Test fra arkivet: Hanse 371

REGATTA: Testbåten deltok i Færderseilasen 2000.
REGATTA: Testbåten deltok i Færderseilasen 2000.

Enda en tysk prisbombe

Billig arbeidskraft i det gamle Øst-Tyskland gir konkurransedyktige priser. Nå har verftet startet å utvikle nye modeller fra bunnen av. Den nye “Hanse 371” er svært mye bra båt for pengene!

Publisert Sist oppdatert

For 22 år siden lot Henrich Nissen-Lie seg begeistre av Hanse 371. Han fikk låne båten over flere dager, og testen ble publisert over fem sider i Seilas nummer 7, år 2000. Modellen var klassisk i linjene, men hadde moderne løsninger. Båten ble en salgssuksess og ble modellen som startet Hanse-eventyret i Norge. I dag er Hanse 371 en ettertraktet bruktbåt som omsettes for nesten samme pris som den kostet ny for 22 år siden.

Verftet som bygger Hansebåtene, Yachtzentrum Griefswald, er et av de mange resultatene av murens fall i Tyskland. Et gammelt, trist industriområde ved kysten i det gamle Øst-Tyskland, er blitt til et moderne båtbyggeri. Det startet med to svenske former, billig lokal arbeidskrat og noen dyktige båtbyggere fra Orust. I dag er det blitt en stor og konkurransedyktig produsent av moderne turseilbåter.

Mens de tre første modellene, Hanse 292, 301 og 331 alle er basert på gamle, utrangerte svenske og finske former og konstruksjoner, er 371 og 311, som lanseres senere i år, helt nye konstruksjoner signert Judel/Vrolijk i Bremerhaven. Du ser det straks at dette dreier seg om noe helt nytt. Båtene er helt i stil med dagens mest populære og bestselgende turseilbåter. Takket være distriktsstøtte fra EU og billig arbeidskraft kan verftet tilby svært konkurransedyktige, lave priser. God design og trivelig interiør med mye tre og tekstiler, gjør Hanse 371 til et alternativ du absolutt bør ta på alvor om du er i markedet for en stor og velseilende familieturbåt i klassen 35 - 40 fot.

Genial salong

La oss starte under dekk. Det som slår deg straks du kommer ned den smale leideren over motorkassen er den store bredden og volumet i salongen. Prøvebåten var en blanding av de to versjonene «Charter» og «Owner». Begge har pantry til styrbord og toalett til babord, men charter-modellen har to doble akterkabiner og en langsgående benk/køye på babord side i salongen, mens eiermodellen bare har én stor akterkabin og en smart løsning med to seter med et bord i mellom på babord side. Begge utgavene har en u-formet sofabenk med et bord til styrbord. Babord side av salongen gjør det mulig for seks voksne å spise under dekk. Ellers kan det lille bordet brukes som kartbord og prøvebåten hadde da også alt navigasjonsutstyret montert over bordet. Man kan velge om man vil sitte med eller mot fartsretningen med navigasjonen.

Fribordet er ganske høyt, sett utenfra, men jeg målte likevel bare 1,83 m i salongen. Verftets data sier riktignok at ståhøyden er 1,95 m, men jeg kunne ikke stå oppreist noe sted med mine1,87 m. (Jeg målte ellers 1,78 m ved kartbordet og 1,82 m i forpiggen). Synd, for dette utelukker jo mange norske kjøpere. Å ikke kunne stå oppreist i en stor båt er etter min mening helt uakseptabelt. Hytta kunne utvilsomt vært gjort 5 - 10 cm høyere, slik at det ble ståhøyde selv for velvoksne nordmenn i salongen, pantry og på toalettet.

Salongen er smart - med en kombinert navigasjonsplass og utvidet salong på babord side. I forgrunnen et glimt av den L-formete byssa.
Salongen er smart - med en kombinert navigasjonsplass og utvidet salong på babord side. I forgrunnen et glimt av den L-formete byssa.
Navigasjonsplassen er en del av salongen.
Navigasjonsplassen er en del av salongen.

