Tips om båter for shorthanded-seiling

Det er mange som seiler shorthanded og på SEILmagasinets shorthanded-ranking er det nå listet 860 navn. I Norge er nivået i shorthanded-miljøet høyt - og for mange har denne seilingen blitt en kostbar hobby. I Sverige og Danmark er gjerne både nivået og ambisjonene litt mer nøkterne. Båtene er eldre og mindre, men det betyr ikke reduserte sjanser til å vinne regattaer.

Riktig båt for deg avgjøres av hvor du skal seile, hvordan du har tenkt å bruke båten og hvor høyt du sikter å komme på resultatlisten. Du må også velge en båt du har råd til å holde i god stand.

Tur og regatta

De fleste moderne turseilere egner seg for shorthanded-seiling, men ikke alle er like klare for regatta. Egenskaper som er utviklet for å gjøre typisk turseiling enklere gjør også at båtens seilegenskaper svekkes noe. Turseilere kan bare starte motoren om det er lite vind. Det gjør ikke regattaseilere.

For de fleste er bare det å delta i en regatta et mål i seg selv; en erfaring som vil gjøre deg til en tryggere turseiler og som vil gjøre det hyggeligere for alle om bord på seilferien.

Du kan likevel fint stille i shorthanded-regatta med en standard Bavaria. Du kan til og med gjøre det ganske bra om forholdene er gunstige. Du finner likevel ikke standard-utgavene fra Bavaria og Hanse på toppen av rankingen. Typiske turbåter som topper listene er gjerne heftig oppgradert med bedre seil og bedre dekksutstyr. Men dette er utstyr som også gjør båten morsommere på tur og som kan spare deg noen liter diesel i løpet av sesongen.

Selv hadde jeg en TwoStar 36 fra 1986, en sprek og morsom båt jeg kjøpte nærmest som vrak i 2009. Et mål var å seile Bohus, noe jeg fikk gjort fem år senere. Da var båten oppgradert til god stand, også for trygg og effektiv turseiling også.

Den magiske størrelsen

Størrelse betyr mye for både håndtering og lommebok. For shorthanded-seiling er det fordel med en mindre båt. En mindre båt er enklere å utnytte optimalt, mens en stor båt bør seiles trygt og forsiktig. Ta ned spinnakeren i god tid før det blåser opp, ellers kan det bli dyrt.

En turseiler vil gjerne ha en større båt med mer komfort. Den magiske kompromiss-størrelsen ligger rundt 35 fot. Da får du en båt som både kan egne seg for familieturseiling og som ikke er for tung å håndtere. Du har også en turseiler der du kan klare uten ankevinsj og baugpropell. Dette er utstyr hardbarka regattaseilere ikke vil ha fordi en regattabåt bør være så lett som mulig. En fordel med større båt er at alt turutstyret ikke ødelegger seilegenskapene like mye som en ferielastet, liten båt. Til gjengjeld er det enklere å få ut unødvendig vekt i en liten båt.

Seil og rigg

På 70-tallet hadde båtene mastheadrigg med diger genoa og et lite storseil. Når det blåste opp måtte mannskapet ut på fordekket for å bytte den store genoaen. Det er en jobb som passer båter med fullt mannskap. Farlig er det også.

Moderne båter har fokk som forseil og større storseil. Storseilet kan reves sikkert fra cockpit og om forseilet gir for lite driv kan du gå på fordekket og sette et Code 0-seil som trygt rulles ut. Moderne brøkdelsrigg er sikrere og enklere å håndtere.

En shorthanded-båt bør ha et seiloppsett som gir best mulig effekt med færrest seil under flest mulige vindstyrker og vindvinkler. En del båter fungerer ganske bra kun med fokk, storseil og spinnaker.

Nesten alle turseilere har rulleforstag. Det er enkelt å håndtere. Et alternativ er stagkroker, da kan du kjapt og kontrollert slippe seilet i dekk. Dette gjør det også mulig å bytte seil underveis, gjerne på lens når spinnakeren er oppe.

De mest ambisiøse har forstagsprofil. Da er det mulig å heise nytt forseil samtidig som det gamle er oppe, men seilet er løst når det legges i dekk. En slik løsning krever mer jobb på fordekket.

Akterstaget er viktig

Moderne rigger kan også trimmes effektivt med akterstag. Dette bøyer masten samtidig som det strammer forstaget. Et stramt forstag gir et flatere forseil, som gir bedre høyde og tåler mer vind, mens mastekrummingen gjør storseilet flatere. Ved å stramme akterstaget trimmer du ut kreftene i storseilet.

En del moderne båter, også turseilere, har storseil med firkanttopp. Disse mangler akterstag og er mer krevende å trimme riktig i frisk vind på kryss.

