Nilsson i ORC klargjør i kjølvannet av Færder'n
Årets Færderseilas endte i heftig debatt. For å forstå hvorfor det ble som det ble, har vi snakket med Thomas Nilsson, som sitter i ORC Management Committee.
Thomas Nilsson har representert Norge i ORC-kongressen siden 2004 og er i dag en av fem medlemmer i det internasjonale styret. Han mener det er viktig å skille mellom systemfeil, modellbom og brukerfeil når man diskuterer årets seilas. Her er noe av det vi kom innom i samtalen:
APH er også «weather routing»
Mange seilere har i etterkant pekt på APH om et mer stabilt alternativ. Nilsson forklarer at APH på mange måter også er en form for «weather routing». Forskjellen er at APH er statisk: Den beregner båtens måltall basert på en forutsetning om at man seiler en sirkulær bane rundt en øy i 12 knops vind, uansett når eller hvor seilasen finner sted.
Selv om APH kan virke tryggere fordi det er forutsigbart, påpeker Nilsson at det nesten er «default feil». Hvis forholdene avviker fra 12 knop og en perfekt rund bane – for eksempel ved en lang slør til Skagen i kuling – vil APH-ratingen gi et like skjevt bilde som en feilaktig værmelding, sier Nilsson. ORC er bygget på prinsippet om at båter har ulike egenskaper i ulik vindstyrke og vinkel (VPP – Velocity Prediction Program), og APH klarer ikke å fange opp disse nyansene i reelle forhold.
Hvorfor traff ikke årets «weather routing»?
Under Færderseilasen ble det benyttet en dynamisk modell basert på værvarsler ECMWF-modellen, ofte kalt «weather routing»-scoring. Systemet lager en «constructed course» for hver båt, hvor polardata kjøres mot den meldte vinden for å beregne forventet seiltid.
Problemet i år var at det kom mer vind på lørdagen enn det modellen hadde forespeilet. Når værmodellen bommer, blir det beregnede måltallet (predicted time) feilaktig, sier Nilsson.
Nilsson sier Meteorologisk institutt også benytter seg av ECMWF, men at deres modell er mer høyoppløselig. Tekniske begrensninger i Predictwind, som ORC-systemet benytter seg av, gjør at de kun kan data fra standardmodeller, og ikke legge inn «egne» GRIB-filer, sier Nilsson.
For nøyaktig?
Nilsson påpeker imidlertid at utfordringen ikke bare ligger i selve værvarslet, men i hvordan systemet behandler dataene. Han har de siste dagene vært i tett dialog med meteorolog Nils Melsom Kristensen for å analysere feilkildene.
— Han påpeker ikke ting i værmodellen, men hvordan i hvordan Weather-Routingen henter ut måltallene, forklarer Nilsson.
Han mener systemet kan ha blitt for fintfølende:
— Jeg tror litt av problemet nå er at vi beregner det så nøyaktig at hvis værmodellen er bitte lite grann feil, så får det litt for store utslag. Den TCF-en (Time Correction Factor) som beregnes skulle kanskje hatt en form for demping, så den ikke var så sensitiv på dataen den ble gitt av modellene, undrer Nilsson.
Fremtiden? Fra varsel til faktiske observasjoner
Nilsson ser for seg at neste kapittel blir å kunne legge inn egne grib-filer, som til eksempel fra meteorologisk instittutt eller filer med faktiske observasjoner gjort . Ved å bruke reelle vindobservasjoner fra målestasjoner, eller båtene i feltet, kan man i fremtiden beregne ratingen etter målgang basert på vinden som faktisk var.
– På et eller annet tidspunkt vil teknologien bli så god at å bruke noe annet enn reelle data vil fremstå som utdatert, sier Nilsson. Han nevner også at bruk av AI kan bidra til å programmere og analysere disse dataene langt raskere enn før.
En oppfordring til besinnelse
Til tross for utfordringer er Nilsson tydelig på at alle involverte – fra KNS til ORC – jobber for at sporten skal være så rettferdig som mulig. Han oppfordrer seilmiljøet til å holde en saklig tone i debatten.
– Vi er helt avhengige av de frivillige. Hvis de blir kritisert for hardt i sosiale medier, risikerer vi at de finner på noe annet å gjøre, og det er ingen tjent med, sier Nilsson.
KNS og ORC går nå gjennom alle ledd i årets arrangement for å lære og forbedre, sier han.
– På langen så tror jeg vi må se dette her i et litt større perspektiv og se: Går vi mot noe som blir bedre? Ok, da fortsetter vi den veien selv om man snubler litt innimellom, slutter Nilsson.
