Ligg trygt for anker

Det er stas å ligge for anker. Vi ankrer når vi har anledning til det, og ikke har noe påtrengende behov for å komme i land straks. Man føler en slags frihet for anker, man er på en måte fremdeles underveis og fremdeles prisgitt havets luner.

Med andre ord, man har denne pirrende følelsen av usikkerhet og fare som man alltid har - og bør ha - når man ferdes i båt. Havet er en venn, men en lunefull venn, og det er alltid havet som bestemmer omgangstonen.