Kommentar
Kraken Yachts utnytter Oyster-havari
Kommentar: Kraken Yachts bygger seilbåter som en tank, hevder at alle moderne seilbåter er dårlige, og får med seg en journalist fra Yachting Monthly på markedsføringsstuntet.
Annonse
Om du er en av dem som synes det meste var bedre før, vil du elske Kraken Yachts. Dette er båter konstruert på samme måte som Hallberg-Rassy på 70-tallet: Kjølen er en del av skroget, og roret henger på et solid skegg som gir en god beskyttelse i forkant.
Forrige fredag seilte en Oyster 825 på grunn under en regatta i Australia. Ballasten på kjølen var boltet fast i skroget og falt av etter grunnstøtingen. Boltene rev opp et hull i skroget, slik at båten tok inn store mengder vann og sank. Heldigvis ble de ti om bord reddet. I en YouTube-video hevder grunnleggeren av Kraken Yachts at en slik hendelse aldri ville skjedd med en Kraken, og forsøker å skremme seilere til å tro at alle andre båter er livsfarlige.
Hva som ville skjedd om en Kraken gikk på et stein i 12 knop for spinnaker er det ingen som vet. Det er umulig å bygge en båt som vil tåle alt.
Fant ikke drømmebåten
Annonse
Mannen bak Kraken Yachts, Dick Beaumont, er en erfaren langturseiler. Da han ønsket å kjøpe sin ideelle båt, fant han den ikke lenger på markedet. Løsningen ble å kontakte Kevin Dibley, en båtkonstruktør fra New Zealand, for å utvikle den perfekte langturseileren. Båten ble bygget i Asia og ble den første Kraken. Interessen for konseptet var så stor at Beaumont bestemte seg for å sette den i produksjon – først i Tyrkia, nå i Polen. SEILmagasinet testet Kraken 58 i Spania i fjor, en test du kan lese i SEILmagasinet nummer 6, som kommer ut i november.
DISKUSJON: Petter Mowinckel har laget en balansert fremstilling av ulike skoler.
To filosofier
Peter Mowinckel har nettopp sluppet en interessant video som handler om ulike designfilosofier: den konservative, som han kaller den «amerikanske», og den progressive, som han kaller den «franske». Kraken Yachts tilhører den amerikanske skolen, en filosofi som er i ferd med å forsvinne. Mowinckel trekker frem verft som Hallberg-Rassy og Amel, som tidligere bygde båter etter den amerikanske modellen, men som i dag har beveget seg mer mot den franske. Mange av de verftene som holdt fast ved den opprinnelige, amerikanske filosofien, er i dag borte. Du kan imidlertid se eksempler på denne båttypen i Golden Globe Race, blant annet Hans Christian 34.
Mange konservative mener at en Colin Archer er den ypperste konstruksjonen for havseilere – tunge og solide. Tilhengere av den franske skolen mener derav at lav vekt reduserer krefter og gir økt fart, og at høyere fart gir bedre mulighet til å seile unna dårlig vær.
Annonse
BOMBASTISK: Kraken Yachts utnytter en kjedelig episode for å fremme verftets egenskaper helt ensidig.
Dårlig journalistikk
Mens Yachting Monthly-journalisten Dick Durham nikker samtykkende til alle Krakens argumenter, gjør båtkonstruktør Peter Mowinckel en grundigere jobb ved å snakke med en kilde som har erfaring med begge filosofier. Han intervjuer Bjørn Børresen, en mann som har vært på langtur med en Pogo 12.50 (typisk fransk filosofi) og som i dag seiler en Hallberg-Rassy 43 (en tyngre båt som lener seg mer mot den amerikanske skolen).
Det er oppsiktsvekkende at en journalist stiller i en Yachting Monthly t-skjorte i en reklamevideo på en båtprodusents youtube-kanal. Kraken Yachts skryter av at de ikke bruker penger på reklame i seilblader eller på utstillinger, men kjøper tydeligvis journalister.
Krevende å seile
Jeg fikk to runder med Kraken 58 under testseilingen i oktober 2025. Det var en bonusrunde fordi båten jeg egentlig skulle seile, en CNB 62 som er en søsterbåt til norske «Ender Pearl», ikke kom seg ut fra havna på grunn av doble ror. Skipperen var engstelig for at le-ror som stakk ut til siden, ville henge seg fast i moringlinen til nabobåten i den kraftige sidevinden. Kraken 58, som har ett enkelt ror, hadde ikke dette problemet. Det viser en fordel med ett ror klart og tydelig.
