HONNØRBRYGGA: Her tredte kong Harald i land etter krigen og ble møtt av et folkehav uten like. Det var først da det gikk inn på han hvilken gjerning han hadde seg fore.
HONNØRBRYGGA: Her tredte kong Harald i land etter krigen og ble møtt av et folkehav uten like. I ettertid har han sagt at det var da det gikk inn på han hvilken gjerning han hadde seg fore.

Side om side: De siste to kongeskip i verden 

K/S «Norge» og HDMY «Dannebrog» lå fortøyd side om side ved Honnørbrygga i Oslo. Et sjeldent syn. 

Publisert Sist oppdatert

Det finnes bare to operative kongeskip i verden. De tilhører Norge og Danmark.

«Norge» har en uvanlig bakgrunn. Skipet ble bygget i Storbritannia i 1937 som den private yachten «Philante» for flypioneren Thomas Sopwith. Under andre verdenskrig gjorde det tjeneste som konvoieskorte for den britiske marinen under navnet «Philante». I 1947 ble skipet overrakt til Kong Haakon VII som en norsk folkegave, og det opereres i dag av Sjøforsvaret.

NORGE: K/S «Norge» i all sin prakt ved Rådhuskaia.
NORGE: K/S «Norge» i all sin prakt ved Rådhuskaia.

«Dannebrog» ble sjøsatt i 1932 og er bygget spesielt som kongeskip fra grunnen av ved Orlogsværftet i København. Skipet eies av den danske stat og har mannskap fra Søværnet. Det fungerer som offisiell og privat residens for den danske kongefamilien under tokt i inn- og utland.

DANMARK: HDMY «Dannebrog» ved Rådhuskaia i anledning Harald Vs gravferd.
DANMARK: HDMY «Dannebrog» ved Rådhuskaia i anledning Harald Vs gravferd.

Praktisk

Både Kong Haakon, Kong Olav og Kong Harald har benyttet «Norge» aktivt, både til offisielle reiser langs kysten, statsbesøk i utlandet og private turer. Skipet har også spilt en sentral rolle i mer uformelle rammer, som Hankø Race Week, der «Norge» har fungert som et naturlig midtpunkt i seilermiljøet og base for laget han seilte med.

Flere båter samlet seg ved festningen for å høre dobbel kongesalutt.
Flere båter samlet seg ved festningen for å høre dobbel kongesalutt.

Det kan virke som at de norske konger har syntes at det å ha «Norge» er nokså praktisk å ha i en kystnasjon som vår. Skipet fungerer som en uavhengig arbeidsplass og et effektivt framkostmiddel som gir nærkontakt med landet.

For danskenes del brukes «Dannebrog» i stor grad på samme måte som «Norge». Skipet fungerer som en flytende residens, og regentparet gjennomfører også faste tokt i danske farvann.

BAUG: Det norske skipet er mere konvensjonelt motorfartøy. Baugen til danskenes skip minner nesten om et seilslkip.
BAUG: Det norske skipet er mere konvensjonelt motorfartøy. Baugen til danskenes skip minner nesten om et seilslkip.
LETTBÅTER: Kongeskipet Norge har flere lett- og livbåter, derav en Goldfish RIB.
LETTBÅTER: Kongeskipet Norge har flere lett- og livbåter, derav en Goldfish RIB.
KRONE: Begge skip har en krone på toppen av flaggstangen akter.
KRONE: Begge skip har en krone på toppen av flaggstangen akter.

Hva skjedde med de andre? 

Historisk sett hadde en rekke nasjoner egne keiserlige og kongelige lystbåter, men de ble faset ut etter hvert som politiske systemer endret seg og driftskostnadene ble for høye. Tyskland mistet sine Hohenzollern-yachter etter første verdenskrig (den siste ble skrotet på 1920-tallet), Italia avviklet bruken av kongeskipet «Savoia» i 1944 i forbindelse med monarkiets fall, og Egypts historiske kongevannsceremoni og skip «Mahroussa» gikk ut av aktiv kongelig tjeneste i 1951 og ble omgjort til skoleskip for marine, for å nevne noen.

Det definitive sluttsignalet for at tiden var forbi for de store, tradisjonelle kongeskipene kom imidlertid da Storbritannia tok ut HMY Britannia av drift i desember 1997. Det etter 44 års tjeneste og over én million seilte nautiske mil. Britene har siden lekt med idéen om nytt kongeskip, men ingen kjøl har blitt lagt. 

DEKADENT: Danskenes skip kan siers å være mere elegant.
DEKADENT: Danskenes skip kan siers å være mere overdådig gjennomført.

Framtiden for de to gjenværende skipene vurderes løpende ut fra budsjettsituasjoner og politisk vilje i Norge og Danmark. Så lenge de nasjonale sjøforsvarene og kongehusene opprettholder driften, vil «Norge» og «Dannebrog» fungere som flytende nasjonalsymboler. Likevel er det bred enighet om at kostnadene gjør det lite sannsynlig at andre land vil gjenopplive denne tradisjonen, noe som betyr at de to skipene trolig vil forbli en eksklusiv duett på verdensbasis fremover. 

Det gjenstår å se hvordan kong Haakon VIII vil ta i bruk skipet. 

*Oppdatering kl 09:22: Kongeskipene har nå forlatt kai. «Dannebrog» er på vei mot Danmark og «Norge» er ved sin faste plass i Frognerkilen.