svalbard og nordover – til det buttet.

Publisert

Norge i kjølvannet

På kaia ventet også Ivan Kutasov fra Russland. Ivan ble rekruttert et par uker tidligere da vi kom over et bilde på Instagram fra seiling i russisk Arktis, nærmere bestemt Novaya Zemlya. Til vanlig er han dataprogrammerer, men av hjertet friluftsmann, hvis meritter inkluderer lengre fotturer i Sibir, ukjente, men spektakulære russiske seilerbragder og sannsynlig verdensrekord i sprint og hus-klatring med sultne isbjørner i hælene.

Etter en heller bedagelig transport etappe opp norskekysten, var vi som mang en polar eventyrer før oss, klar til å forlate sivilisasjonen i Tromsø. 15 juli så vi fastlandet forsvinne i lett dis. Med et halvt tonn diesel, proviant for 40 døgn, våpen, paraglidere, dykkerutstyr lå «Barba» noe tungt i vannet. Fremover gikk det nå uansett.

Iført t-skjorte passerte vi Bjørnøya. Et døgn senere ulte det i masten. På skarp kryss i relativt ubehagelig, men fortsatt overkommelig seilvær passerte vi det første isfjellet. Ikke det største vi har sett, men mer en stort nok til en Titanic i miniatyr. Vind og rufsete sjø hører med når man nærmer seg Sørkapp på Svalbard.

For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud

Digitalt abonnement - 49 kroner per måned, første måned gratis

Bestill her

Digitalt abonnement - 495 kroner per år

Bestill her

Total abonnement - 795 kroner per år

Bestill her