Trygg plassering på land

Når høsten kommer, deler båt-Norge seg i to. På ulike forum på Facebook melder båtfolk om at nå er sesongen over, og de poster bilder av båter som står på land eller som pakkes ned i båsen i boblehavn. Og så finnes det en gruppe med barkede båtfolk som går inn i sin tredje båtsesong – nemlig høsten. Men skal båten først i opplag, må den lagres trygt. Enten vi setter den i hagen, i båtforeningen eller på en annen opplagsplass, er det visse hensyn vi bør legge mer vekt på enn andre.

Gjør den vinterklar

– Før du leverer inn båten til vinteropplag og service bør du lage en liste med hva som må på plass før neste sesong. Det er en god ide å bruke tiden nå til å ordne det som må fikses. Til våren blir det alltid et rush, forteller Erik Welin-Larsen i Seilbåtservice.

Han driver et selskap som tar full service på seilbåter, slik at eierem bare kan levere nøklene. Seilbåtservice holder til i Fredrikstad. Han har byttet mange rorlagre denne høsten, en jobb som er raskt gjort når båten henger i stroppen og roret kan demonteres.

– De aller fleste båtene har i dag Jefa-styring, og de har kommet med bedre rorlagere, som vil gjøre båten bedre på styringen, sier eksperten.

Han ser også at svært mange båter har vann i roret, og at dette kan fikses med en lite hull i bunnen, slik at vannet renner ut, og roret tørker over vinteren. Til våren tettes hullet med fugemasse.

– Vi har også opplevd av master sprekker i bunnen av frostsprengning. Nederst i masten er det dreneringshull, men disse kan tette seg. Gjør de det, blir det stående vann som ekspanderer når det blir kuldegrader. Litt staking i hullene er alt som skal til.

– Også rodkicken kan det være smart å demontere og ta med hjem. Den kan også ta skade av vinterværet, opplever Welin-Larsen.

Ingen fasit

For en del år siden veltet en rekke av seilbåter på Blommenholm. De stod på land med masten oppe og hadde mangelfull støtte. Ikke alle støttene stod heller på solid underlag.

Etter hendelsen ble det anbefalt at båtene skulle stå med mer vekt på kjølen, og at sidestøttene skulle ta mer av sideveiskreftene. Det er fornuftig for båter med en tung kjøl, med solid innfestning.

I 2018 var det en rettsak hvor en moderne seilbåt hadde fått løs innerliner, uten å ha vært på grunn. Grunnen kan ha vært hvordan båten stod på land om vinteren. Moderne båter har fått mindre og lettere kjøler, mens skroget har blitt mye tyngre. Det går bra når båten flyter og kjølens krefter drar i skroget, men ikke så bra når båtens tunge skrog presser seg på den lille smale kjølen på land.

Moderne båter må derfor ha mer av vekten på støttene og mindre på kjølen. Det er også viktig å støtte godt opp ved hekken. Her tåler skroget også godt en ekstra støtte.

Eksperter mener også at det er best med én kloss under kjølen, ikke to som er vanlig. Med én stokk vil båten vippe om aktre støtte siger, som vil redusere påkjenningene i akterkant av kjølen på skroget.

Plassering av båten

– Båten bør plasseres i nord-syd-retning, sier Per Kristiansen hos Wector Yachting AS på Stathelle.

– Veldig ofte er det nordavind om vinteren, og står båten med baugen mot nord reduseres vindfanget i presenningene. I motsatt fall kan du risikere at båten velter. Tar du hensyn til vinden, reduseres også belastningen på presenningene, er Pers råd.

– Båten bør hvile med kjølen på solide klosser. På motorbåter og langkjølte seilbåter skal klossene ta det meste av vekten. Har du ikke tilgang på kraftige klosser i hel ved, kan du bygge opp egne ved å krysslegge 2x6´´ som du skrur sammen.

– Når båten er plassert på klossene, må den helle litt den riktige veien (altså stå høyest med forskipet) slik at vann dreneres via selvdreneringer. Heller den forover kan du risikere at regn og smeltevann renner ned i motorrommet og inn i båten.

