Sommerferietur uten søvn

Jeg har seilt Bohusracet, som er min første shorthand-regatta. Her er litt om mine opplevelser, forventninger og erfaringer.

Publisert

Jeg var heldig å få låne en HP 1030 for å seile Bohusracet, en shorthand regatta som har blitt voldsomt populært. Det er ikke rart, for konseptet fungerer meget godt. I år var det 164 båter på meldt, noe som er rekord. Regattaen startet som en langt og slitsomt shorthandrace for den lokale seilforeningen i Uddersvalla hvor arrangøren skjøt startskuddet, og hoppet i båten og seilte av gårde.

Langt ned på listen

Resultatmessig var det lite å skrive hjem om, men allikevel er jeg fornøyd med innsatsen. Vi ble syv i klassen, og 46 sammenlagt. Men vi kom i mål med masse erfaring. Flotte opplevelser og uten å ødelegge noe utstyr. Dårlig resultat kom verken av båt eller dårlig seiling.

Vi seilte over 180 n mil på 30 timer og 28 minutter. Vi opplevde to solnedganger og det beste av bohuslän. Jeg var nervøs før start, og når jeg parkerte bilen gledet jeg meg til å se den igjen. Når jeg var tilbake til bilen, syns jeg det var svært synd, for jeg skulle gjerne vært der ute igjen, og håper å få seilt til neste år.

Bra båt

Mye fungerte og noe fungerte ikke. Seilingen ga inspirasjon til å seile igjen til neste år. HP 1030 er en ypperlig båt for formålet. Etter å kommet på land og så flåten av seilbåter på brygga, så var det faktisk ikke en eneste annen jeg heller ville seilt om bord i. HP 1030 er lett å håndtere, og så rask at du aldri stopper opp. Den andre HP 1030 som startet ble nummer tre over all, så det viser at båten har det som skal til. Som Anne og Arild Heldal som vant overall i en Hanson 31, også en lett og rask seilbåt, var mannskapet på HP 1030 kone og mann.

På helene før start

Meningen var at jeg skulle seile båten under Skagen Race for å lære den bedre å kjenne. Båten skulle også seile Watski TwoStar med andre, noe som ville fintune den mot shorthandseiling. Til det var ikke båten ferdig. Faktisk ble fokka heist for første gang etter at 10 minutteren hadde gått. Da viste det seg at revelinen også var for kort. I timene før start hadde båten vært på land for vask under bunn, vi hadde montert sikkerhetsutsyr, forsøkt å fikset rulleforstaget, montert 12 volts uttak for lading av iPad, byttet forbruksbatteri, etter at lading ikke nyttet, montert autopilot. Hans Petterson, mannen bak HP 1030 og en dyktig kar fra verftet gjorde det meste av jobben. Stresset førte til at min bror og mitt mannskap fikk migreneanfall, og måtte vekk for å slappe av. Tabletter hjalp. Håkon skulle slippe å jobbe, bare å holde rorpinnen. Vi var enige om å forsøke å gjennomføre. Jeg seilte soloseilas med Håkon som autopilot.

Tapte starten

Vi fikk ikke den plassen vi ønsket rett før start, og ble presset av en stor 50-foter. Vi tapte starten og hadde bare noen få båter bak oss. Vi tok kjapt igjen vårt første mål, en Elan 350 kun på båtfart. Etter broen i Uddevalla fikk vi stikk i skjøtet og hentet inn en etter en båt. Vi forsøkte å heise gennaker i et vindskift, men det varte kun minutter, og før seilet stod skikkelig, måtte vi berge og sette fokka. Hadde vi hatt forseil på rulle og gennaker på strømpe hadde vi vunnet mye.