Unngå båter med rullemast. Jo, du kan få vertikale spiler, og en sammenligningstest vi gjorde for en god stund siden viste at fartsforskjellene var minimale. Men du får ikke like god form på et delvis innrullet storseil som et revet, klassisk storseil. Et rullestorseil er ikke like enkelt å trimme og masten er tyngre. Det gir redusert stabilitet og økt pendelbevegelse i sjø. Selvskjøtende fokk er lettvint og kan være effektivt på kryss, men ikke på slør. Både rullemast og selvslående fokk gjør at du reduserer vindspekteret der riggen er effektiv.

Moderne båter trenger mer duk på slør og lens. Det gjør at en nyere turseiler ikke er særlig egnet for NorRating uten spinnaker. Gennaker er enklest å håndtere, den største fordelen er at du kan holde deg i cockpiten under jibb. Ulempen er at seilet ikke er like effektivt som en spinnaker på lens. En spinnaker er mer egnet for regatta for de fleste båter. Ved å bruke spinnakerbom på gennaker kan du seile lavere og redusere forskjellene, men en slik løsning krever mer jobb på dekk.

Skal du bruke minst mulig penger på mest mulig fart når det gjelder seil så prioriter forseilet. En spinnaker kan du gjerne kjøpe brukt.

Dekk og cockpit

En shorthanded-båt krever velfungerende dekksutstyr. Cockpit må være lett å jobbe i og gi god posisjon for rormannen, med løsninger som gjør det raskt og enkelt å trimme seilene. Min gamle TwoStar 36 hadde mye av dette på plass, men hadde også mangler. Alle liner var også ført bak til cockpiten. Jeg byttet vaierfall til Dyneema med tynnere diameter. Nye blokker og tynnere tau gir mindre friksjon. Jeg satte mer utveksling på akterstaget og monterte rodkick på storseilsbommen. Jeg satte også på et rulleforstag, mest med tanke på turseiling. 36-foteren var utstyrt med både selvslående fokk og genoa. Genoa var best til tur, av og til ble kun dette seilet brukt.

Selvskjøtende vinsjer er en selvfølge i dag, men ikke for 40 år siden. Det hadde heldigvis min båt. Jeg liker å ha fallvinsjer på hyttedekket. En løsning med alle vinsjene rundt rormannen gir ikke like god arbeidssituasjon og er også mer tidkrevende å operere.

Jeg skaffet meg en North 3di-fokk for regatta, men båten manglet skjøtepunkt for seilet. Genoaskinnen var for kort. Jeg savnet også muligheten til å justere genoaskinnen under seil.

Jeg liker å kunne justere storseilskjøtet direkte, men med 43 kvadratmeter ble det tungt med 1:6 utveksling. Dette kunne jeg løst med en finhaling, men det hadde gitt spaghettikaos i cockpiten. Slikt er ikke turvennlig. Jeg hadde også bare gennaker og vurderte å sette på et baugspryd, selv om det gikk greit uten.

Rorkult er enklere og mer driftssikkert enn ratt. Du har også bedre kontroll og ser om du bremser for mye med roret. Jeg ble svært glad i rorkult da jeg eide TwoStar og merket hvor mye mer fleksibel man blir i cockpit med en slik løsning. Ved å styre med rorkulten mellom beina var det mulig å jibbe alene med gennaker og lensetakler. Jeg var fast bestemt på at min neste båt også skulle ha rorkult, men da ble utvalget svært begrenset. Heldigvis er det ganske enkelt å bygge om X-362 til rorkult ettersom dette var standardløsning på båten.

Fast cockpitbord er noe regattaseilere ikke vil ha, men på større, moderne båter er det greit å ha noe å holde seg fast i når båten krenger. Under shorthanded-seiling er det aldri folksomt i cockpiten.

Elektronikken

Du skal være en veldig god seiler for å klare deg uten elektronikk. Vindmåler og logg gjør det mulig å jobbe mer systematisk med trim og du blir raskere kjent med båten. Jeg liker å ha tall for effektiv vindvinkel og pil for sann vindvinkel, samt vindstyrke i knop eller meter per sekund. Med GPS koblet til elektronikken er det mulig å se både fart gjennom vannet og fart over grunn. Det forteller om strømforholdene. På min gamle båt valgte jeg Tacktick trådløse instrumenter (nå kjøpt opp av Raymarine). Disse klarte jeg å montere selv.

Autopilot frigjør to hender i shorthanded-regatta. Det er en fordel. En autopilot kan være billig eller veldig dyr. Den billigste kobler du rett på rorkulten. Slike fungerer best for å holde båten på kurs når du går for motor, men kan også holde en grei kurs under enkle seilforhold. Du får et bedre system med en styrearm montert på rorakslingen. Slike er også raskere å koble inn og ut, dette er en stor fordel.

Så lenge autopilotens kompass kan jobbe uforstyrret fungerer slike bra. Du kan også få autopiloten til å styre etter vindvinkel, men det er mer komplisert. Da må utstyret være kalibrert.

De dyre systemene får autopiloten til å styre bedre enn et menneske. Da er piloten tilkoblet en datamaskin som reduserer feilinformasjonen. Mastetoppens bevegelser i grov sjø gjør nemlig at vinddataene kan bli ganske unøyaktige.

