Brev fra Aksel

Navigatøren på Ericsson 3, Aksel Magdahl vil under Volvo Ocean Race levere sine ukentlige beretninger til Seilas om livet ombord, store og små hendelser. Her er Aksels første brev:

Publisert

Det er tilfredsstillende å få bekreftet at vi hører hjemme på dette nivået. At vi selv med litt uflaks med været har klart å jobbe oss tilbake i ledelsen gjennom kontinuitet og store og små valg underveis. Og ikke bare at vi hører hjemme her, men at vi definitivt er ett av teamene som har markert oss som "contenders" for en topplassering.

Frustrerende

Mindre enn et døgn etter start hadde vi opparbeidet oss en usannsynlig stor ledelse, og ledet med mange timer. Men gjennom Gibraltarstredet, hvor det vanligivs alltid blåser veldig mye, ble det helt vindstille og massiv motstrøm som satte oss bakover. De andre teamene kom bakfra med ny vind og seilte rett forbi oss.

Før Kanarixyene fikk Ericsson 4 og Puma kjempeforhold langs Afrika-kysten mens vi ikke kom med toget der og valgte å forsvare tredjeplassen mot de bak. Vi gjorde et comeback først gjennom å utnytte vindakselerasjonen langs sydøstsiden av Gran Canaria (Maspalomas-stranden for de som har vært der) til det ytterste, og senere gå hardt inn i akselererte vinder langs Afrikakysten og dermed seile forbi E4 og opp pe andreplass igjen. Vi valgte å investere i vest mot et kortsiktig tap, som raskt betalte seg i forhold til Puma som fikk det tøft i vindskyggen fra Kapp Verde øyene.

Og nå er værgudene mot oss igjen. Doldrums (stillebeltet før ekvator) var sjeldent stort og rakk helt nord til Kapp Verde øyene for oss, mens det sakte trekker seg sørover akkurat nok til at det ikke stopper dem bak like mye. Akkurat ne ser det ut som Green Dragons kan komme bakfra og seile forbi hele teten, selv om de ikke har gjort bedre veivalg enn oss foran. Ingen ledelse er sikker i dette racet, spesielt til vi er ute av Doldrums. Men det er alltid viktig å være foran i det øyeblikket været gjør at avstandene mellom båtene øker, og det kan alltid være etter den neste skyen.

Vi hadde en mulighet til å "nagle" Puma i går morges ved å bruke et vindskift til å plassere oss mellom dem og scoring gaten på Fernando de Noronha, men et galt seilvalg en halvtimes tid i de skiftende vindene gjorde at vi kom inn rett bak dem, og de naglet oss isteden.

Vi har hatt få skader på båt og mannskap så langt, men det er alltid småting. I dag mette Eivind stå på feil side og styre i en time mens det ene rattet ble reparert. Og flere av gutta har fett ganske store områder med "rashes", småbetennelser, en reaksjon på å være vet og svett konstant under de vanntette klærne i en uke. Med tanke på at det er to uker igjen av etappen kan de få det ganske ubehagelig etter hvert.

Det har blitt utrolig varmt, nede i båten er det uutholdelig. Vi kom inn i en skikkelig tropisk regnbyge i dag, så alle fikk seg en god dusj. Det hjelper på lukten ombord for et par dager. Men de døde flyvefiskene som gjemmer seg rundt pe båten hjelper definitivt ikke på lukten. Flere av gutta har tatt "direct hits" av flyvefisk som prøver e rømme fra å bli påseilt. En traff Gustavs store brystkasse i går og døde momentant.

Selv har jeg hatt den første dagen hvor jeg har vært skikkelig sliten og kjent søvnbehovet. Gjennom hele den første uken har jeg fått mindre søvn enn jeg trodde var mulig, kanskje en time eller to i døgnet. Det er veldig effektivt å sove lett i 10-30 minutters bolker mellom slagene.

Jeg har investert så mye i forberedelsene til racet, og det er en utrolig mulighet å få seile det. Da vil jeg ikke la en eneste ting være ugjort for at vi skal gjøre det se bra som mulig. Vi får ny værinformasjon hver sjette time, ganske mye informasjon som det tar noen timer å arbeide seg gjennom. Og hver tredje time får vi ny posisjonsrapport med de andres vindforhold og posisjoner, som ogse er veldig viktig informasjon i beslutningsprosessen. Og forholdene endrer seg hele tiden. Det typiske er at det blir mulighet for en liten hvil ca hver 11. time. Men i dag la jeg meg noen timer og lot Anders laste ned været og bearbeide posisjonsrapportene, og var bare diskusjonspartner fra køya - en halv meter fra nav station.

Det er stor spredning i feltet og vanskelig å si hva som vil lønne seg til slutt. Værmodellene stemmer overhodet ikke med virkeligheten i Doldrums, og stygge skyomreder oppstår tilsynelatende fra ingensteds og jager oss langt ut av kurs. Men om to døgn kommer vi ut av Doldrums og det kan være få passeringsmuligheter resten av etappen.

Hilsen til alle Seilas-leserne fra

Aksel Magdahl

Navigatør, Ericsson 3

Om du har spørsmål du gjerne vil stille Aksel, send dem til [email protected] så formidler vi dem gjerne