Regatta med tradisjoner

Hankøregattaen er det samme for seilsporten som Holmenkollrennene er for skifolket. Arrangementene har røtter langt tilbake i idrettshistorien.

Publisert Sist oppdatert

Kjente Østfold-familier dyrket seilsport allerede på slutten av 1800-tallet og før Kongelig Norsk Seilforening ble stiftet i 1883. Hankø var regnet for å være den beste regattabanen – mot åpent hav og med gode vindforhold. Strømmen fra Glomma gjorde seilingen utfordrende, og få kunne påstå at de hadde noen hjemmefordel ved å ha kunnet seile daglig i farvannet.

Allerede i 1882 inviterte den nystiftede Fredrikstad Seilforening til en skandinavisk regatta på Hankø. Kjente seilernavn som Wiese og Anker sto bak. Det kom ingen båter fra nabolandene, men regattaen ble en fin mønstring av Østlandets beste båter, blant annet senere statsminister Gunnar Knudsens «Terje Viken», som med dette fikk sin debut på regattabanen.

Det skulle imidlertid ta noen tid før Hankø fikk formell status som arena for de årlige landsregattaene i Norge. Norsk Forening for Lystseilads, som var KNS’ opprinnelige navn, hadde sin første regatta i Horten i 1884 med 47 båter. I de påfølgende årene ble hovedregattaene ved Oslofjorden arrangert i Moss, Risør og i Vestfold-byene Horten, Tønsberg og Larvik.

For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud

Digitalt abonnement - 49 kroner per måned, første måned gratis

Bestill her

Digitalt abonnement - 495 kroner per år

Bestill her

Total abonnement - 795 kroner per år

Bestill her