Sjakkel i dekk

I alt kaoset skjedde alle seileres mareritt. En sjakkelbolt falt ned på dekk fra masten. Vi sendte bilde til Hans Petterson, og han mente at den stående riggen ikke hadde en slik bolt. Vi seilte forsiktig videre. Da vi pakket seilet etter mål oppdaget vi at bolten var fra sjakkelen som holder toppen av storseilet inn til mastevognen. Denne er satt på slik at det er lettere å pakke seilet med firkantopp.

Til Hetteberget

Vi gjorde feilslag, hadde ikke god nok fart på kryssen til Stenungsund hvor starten av Tjörn Runt går. Jeg var med på Tjörn Rundt i fjor, og det var deilig å seile i farva jeg kjente. Etter broa falt vi ned med gennaker og seilte lengre øst en våre konkurrenter. Dette tjente vi på. Solen gikk ned over Åstol. Vi seilte også inn mellom steinene på vestsiden av Marstrand og vant mye. Allikevel hadde vi tapt en time i forhold til den andre HP 1030 som seilte. Denne hadde startet en time før, og rundet to timer før, fordi vi med siste start hadde mindre vind ut fra start.

Blafrende underlik

Fokka som aldri hadde vært brukt før viste seg å ikke være optimal. Underliket blafret enormt, noe som forplantet seg i hele forseilet, og som også påvirket storseilet. Seilet hadde vært sydd om dagene før, og jeg tror nok en eller annen som ikke var helt som den skulle være. Seilet har også myke spiler for rulle. Vi tapet på en slik spile på underliket og det hjalp mye.

Kryss og søvn

Neste runding var Fjällbacka ca 30 nm nord. Det var midnatt med frisk vind fra nord som økte. Vi krysset mot 40-50 fotere med samme LYStall som oss. Vi slet med høyde og fart i forhold til X-412 og Luffe 4004, men hadde en First 35, Luffe 40 og Dehler 39 som vi knivet med. Vinden skulle dreie mot nord øst, så vi var redde for å gå for langt ut for å tape på dreiningen, men passet på å heller ikke gå for langt inn. Her burde vi ha hatt instrumenter som viste strømmen, men vi fik noen gode slag på et par vindskift. Kryss i åpent hav er enkelt, så Håkon fikk gå under dekk for å hvile. Vi hadde planlagt at han kunne sove en time, men han sov nesten to. Han kom opp på dekk som en ny mann, og migrenen var vekk. Vi holdt stå kurs, og han anbefalte meg å ta litt hvile, og jeg fikk også to timer. Det tror jeg var en riktig vurdering. Vi tapte kanskje noen meter i slagene med en i cockpiten, og båten burde hatt et le-brett, slik at vi kunne sover til lo.

Riktig spor

Vi hadde ikke elektronikk om bord. Vi hadde en ProStarter fra Velocitek. Hadde vi hatt bedre tid før start skulle vi brukt denne for å beregne linja, men det gikk ikke, men den lille boksen på batteri ga oss fart og kurs. I tillegg hadde vi iPad, som fungerte supert for denne typen seiling. Det gjorde at vi slo helt riktig og seilte rett inn i innseilingen inn mot Fjällbacka og tok mange båter. Fra fjällbacka seilte vi på styrbord halser hele veien ut i havet, og holdt kursen i flere timer. Vi rotet litt da vi nærmet oss Koster. Vi fikk motstrøm og forsøkte å ligge i le av Koster, men båtene inn mot fastlandet tjente på det. Vi fulgte etter dem opp mot Strømstad og var enda frekkere mellom steinene. Stolte helt på iPaden.

Mot Hvaler

Etter runding i Strømstad satte vi gennaker for noen hunder meter. Vi rotet med settingen, og verken tjente eller tapte på jobben. Hadde vi bare hatt en strømpe. Vi burde tatt et rev i storseilet opp mot Tresteinene utenfor Hvaler, men revelina var for kort, noe som ville ha gjort at vi ville tapt mye på å sette revet, for mye for at det skulle vært lønnsomt.

Opp med gennaker

Da vi rundet Trestenene skulle vi høste alt vi hadde sådd. 34-foteren har 1,32 i lys på grunn av medvindsegenskapene, ikke kryss. Vi rundet rett bak First 35 som vi hadde fulgt helt fra Marstrand. Han hadde 1,30 i lys. Det blåste frisk, ca 10 m/s. I starten var det for skarpt for gennakeren, og når vi heiste valgte vi den lille som har en veldig bredt spor. Firsten fulgte rumbline, mens vi la inn to jibber gjennom kosterfjorden. Sammen plukket vi båt etter båt. Han var rett foran oss ved runding av Ulsholmen, min favoritthavn i hele Bohuslänkysten. I min drømmehavn lå det bare en seilbåt, tross for helg og fint vær.

Les om Ulsholmen her

Vi kjører

Etter Ulsholmen dreiet vinden mot øst, og vi fikk en skapere vinkel. Vi lå mellom 9 og 12 knop og plante forbi alle. Også Firsten forsvant bak. Vinden løyet, og farten falt ned til 4-5 knop. Firsten kom nærmere.

Startet motoren

Mens den andre HP 1030 som vant klart sin klasse og ble tre over all ikke hadde tatt med den store gennakeren og fikk derfor et LYStall under 1,30, kunne vi nå endelig få glede av hva vi hadde betalt for hele veien. Vi byttet gennaker, og med det enorme seilte sa vi farvell til Firsten og alle båtene rundt oss. Vi hadde håpet å komme i må før midnatt, nå så vi at vi kunne komme inn før det ble mørkt. Farten økte til 7-9 knop, og vi holdt nok dobbel fart av båtene rundt oss. Også First 35 forsvant bak horisonten.

Å heise denne gennakeren føltes nesten som juks. Nærmest som å starte motoren i regattaen og kunne fullføre uten å bli disket.

Frister til gjentakelse

Det var 31 båter som brøt i år. Det var ingen materielle ulykker eller skader. Båter som brøt gjorde det fordi mannskapet var trøtte, eller sjøsyke. Jeg sitter igjen med fantastiske opplevelser og erfaringer. Vi kunne nok hevet oss noen plasser om vi hadde unngått noen veivalg, og hadde lært båten å kjenne tidligere, men det ville ikke vært mange plasser opp.

Det beste med Bohusracet er at det gir så mange muligheter for å avansere. Du har aldri tapt, og må aldri heller gi opp. Størst muligheter for de store slagene er når det er lett vind, og når vinden dreier. Når noen båter seiler fem knop og andre to knop blir avstandene store.

Navigerte med iPad

Vi hadde lagt opp veipunkter på iPaden i god tid på forhånd. Vi hadde gått gjennom banen stein for stein. Dette gjentok vi med Hans Petterssson med lokale kunnskaper. Det var lurt.

Det ble mer havseilas, og mindre tid mellom steinene enn jeg hadde forventet.

Vi fikk bra flyt i båten. Vi hadde riktige klær, og greit med mat. Vi holdt trykket helt til siste stein. At vi hadde sovet ga oss et psykologisk overtak. Vi følte oss uthvilte, og bare minutters søvn gjør underverker. Men vi skulle ha startet uten den store spinnakeren. Da ville vi seilt i en klasse hvor båten ville passet bedre. Da hadde vi også kommet oss ut av fjorden før det ble stille.

Satse på flaks eller kunnskap

Det er litt synd at det er fem timers spredning mellom startene. Det gjør at sammenlagtsresultatet raskt kan bli en tilfeldighet, men det gir også et nytt spenningsmoment, slik at alle kan vinne.

Vi ville klart oss bedre om vi hadde valgt å seile uten stor gennaker, og seilt i klasse sammen med båter av samme størrelse, særlig i år hvor det var for det meste kryss. Men en stor gennaker gir båten unike egenskaper, som gjør at selv urutinerte seilere som oss kunne vunnet på flaks. Det hadde vi ikke i år, men kanskje til neste år?