Krybber og støtter

– Vi benytter oss av bare faste krybber for å sove godt om natten, forteller Erik Welin-Larsen.

Han mener at krybber gir en best støtte for båten under vinterlagring, og at de gjør det tryggere å la båten stå med masten oppe. Krybber er heller ikke like kresne på underlaget. Eksperten velger å la masten stå spent, slik som om sommeren.

– Om riggen slakkes vil den bevege seg mer i vinterstormene, og sjansene for riggskader vil øke, mener eksperten.

– Når det brukes støtter er det viktig at disse også plasseres der skroget er sterk, slik som ved skott, mener eksperten. Moderne båter kan ha et så mykt skrog at det kan gi etter om en støtte settes på et ugunstig sted. Støttene må også stå på stabil grunn, slik at de ikke gir etter. Og det er en god idé å etterstramme støttene i løpet av vinteren.

– Det fleste bruker støtter fordi det er mer lettvint. Vi må demontere krybbene om våren for å stable dem, og det gir litt mer arbeid, mener Welin-Larsen.

På moderne seilbåter med bred hekk bruker de støtter i under hekken tillegg til krybben.

Tildekking

Når båten er trygt plassert på opplagsstøttene, må den dekkes til. Per Kristiansen dekker til et stort antall båter før vintersesongen, og også på dette området har han noen gode råd.

– Det finnes ferdige opplagsstativer i handelen med rekkefester, men man kan også lage et selv. Hovedsaken er at du ikke kun har en drager på midten, men at presenningen også har støtte fra «mønet» og ned til dollbordet slik at det ikke blir lommer i presenningen som vann og snø kan samle seg i. Og så er det vesentlig at «takstolene» er tilstrekkelig festet både til «mønet» og i rekkestøttene, ifølge Kristiansen.

En presenning skaper et stort vindfang, så om båten står på et vindutsatt sted bør stativet være lavt. Står båten et sted med mindre vind, og mye sne, kan den være høy, slik at sneen ruller av presenningen.

– Vi setter stativet rett over bommen, og lar presenningen henge over rekka, men så er det ikke så mye snø i Fredrikstd heller, sier Welin-Larsen. Han mener det er viktig å få presenningen stram, men fleksibel, slik at den gir litt etter i vindkast og reduserer den statiske belastningen.

Tung presenning

– Jeg ser at enkelte bruker letter presenninger, men det har jeg dårlig erfaring med. Her foretrekker vi å bruke tyngre presenninger som vil ligge mye bedre i vinden. Hvis du googler «tung presenning» finner du mange varianter, er Pers råd.

– Videre mener jeg at man bør unngå en delt presenning. Har man en skjøt, så er risikoen større for at vinden får tak og presenningen blir revet av i vinden, forklarer Per.

– Ikke fest presenningen i opplagsmateriellet, det vil si bukkene, men «sy» presenningen fast fra side til side under båten. Fester du presenningen i bukkene, kan du risikere at de beveger seg i sterk vind. Husk å stramme godt opp.

– Noen bruker også kanner som holder presenningen stram. Jeg er ingen tilhenger av kanner fordi de ofte flagrer i vinden. Skal man likevel bruke kanner, må man sørge for at man bruker tilstrekkelig mange og at de er tunge nok. Det kan være en fordel å ha en skvett frostvæske i vannet slik at man unngår at det blir en hard isklump i kanna som slår i skrogsiden.

Lufting

– Vi tar alltid av seil og tømmer båten for tekstiler for å unngå fuktskader, sier Welin-Larsen.

– Dette oppbeveres tørt innendørs. Det er mulig å bruke luftavfukter, men det har vært noen kjedelige tilfeller av brann med slike, og vi vil derfor unngå dette, sier eksperten.

– Når teltet er på plass, er det ett viktig punkt til slutt, påpeker Kristiansen.

– Sørg for lufting, ellers blir det jordslag inne i båten. Presenningen må ha en luftåpning i hver ende som sørger for gjennomstrømning. Lufta må kunne strømme gjennom, men du bør samtidig påse at vinden ikke får tak slik at det blir for mye løft i presenningen. Sørg for å fortøye presenningen godt i begge ender slik at den ikke flagrer, avslutter Per Kristiansen.