Regatta er mer enn racing
Regatta er langt mer enn resultater. For «Psycho» er det minnene mellom slagene like viktige – fra do-havari og pølsefest, til magiske naturopplevelser og karaoke på dekk.
Publisert
Oslofjorden byr mer enn nok magi hvis du bare løfter blikket fra kartplotteren. Vi har opplevd niser som leker i vannet foran båten og sel som nysgjerrig stikker hodet opp for å inspisere skroget.
Vi har faktisk utviklet en helt egen teori: Ser vi et «dyr» før start, betyr det lykke. Måker teller selvsagt ikke, men ser vi en nise, bryter jubelen løs. Da vinner vi! (Vi er ikke overtroiske, altså …). Og skulle motoren takke for seg i høstmørket, slik den gjorde i fjor, blir frustrasjonen fort glemt når himmelen plutselig flammer opp i nydelig grønt nordlys mens vi står der med verktøyet i hånda.
Moro med mannskapet
Livet om bord i en Sinergia 40 med ti personer er ikke alltid så glamorøst. Vi ler fortsatt så vi rister av episoden under Skagen Race da dassen rett og slett valgte å løsne midt i de verste bølgene. Dette resulterte i at opptil flere seilere på brygga i Skagen prøvde å hjelpe til. De sto på hender og knær inne på badet for å se om de hadde en løsning. Det er ikke så verst det når konkurrentene har hodet oppi dassen din (takk for hjelpen altså).
Etter Skagen Race var fullført, var alle utslitte. Det var vått ombord, seil over alt, så vi måtte prioritere de viktigste gjøremålene. Det ble derfor først kjøpt inn en kasse med øl, og deretter sovnet mesteparten av mannskapet på brygga (hvor flere pådro seg flis). Det ble en overraskelse til de to siste som våknet og fant ut at de andre hadde gått inn i båten og etterlatt seg tomgodset utover. Spesielt flaut kanskje å våkne opp til turister som tok bilder av synet.
På vei hjem innså vi i tillegg at vi hadde glemt dopapir og det eneste vi hadde ombord av drikke var alkoholrester fra dagen før. Dette førte til det vi kan kalle «nesten-kritiske-tilstander» når mannskapet sto der tørste og dotrengte dagen etter en gøy kveld på byen i Skagen. En stor takk til «Masito» som reddet oss med en dorull ved ankomst på Koster!
Siden vi er en båt på budsjett, er hotell sjelden et tema. Vi sover der det er plass. Forpiggen har på mystisk vis blitt døpt om til «jentepiggen». Vi gutta mistenker at det har noe med ryddighet, lukt og behovet for en pause fra oss å gjøre.
– Det er 100 prosent riktig teori, med overveiende vekt på lukt, sier Ragna Oline Nordland Lindhagen.
Stort sett sover alle tre jentene i piggen etter lengre helgeregattaer. Resten av gutta blir fordelt utover der det er plass. Under en helgeregatta ble blant annet Sindre Bakke nesten tråkket på fordi han hadde krøllet seg opp i soveposen oppå et seil ved trappa, og ingen så at han var der.
Mat, mat og mer mat
«Psycho» er en voksen dame som blir seilt hardt, og det betyr mye vedlikehold. Men mekkedager er ikke bare arbeid – her blir også laget sveiset sammen. Det er noe helt eget ved å sitte en hel gjeng på dekk, dekket av bunnstoff og glassfiberstøv, mens vi dytter i oss rullekebab og diskuterer hvem som gjorde sesongens dummeste tabbe. Og en liten advarsel til nabobåtene når vi spyler dekk: det starter alltid med uskyldig spyling av dekk, men ender ofte i full vannkrig.
Etter en tøff regatta er god mat livsviktig. Vi har mange gode matminner, som da vi satt på Koster etter å ha seilt Skagen Race med taco i hånda, i halvveis kaos, i solnedgangen. Etter en dårlig plassering på en langsom Hollænderseilas, var alt vi kunne snakke om den pizzaen vi skulle ha når vi kom til brygga. Det ble fire pizzaer, og kvelden endte med god stemning på tross av resultatene.
Men vi må ikke glemme snacksen underveis i en lang regatta. Når det plutselig kommer en sjokolade ut av et vindu, da må man være rask før hele pakken er tom. Eller under Nesodden Høstcup hvor AP var heist, vannet var speilblankt, og de begynte å kjøre rundt med vafler og brus. Da var «Psycho» en storkunde hos regattaarrangørene.
God stemning er ekstremt viktig!
Bak ethvert raskt skrog trengs det en sosial motor, og om bord på «Psycho» er det Julie Sæthern Arvesen som holder turtallet oppe. Som vår offisielle «god-stemningsansvarlig» sørger hun for at stemningen er på topp, uansett om vi seiler eller ligger i vindstille.
Hun planlegger de sosiale samlingene som limer teamet sammen, og hun sparer ikke på kruttet. Et av høydepunktene fra 2025 var da hun dro frem en bærbar karaokemikrofon under Hollænderseilasen. Mikrofonen fikk kjørt seg skikkelig, både som underholdning på transportetappene og som selve midtpunktet under aftersailen. Når Julie er i nærheten, er det aldri langt til neste latterkrampe eller allsang!
Gjennom vinteren har båten ligget på vannet og vi har fått seilt en del! Vi har også holdt varmen med felles badstue-besøk og bading i Oslo, tur til Norefjell og julebord. Vi møtes også jevnlig på Sailors Lounge og klubbkvelder gjennom vinteren, mens vi venter på at isen skal smelte.
Aftersail: "Vi er normale!"
Hos «Psycho» har vi en viktig regel: Det er påbudt med ankerdram etter endt seilas (selvfølgelig med alkoholfrie alternativer tilgjengelig). Etter mange timer med adrenalin er det deilig å lande sammen. Vi er også glade i å ha besøk! Vi ønsker andre seilere velkommen om bord til oss, og vi elsker å bli kjent med nye folk på brygga!
Og skulle du høre noen som synger av full hals: «Vi er normale, vi er normale!» midt i et vindstille felt eller litt utpå kvelden etter endt seilas, så vet du hvem det er. Vi på «Psycho» elsker racing og har som mål å bli best, men vi koser oss også med alle opplevelsene som følger med racingen gjennom sesongen.
Vi ses på fjorden eller på brygga i 2026. Kom gjerne innom for en prat og en pølse!
Mer fra Psycho:
