Postkort fra «Dus»
«Better safe than sorry»
Værfast på Tunø i lunefulle lavtrykk. Bli med inn i et seilers sinn i en avgjørelse om å ikke kaste loss.
Været har vært merkelig i år. På vei sørover nøt jeg godt av nordavinden. Ved Anholt droppet jeg Bornholm og valgte å gå inn mot Jylland. Derfra ville det vel være enkelt å komme hjem igjen, tenkte jeg. Vind fra vest eller sør var alt jeg trengte for effektiv krysning av Kattegatt og retur langs svenskekysten. Medstrøm er garantert når en går nordover. Ifølge Dansk Meterologisk Institutt (DMI), er “den hyppigste vindretning fra omkring vest, hvor ca. 30-40 prosent av alle vinder kommer fra”. Men været er altså ikke helt normalt denne sommeren.
Små variasjoner, store utslag
“Efterårsaktig”, er et ord jeg stadig hører på bryggene. Høstaktig på norsk. Ser en på værmeldingen kommer lavtrykk etter lavtrykk til å prege værbilde i Norden fremover. men det er ikke typiske store vinterlavtrykk, men heller små intense sommerlavtrykk, som også har torden. De er fiklete, vanskelige å forutse. Bare ta en titt på er farevarselet for "lavtrykk de jour":
– Et lite, men intenst lavtrykk beveger seg ned over Danmark i løpet av søndagen. Med seg bringer det både regn, byger og torden. Især i et belte ned gjennom det sentrale Danmark er det risiko for betydelige nedbørsmengder, skriver DMI.
Men så kommer det interresante. DMI fortsetter:
– Lavtrykkets nøyaktige bane gjennom Danmark blir avgjørende. Flytter lavtrykkets sentrum seg bare omkring 50 km mot øst eller vest i forhold til den nåværende prognosen, kan de kraftigste nedbørsfeltene tilsvarende flytte seg lenger inn over henholdsvis Østsjælland eller Østjylland og en større del av Fyn. En forskyvning på 50 km kan kanskje høres mye ut, men i meteorologisk sammenheng er det en ganske liten forskjell når man forsøker å beskrive atmosfærens utvikling.
Gårsdagens avgjørelse om å bli
I dette litt underlige værbilde, hvor små intense sommerlavtrykk regjerer, prøver jeg altså å seile. Og jeg gjør så solo, i en liten båt. Noen ganger, som i går, er det vanskelig å treffe en beslutning på om man skal kaste loss eller ikke. Har en mannskap ombord kan man bli enige i samråd. Ta risikoen sammen. Alene står man, vel, alene om det.
Også er det dette med marginer, som i dagens lunefulle og skiftende værbilde er vanskelig å oppdrive. Som DMI skriver kan små endringer ha store utslag.
I går ønsket jeg å seile 35 nautiske mil mot nordøst, fra Tunø til Grenaa. På Yr sto det at det store deler av dagen var meldt vestavind, syv meter per sekund med 11 i kastene. Dette ville så dreie til nord og øke i styrke. Ut ifra Yr ville en kanskje tenkt at det er en flott dag å seile på. Men så går man på værkartet og zoomer litt ut. Oj, utenfor vestkysten av Jylland blåser det 50 knop i kastene. Bremser flate Danmark virkelig så mye vind? Og det lavtrykket, hvis det flytter seg litt før modellene tilsier, vil ikke vinden da slå inn som nordavind? Og i strømmen som går fra sør, vil det ikke da bli kaos utpå der? Plan B havner er det heller ingen av.
Når jeg spaserte rundt på morgenen og så båter gå ut gnagde disse tankene i meg. Skyene var illevarslende, barometeret hadde falt. Visste de noe ikke jeg visste? Jeg har aldri likt følelsen av av å bli i havn mens andre kaster loss.
Andres syn
I en tale til avgangsstudenter ga oljefondsjef Nicolai Tangen ett råd. Ikke et råd som studentene kanskje hadde forventet. Råd som jobb hardt eller kjøp krypto eller gudene vet. Nei han sa følgende: – Talk to people.
