Prosjekt Tone 2.0
Tones nye liv starter i en Maxi Fenix
På Fair Isle syd for Shetland bestemte Tone Helen Jørgensen seg. Hun ville flytte hjem til Nord-Norge, og seile dit fra Tønsberg i sin kjære seilbåt. Turen starter 18. mai og skal følges av SEILmagasinet.
– Etter mange givende år i Vestfold fylkeskommune har jeg valgt å kaste loss – i bokstavelig forstand. En «smell» i møte med overgangsalder og høyt arbeidstempo ble en vekker. Jeg måtte finne tilbake til min egen takt. Det ble starten på Prosjekt Tone 2.0, forteller Tone Helen Jørgensen til SEILmagasinet.
Hvor vanskelig kan det være?
Det var under Covid 19 at Tone tok steget og kjøpte seg en seilbåt, en 28 fots Maxi Fenix med navnet «Artctic Wibe».
– Jeg kjøpte en seilbåt uten å ha seilt før, og tenkte: hvor vanskelig kan det være? forteller 55-åringen.
Svaret var at det ikke var så lett, men med god hjelp fra erfarne seilere og gjennom medlemskap i Tønsberg Seilforening fikk hun gradvis bygget kompetanse og trygghet.
– Jeg har gjort feil. Mange. Feilvurdert vær, bommet på manøvrer, kjent på den iskalde følelsen av å ikke ha kontroll. Men jeg har også lært at trygghet ikke kommer plutselig. Den bygges i lag. Gjennom hver liten erfaring, hver samtale på brygga, hver gang noen mer erfarne deler raust. Nå seiler jeg nordover. Ikke fordi jeg "kan alt", men fordi jeg har lært nok til å stole på at jeg finner ut resten underveis. 18. mai setter jeg kursen fra Tønsberg til Harstad i min Fenix 28, og første uken seiler jeg med fjorårets regattamakker, Carina Lassen, sier Jørgensen.
Nytt kapittel i livet
I fjor sommer var Tone med på en lengre seiltur i Nordsjøen. På en liten øy mellom Shetland og Orkebøyene ble en viktig beslutning tatt.
– Jeg skal hjem – tilbake til røttene mine på Sandsøy i Troms. Nå, nesten ett år etter, er ideen blitt virkelighet, og 28-foteren blir pakket for en lang seiltur nordover.
– Turen markerer både en fysisk flytting og starten på et nytt kapittel i livet, der jeg forlater tryggheten i fast jobb for å satse på noe eget.
– Det slår meg at prepping av båt egentlig er det samme som prepping av hodet: rydde, forenkle, sikre det viktigste – og akseptere at det aldri blir 100 prosent perfekt. På et tidspunkt må du si: "Nå er det godt nok. Resten lærer jeg underveis." Og akkurat der er jeg nå. Båten er ikke ny. Jeg er ikke perfekt. Men vi er begge betydelig mer på strekk enn vi var for noen måneder siden, reflekterer 55-åringen.
Lært å mekke
– Det man ser for seg på Instagram: lett dis over fjorden, kaffe i hånda, rolig avgang. Og virkeligheten: verktøy overalt, en mental sjekkliste som aldri tar slutt og et stille håp om at «den lyden der» ikke er noe viktig. Før denne turen har det handlet minst like mye om å få båten på strekk som å planlegge selve seilingen. Det er rart hvor mange små ting som plutselig blir veldig konkrete når du vet at dette ikke bare er en helgetur, men flere uker nordover, sier nordlendingen i dagene før avreise.
– Jeg har smurt, skrudd, festet, strammet – og lært at litt tid med fett og verktøy faktisk kan gi mer ro enn alle pusteteknikker i verden, erfarer Jørgensen.
– Inne i båten har jeg hatt en litt mer ... kreativ prosess. Det er utrolig hvor mye man kan få plass til i en 28-foter – og hvor fort det blir uoversiktlig. Mat, klær, reservedeler, verktøy, varme og kaffe – alt skal ha en fast plass. Helst sånn at det ikke flytter seg ved første bølge.
Hva MÅ jeg ha, og hva har jeg bare lyst til å ha med? Hvilke ting gjør meg reelt tryggere, og hvilke ting prøver bare å kompensere for min egen usikkerhet? Den grensen er ikke alltid så lett å se, filosoferer 55-åringen.
Følg Fenixen på SEILmagasinet
Tone Helen Jørgensen lover å sende bilder og rapporter til SEILmagasinet fra turen nordover. Hun beregner fire uker.
Fra start skal Carina Lassen være med som mannskap. Om du er en av dem som leser SEILmagasinet med lupe, så kjenner du kanskje igjen de to. De var omtalt på Tønsberg Seilforenings sider i fjor vinter omtalt som «Fenix-gjengen» i en sak om damemiljøet i klubben. Ambisjonene var å vinne en regatta i løpet av sesongen. Det målet ble nådd.
– Jeg vil så gjerne at flere voksne damer, som kanskje har hatt en seiler i magen lenge, skal se at det går an. Også til de som har «hengt med» mannen sin i årevis. Etter at jeg kjøpte båt har jeg møtt så mange damer som sier at de skulle ønske at de turte å ta roret, sier Jørgensen som har ambisjoner om å løfte frem andre kvinner på sin tur nordover.
– Underveis inviterer jeg også andre kvinner til å mønstre på for enkelte etapper – særlig de som trenger et avbrekk, ny retning eller en mestringsopplevelse, forteller hun til SEILmagasinet.
Les også
