Davies åpner for nytt Vendee Globe

Ettbarnsmoren Sam Davies tror ikke det er mulig å avstå fra en ny Vendee Globe seilas. 

Publisert Sist oppdatert

Den populære britiske seileren som er i ferd med å fylle den  legendariske Ellen MacArthurs rolle, har ikke mer enn akkurat gjennomført et vellykket Volvo Ocean Race før hun tenker videre fremover. Nå ser hun ikke bort fra t hun stiller til start i 2020 når Vende Globe seilasen igjen starter i Les Sables d´Olonne. Hun har gode erfaringer fra soloseilasen jorden rundt med 4. plass i 2008/09 og mastebrekk i 2012/13. Nå er hun imildertid klar for en annen utfordring, som coskipper med Tanguy de Lamotte i årets Transat Jacques Vabre. I forhold til Volvo Ocean Race er en IMOCA60 både sprekere og lettere å håndtere shorthanded.

Takket først nei

- Jeg sa først nei takk da Tanguy inviterte meg allerede mens Volvo Ocean Race pågikk. Jeg hadde sett for meg rollen som seilerenke og familiemor mens samboer Romain Attanasio seilte Transat. Tanguy ga seg imidlertid ikke å til slutt ombestemte jeg meg ettersom dette var en mulighet det var vanskelig å si nei til. Jeg har kjent Tanguy lenge. Vi møttes i Mini klassen i 2001 og har allerede vunnet en seilas sammen, prologen til Fastnet Race i 2001 med Brian Thompsons IMOCA60. Så vi har enn 100 prosent suksessfaktor, sier Sam Davies og ler. – Vi går godt sammen i båt. Er begge konkurranseinnstilte, men hater stress og kjefting.

Konkurrerer med andre i samme generasjon

Laget som er det eneste blandete i Transat, seiler i en 2006 Farr båt og vli ha god konkurranse fra andre båter i sammen generasjon. Å slå de nyeste båtene blir non en utfordring i det tøffeste laget. Lamottes hovedstatsing nå er neste års Vendee Globe seilas og han tar dette racet som en foreberedelse. Med ett åt igjen er årets gjennomgang en foin måte å forberede seg på.

Tilbake til start

- Jeg kommer til å være i les Sables d’Olonne  6. november 2016 for startet på det neste Vendée Globe og jeg er sikker på at atmosfæren der vil gjøre at jeg vil seile igjen. Jeg bare elsker den regattaen og har bare gode erfaringer, også fra da jeg mistet masten. Uhell er en del av soloseilingens natur, selv om det er tøft å rydde opp etter et mastebnrekk alene og i 35 knops vind.