Det indiske hav, et fremmed territorium

Aksel Magdahl beretter for Seilas´ lesere om uforutsigbare forhold med lite tilgang på værmodeller

Publisert

- Vi krysset den litt kompliserte høytrykksryggen mellom Madagascar og Australia i går med et gigantisk klimaskifte, forteller Aksel i dagens nyhetsbrev. - Direkte fra tre lag klær, lue og hansker, til shorts og bar overkropp. Men ble fort vått igjen, nå slører vi i passatvindene frem til Doldrums på tirsdag i frisk vind, 20 til 25 knop. Det regnet vi som ganske mye vind før treningen til racet startet, men det er nå for mellomvind å regne. Vi klarte å holde oss foran resten av feltet gjennom kryssingen av høytrykksryggen i går. Spesielt i et mini-stillebelte mellom ryggen og passatvindene tjente vi mye på å ligge lenger vest.

Forsvarte posisjonen

Det så i går lenge ut til at E4 ville være klart foran oss, og Puma og Green Dragons likt med oss om en stund på grunn av sin østlige posisjon, men vi har seilt riktig kurs med rett seil i forhold til vindskiftene og har klart å forsvare posisjonen vår så langt. Fortsatt ser Ericsson 4 sterke ut, men vi skal gi dem kamp gjennom natten.

Fulgte gamle seilskipsruter

Ingen store race har seilt over det indiske hav tidligere. Vår første guide til hvordan vi skulle angripe etappen var faktisk et kart over ruter for gamle seilskip. Vi har fulgt disse nesten til prikk. Værmodellene er ikke veldig gode for dette området, fordi hverken USA eller Europa som lager våre modeller har spesielt store interesser i området. Det gjør det hele mer åpent. Egentlig er det åpent nok fra før med doble Doldrums som skal krysses.

Justerer underveis

Det så søndag morgen ut som ting begynte å peke i retning av samme krysningspunkt i Doldrums, men i ettermiddag endret plutselig en modell seg helt. Vi følger en foreløpig plan og justerer den underveis ut fra hva konkurrentene velger å gjøre. Foreløpig har vi investert litt mot øst.

Mislykket reparasjon

I de lette vindene i går ble forholdene utnyttet til å gjøre diverse reparasjoner. Magnus, Jens og Thomas fikk nye bandasjer på hendene. De har mistet nesten all hud på håndflatene, som er ganske smertefullt. Vi gjorde også et forsøk på å reparere radaren som falt ned fra masten rett etter start. Vi loddet sammen alle ødelagte koblinger og ga det et forsøk, men det endte i en stor gnist og røykutvikling. Dahlsjö's nye karbonfiberbrakett fikk vi ikke bruk for. Nå blir radaren mat for våre elektronikk-shorecrew.

Stor medieinteresse

Medieinteressen har vært stor de siste dagene, og ikke bare på grunn av andreplassen gjennom scoring gaten. Noen har funnet ut at denne og de to neste etappene har høy risiko for piratangrep. I Cape Town var alle mannskapene på en halv dags briefing om temaet. Hva vi skal gjøre for å unngå angrep, og hvordan vi skal handle om vi blir angrepet. Det første vi vil forsøke er å seile fra dem. Så lenge det er vind vil det være lett, men i vindstille kommer vi ikke langt.

Strategi mot pirater

Vi kan legge ut tau i vannet slik at piratene får dem i propellen, og vise at vi ikke er et lett mål med å stille opp alle 11 mann på dekk. Det er for det meste ikke småkarer vi har ombord så kanskje de eventuelle piratene heller vil finne seg et lettere bytte. De er for en stor del fattige, så vi kan også slippe litt godsaker til dem i vannet - penger, sigaretter og en reserve-PC for eksempel, og la dem sloss seg i mellom om det mens vi kommer oss unna. Så langt på etappen har risikoen vært minimal - vi har ikke sett en eneste båt siden den første natten.

Hilsen fra

Aksel Magdahl

Navigatør, Ericsson 3

Volvo Ocean Race