Det var mye folk om bord. Dick Beaumont hadde fått med seg fire profesjonelle seilere for å håndtere båten. På første runde slapp jeg knapt til; Beaumont pratet i ett sett, og før jeg fikk sett ordentlig på båten, var turen nesten over. Det jeg fikk med meg, var at Kraken må reves tidlig. Selv med fire proffe seilere om bord gikk ikke tilleggingen knirkefritt – vi dultet hardt borti nabobåten. Et ror med et dypt skegg har åpenbart ikke bare fordeler.
Strengere krav til sikkerhet
Dick Beaumont mener at CE-kravene ikke er strenge nok, og at mange båter som er godkjent for kategori A, ikke egner seg for havseilas. Jeg er enig med Kraken-gründeren i at vi gjerne skulle hatt en enda strengere kategori, men jeg mener ikke at en innstøpt kjøl og et ror med skegg gjør en båt nevneverdig bedre.
Til gjengjeld mener jeg at vanntette skott burde være et krav. Ett vanntett skott foran styresystemet ville sikret at en rorstamme som knekker, ikke fører til at båten synker – slik vi så med en Arcona i Stillehavet for noen år siden, eller med båter som har sunket etter spekkhoggerangrep. Det bør også være et vanntett skott i baugen, særlig på båter med baugpropell. Det har vært en del uhell der baugpropeller har løsnet, med påfølgende vanninntak og synking.
Jeg er også bekymret for båter med store skrogvinduer. Jeg har sett et slikt vindu bli knust mot en bryggekant i Anholt, og vi har også sett eksempler på vinduer som har falt ut under Skagen Race, noe som resulterte i mye vann under dekk. For å bli godkjent for havseilas, burde det etter min mening vært et krav om en solid stormluke eller en effektiv metode for å tette et knust vindu til havs.
Vokst opp med «Seilas»' ideelle turseiler
Peter Mowinckel trekker frem SEILAS' gamle «ideelle turseiler» i sin video – en båt jeg selv er vokst opp i. Den hadde sine gode sider og var moderne for sin tid, men den var langt fra ideell. Et av problemene var at den ble for tung. Den var også litt veik, noe som førte til at vi la på 500 kilo ekstra i kjølen i form av en bulb konstruert av Birger Kullmann. Jeg laget selv pluggen som ble brukt til å støpe blyklumpen som ble skrudd fast på kjølen.
SEILAS' ideelle turseiler, «Undine», var 35 fot (10,7 meter) lang, en størrelse jeg mener er veldig god. I dag seiler jeg en X-362 Sport som er akkurat like lang og omtrent like bred, men tre tonn lettere. Min «Xoco» er langt enklere å håndtere og føles som en mindre båt å seile, til tross for at den har mer seilareal. Riggen trimmes mye enklere, og med en X-362 er det faktisk blitt gøy å krysse.
Jeg mener en god båt skal prestere under alle forhold. Med «Xoco» seiler jeg fort i lett luft, og med to rev om bord klarer jeg meg storartet i kuling. «Undine» var derimot helt død i lett vind og måtte reves tidlig. Vi hadde et indre forstag med kutterseil for hardt vær, men oppnådde aldri særlig god høyde med det seilet.
«Xoco» er også fantastisk på lens i mye vind. Skroget slipper vannet, og surfer på en helt annen måte enn hva «Undine gjorde». Eneste minuset med X-362 er et baugbølgen kommer inn i cockpiten når farten er over 15 knop.
Moderne båter er tryggere
På 70-tallet måtte mannskapet frem på dekk for å bytte til et mindre forseil i kuling – en risikosport. I dag går vi frem på fordekket i lett vind for å sette en Code 0, noe som er langt tryggere.
Kraken Yacht opplevde jeg som en svært tung seilturseiler; en båt verftet motbeviste påstanden om at egner seg for et par på langtur. Den briljerte ikke på kryss, og den måtte reves langt tidligst av alle båtene vi testet samtidig.
Foretrekker en Class 40
Om en uke starter Golden Globe Race, en soloseilas jorden rundt med klassisk konstruksjon og eldre hjelpemidler. Forrige Golden Globe Race endte med at bare tre båter fullførte, til tross for at de er bygget etter den trygge, «amerikanske» filosofien. Personlig ville jeg følt meg langt tryggere i en moderne Class 40 på en slik langtur – en båt som faktisk er konstruert for å bli hardt presset over lange havstrekk av én enkelt person.
At kjøler kan falle av, er selvsagt skremmende, men heldigvis skjer det sjelden. Det er heldigvis heller ikke daglig kost å grunnstøte langt til havs.
De fleste ulykker for langturseilere skjer faktisk i land, ikke på åpen sjø. De få gangene det går galt på havet, handler det som regel om mann over bord. Skal man unngå slike situasjoner, er en lett og lettdrevet båt en stor fordel, ettersom mindre krefter i sving gjør hele seilasen tryggere. Det gir også økte muligheter til å unngå uvær.