AIS-sender har blitt krav på noen regattaer. Med AIS kan du også følge andre båter, og de kan se deg. AIS er verdt å sette på ønskelisten, enten du seiler regatta eller ikke. VHF er også nødvendig. Om du ikke har håndsett i cockpit går det greit med en håndholdt radio. Skal du seile på havet, så vurder også MOB-utstyr som en personlig AIS-sender festet til vesten.

.

Måletall

Om du skal nå høyt på shorthanded-rankingen så velg en båt med allround-egenskaper. Da har du sjanse til å gjøre det bra under de fleste forhold. Velger du en typisk lettværsbåt eller en ren hardværsbåt kan du kanskje vinne enkeltregattaer, men tape i sammendraget.

I Norge benyttes NorRating som målesystem. Det er en forenklet versjon av ORCi, et system som beregner båtens fart ut fra båtens data og skrogfil. I korte trekk er NorRating et korrekt og rettferdig målesystem. Tidligere ble det brukt LYS. Dette var et målesystem som i utgangspunkt brukte empiriske data for å beregne båtens måletall. Alle som hadde Albin Express var gjerne flinke til å seile og hadde regattaoptimaliserte båter. Dermed fikk båttypen et høyt måletall. Bavaria-eierne stilte gjerne til start med ferieoppakning under dekk, enkle seil og en bunn med mange lag bunnstoff. Disse båtene var dermed ikke så raske og fikk lave måletall. Fikk du slipt bunnen glatt, kastet ut unødvendig vekt og kjøpte nye, formstabile seil var det lett å vinne med en Bavaria. Med NorRating har det blitt langt tøffere for turseilere å hevde seg på resultatlistene. Båtene får måletall ut fra at bunnen er helt strøken, båten tømt for vekt og er utstyrt med de beste seilene.

For å vinne må du uansett utnytte båtens fartspotensial maksimalt. Det er enklere å gjøre dette med en båt som er lett å håndtere. Ekstreme regattabåter med smalt, dypt ror og lettplanende skrog er det mer utfordrende å seile optimalt. Små feil kan gjøre at du mister mye fart, mens små feil i en mer moderat båt straffer deg langt mindre.

Målebrev gjør det likevel vanskeligere og dyrere for ferskinger å delta i regatta. Silverrudder i Danmark ville gjøre seiling enklere og ønsket alle seilere velkommen. Dette viser at seilere gjerne seiler regatta uten målesystem. Regattaen arrangeres i september, men de 400 plassene ble allerede utsolgt i mars.

Stabilitet

Mange regattabåter er konstruert for å ha mannskap på rekka. Denne stabiliteten får du ikke med kun to om bord. En løsning er å bytte fra genoa til fokk, som også gir et lavere måletall.

Moderne båter har gjerne skrog med mye overheng. Slik får båten høy skrogstabilitet når den krenger, men det gir også mer motstand.

Båter leveres gjerne med ulike kjøldybder. En grunn kjøl er da tyngre enn en dyp om den skal gi samme rettende moment og en tyngre båt får svekkede egenskaper, særlig i lett vind.

Du vil også tape krysshøyde med grunn kjøl. Kjølbladet gir ikke samme løft som en dyp. I en seilbåt vil du at vindkraften skal flytte båten fremover som fart, ikke sideveis som krengning. Får å utnytte vinden best mulig må du ha utstyr som ikke gir etter for vindkreftene. Du vil ha strekkfaste seil, strekkfast rigg og en stivt konstruert båt. Med strekkfaste seil kan du øke seilenes vindspekter fordi du mer effektivt kan trimme ut kreftene. Enkle turbåter er også mykere i skroget. Det finnes eksempler på at dører i hovedskottet kiler seg om akterstaget strammes.

Strekkfaste vant er annen en fordel og dette blir enda viktigere om du kjøper dyre seil. Du har tre typer vant, vanlige vaiere, Dyform og rod. Dyform er stålvaiersystemer som er langt mer strekkfaste enn vanlige vaiere, mens rodvant er massive stålstag som strekkes minimalt.

Optimalisering av båten

Det er mye du kan gjøre med båten for å krype oppover på resultatlisten. Det enkleste er å rydde under dekk. Bli kvitt alt du ikke trenger og lag et system for hvordan du tømmer båten enkelt før regatta. Start med ankeret og ankerkjettingen. Et anker må du ha med, men det trenger ikke å kunne holde båten i storm.

Så kan du gå over dekksutstyret for å gjøre det mer praktisk å seile regatta. Smør vinsjer og blokker, bytt slitt tauverk.

Nye seil vil alltid gi bedre fart og et godt forseil er det viktigst. Enda mer er det å hente på å gjøre undervannskroget slett. Det er en tung jobb, men vil også gi mer turseileglede. Turbåter kan bli bedre på styringen ved å redusere spalten mellom rorblad og skrog. •

.

Gode bruktbåter for shorthanded-seiling

.