«Hera» har krysset Atlanteren
– Vi har feiret 1/3, 1/2, 2/3, 3/4, 4/5 på vei, finsk uavhengighetsdag, og nå skal det feires landkjenning.
Herman og Nicolai har siden tidlig i sommer seilt fra Norge til Karibia med en Hero 107 fra 1978 med navnet «Hera». Lenge lå de for anker utenfor Las Palmas på Gran Canaria, og samtidig som ARC+ gikk av stabelen tidlig i november, holdt de på med siste forberedelser. Både rigg og seil hadde skader som måtte fikses før båten var klar for Atlanterhavet, og planen var å seile rett før ARC som gikk av stabelen 23. november.
20. november var både mannskapet og båten klar, og sammen med en finsk venn som reiste til Gran Canaria for å bli med, seilte de ut mot åpent hav.
– Turen over Atlanteren gikk bra. Vi hadde mye vind og store bølger omtrent 2/3 av turen, men det var bare å holde seg fast og rulle inn på genoaen, så var ikke det noe problem, sier Herman og Nicolai.
Solbrente og stolte gutter
På instagramprofilen «Sailing Hera» har de unge mennene skildret det tre uker lange eventyret på åpent hav, som både bød på rolige dager og en god del action. De skriver følgende:
"21 dager senere ankom «Hera» Saint Lucia, ført frem av tre solbrente og stolte gutter. Med en gjennomsnittsfart på 5,6 knop og toppfart på 14,7 knop kunne vi si oss fornøyde. Vi hadde lastet ned alt mulig av filmer, serier, podkaster og bøker for å få tiden til å gå. Men det var ikke nødvendig med det første. Allerede første natta ble det action da et vindskifte og noe lite rutine førte til en ukontrollert jibb. Storseilskjøtet rev med seg plotteren og pidestallen i én omvending, og før vi visste ordet av det lå plotteren inntil rekka, kun reddet av letrekket fra å havne i Davy Jones’ locker. Utrolig nok våknet plotteren til live igjen. Garmin GPSMAP 922xs er dermed testet, og den tåler grisebank! De neste dagene ble gjennomført med et provisorisk oppsett før prokrastinering og kurert sjøsyke gjorde oss i stand til å fikse pidestallen – vinner ingen skjønnhetspris akkurat, men står i stil."
Julekalender, pappavitser og bølger i luftelukene
"Hva bedriver man så ellers tiden med for å slå i hjel tre uker utpå havet? Ensformige dager gikk til lesing, testing av fiske med provisorisk åte, åpning av julekalender, livsfilosofering, høytlesning fra vitsebok med pappavitser (den gjeveste form for forfatterskap) og utvikling av bokserskille av høy klasse. Skal ikke akkurat skryte på oss noen røffe uker ute på havet, men squalls, regnvær og tordenvær har vi hatt. Noen vuggete netter og en og annen bølge som slo inn i luftelukene ga et innblikk i hvordan det kan føles å sove inne i en vaskemaskin. "
"Da Rasse sine brilleglass reflekterte noe han trodde var en diger hval rett bak båten, pappavitsene begynte å bli morsomme, og engelsken bare ble verre, merket vi at gutta begynte å kjøre på felgen etter lang tid uten sivilisasjon. Det var med andre ord på tide å komme seg til land."
Lekkasje midt på Atlanteren
Det mest dramatiske som inntraff var en lekkasje midtveis over havet, som heldigvis holdt seg stabil helt til Saint Lucia.
– Vi så at roret begynte å ta inn vann. Ikke nok til bekymring, men nok til at dette må fikses på andre siden. Vi fant mye vann i kjølsvinet og så at roret var synderen. I tillegg til at det kom vann inn, var det også bevegelse i stammen. Ingen fikk panikk, men vi fulgte nøye med på utviklingen og ble enige om at det var veldig stabilt. Vi mistenker at det er slitasje på et rorlager. Nå er vi godt i gang med å gjøre research på hvor det er billig og bra å ta opp båten og eventuelt maskinere nye deler til rorsystemet. Det blir nok noen dager på land etter nyttår for å fikse opp i roret, forteller guttene.
Julaften på Bequia
Herman og Nicolai planlegger å seile hjem til neste sommer, men først skal de bli i Karibia en god stund.
– Inntil videre har vi planer om å feire julaften på Bequia, sammen med flere nordmenn. Deretter får vi besøk hjemmefra som kommer for å feire nyttår.