Dette prinsippet er noe jeg praktiserer i dag. Og det funker, spesielt i situasjonen som soloseiler. Ved å teste ens egne tanker og idéer opp mot andres syn har jeg funnet at det er enklere å treffe gode beslutninger. Så nabobåter, kolleger hjemme, de på brygga, jeg prater med dem. Om været, ruten, fine steder. Noen ganger ender jeg opp med å hjelpe dem, andre ganger hjelper de meg, uten at de selv kanskje er klar over det. I går var spørsmålet været. Jeg pratet med en erfaren dansk seiler fra Aarhus, en som kjenner farvannet, og én der hjemme. Jeg synes det så litt på kanten ut, og fra begge hold fikk jeg samme beskjed: – Ikke dra utpå.
Rettidig omhu
Ved siden av Tangens sitat har andre sitater blitt ved meg. Som dette fra Hr. Møller, tidligere sjef i Mærsk. Hans store motto var: – Rettidig omhu.
Altså praktiskere omhu i det øyeblikket handlingen blir gjort. Være litt forutseende, slik at det blir riktig første gang. sørge for at en ikke hopper ut med feil fot, for så å måtte redde seg inn igjen.
Det er lettere å bevare båt og mannskap for å seile en annen dag, enn å risikere å ødelegge noe bare for å tjene noen mil i et lite værvindu.
Mens jeg spaserte på bryggene i det dualistiske spørsmålet bli eller dra, tittet på sjøen og båtene og hvor mange rev de satte. Med et par tusen faktorer strømmende gjennom hodet, prøvde jeg å få kontakt med intuisjonen min. Svaret kom:
– Better safe than sorry.
Les flere postkort:
-
Ved Tunø tørner vi om
Etter en tid i Danmarks hjerte er jeg tilfreds. Herfra går ferden hjemover, om bare vinden kan vende tilbake til normalen.
-
Seilas til hjerte av Danmark
Det har gått to uker siden jeg kastet loss. I havn er det nå ingen nordmenn å se. Jeg har valgt å gå vest, inn i det ukjente.
-
Beachlife og bjergbestigning på Anholt
– Når været er dårlig så kan du ikke dra og når været er bra så vil du ikke dra. Slik beskrives Anholt. Nå skjønner jeg hva som menes, og vinden, den har forsvunnet. Så da er jeg her da, men likevel, jeg kan jo ikke gro fast? Heldigvis har veien videre blitt mer klar for meg.
-
Suser avgårde solo: – Er du klar over hvor heldig du er?
Planen om Bornholm ble lagt på is etter en tøff tur over Skagerrak. Alene ombord i «Dus» fant jeg tilbake til lave skuldre, ekte seilglede og en uventet påminnelse på brygga om hvor luksuriøst det faktisk er å eie sin egen tid og kurs.
-
Erfaringen fra Skagerrak får meg til å revurdere planene
Med vind fra nord, strøm fra sør og øst og dønninger fra vest ble krysningen av Skagerrak en humpete affære – krydret med litt frykt for å synke, antydning til sjøsyke og en bom i hodet. Erfaringene med «Dus» i åpent hav gir grobunn for spørsmålet: Er Bornholm egentlig en god idé?
-
Nå kan du bli med «Dus» til Bornholm – episode 1 er ute
Hvordan er det egentlig å legge ut på langtur i en 43 år gammel Albin Cirrus? Nå kan du bli med om bord. Første episode i videoserien «Postkort fra Dus» er publisert.
-
Mannskapet finner rytmen
Dus har kastet loss fra Oslo med kurs Bornholm. Allerede har vi opplevd minner for livet.
-
Følg med for postkort fra «Dus»
I sommer skal jeg forsøke å seile fra Oslo til Bornholm med Albin Cirrus «Dus». Jeg skriver forsøke, for jeg skal jo seile, og det i en båt fra 1983.
-
Ich bin ein Bornholmer
Å komme inn til Bornholm fra havet, ikke bare sitte på land og se ut – det er drømmen.