Teakdørk uten lakk

Det er mye tre i båtens innredning. Skott, skap, hyller og bord er i blanklakkert mahogny. Nesten alt i finér riktignok og derfor ikke helt opp til «Orust-standard» som verftet gjerne ønsker å fremstille det. Men lakkeringen gjør de ikke bedre i Sverige. Jeg må tilstå at jeg er svak for mahogny med glassklar lakk i så mange lag at man aldri trenger å tenke på annet enn å gå over med en fuktig klut en gang i blant. Kombinasjonen av mørk mahogny og hvitmalt hyttetak har lange tradisjoner i fine seilbåter. I prøvebåten var det plasttrekk i off-white på plater i taket og i skottene. Det gjorde det lyst og trivelig under dekk. I salongen var det et meget pent, mørkeblått trekk på putene.

Dørene under dekk er laget i sandwich med skum innvendig for å gjøre dem sterke og lette.

Dørken var i teakfiner. Og heldigvis ulakkert, i motsetning til hva så mange av konkurrentene sverger til i dag. En lakkert dørk er som en skøytebane å gå på med den aller minste fuktighet ombord. Merkelig nok var det nesten umulig å få opp dørkplatene, ettersom deler av innredningen var montert over, uten at det var skåret ut til luker. (Dette skal være rettet opp på senere byggenummer.)

I taket over salongen var det en stor manneluke, på hver side to små lysventiler til å åpne, samt større, faste lysventiler over pantry.

Førsteinntrykket under dekk var som sagt meget tiltalende. Lay-outen er fin og innredningen funksjonell. Men ser du nøye etter er det enda noe igjen før verftet lever helt opp til sitt Orust-forbilde. Det er mange ujevne skjøter og overganger, ulike fargesjatteringer på trelistene og andre slike detaljer som kanskje ikke betyr noe for de fleste, men som en feinschmecker nok vil irritere seg over.

Toalettet virker stort på grunn av speilene.
Toalettet virker stort på grunn av speilene.

En eller to akterkabiner?

Som nevnt leveres båten i to versjoner; med én eller to akterkabiner. Har man behov for mer enn den ene sovekabinen akter i tillegg til forpiggen, er det jo praktisk med to akter. Men det stjeler mye stueplass og gir bare beskjeden «privacy».

Køyene akter var 2 m lange og hadde en bredde på 1,2 m på midten. Det var to gode skap, et med tre hyller og det andre med kleshengere. Over skapene og langs skrogsidene var det hyller. Det er en liten ventil til å åpne ut mot cockpiten og en annen fast ventil over skapene i hytteoverbygget. På begge sider av motorrommet er det en stor luke som kan åpnes fra akterkabinene.

Det er ikke noe sted å henge vått tøy om man velger båten med to akterkabiner. I den andre varianten tilbys det imidlertid en dusj i akterkant av pantryet. Det er også et ypperlig sted å henge vått tøy! Og enda en god grunn for å velge båten med bare én akterkabin.

Toalettrommet virker større enn det er på grunn av speilfronter i skapene, men det er pent og enkelt å holde rent. Plasseringen av selve toalettet er uheldig, det burde selvsagt stått langskips. Fin teakdørk med kum for dusjvann under.

Pantryet er L-formet og har to dype, gode vaskekummer, en bra kjøleboks i rustfritt stål, men med et løst lokk med skarpe hjørner. Hvor gjør man av det når man er ute i litt sjø? Over begge kummene er det fine teakplater. Fint i en stille havn, men hvor stuer man dem i sjøen?

Gasskomfyren har to bluss og ovn. Det er to store skap mot skutesiden og to under, samt en åpen luke for kokekar under komfyren. De sistnevnte fant imidlertid veien ut på kryssen. Under vaskekummene er det tre gode skuffer. Varmt og kaldt trykkvann, men ingen manuell vannpumpe og heller ingen mulighet for å pumpe sjøvann inn i byssa. Sjøvannspumpe blir imidlertid standard i den «norske versjonen» av båten, lover importøren.

Over komfyren, i hyttetaket, er det en flott, liten ventil til å åpne.

Navigasjonsplassen har jeg nevnt. Ved å integrere navigatoriet i salongen, unngår man å låse verdifull plass til en funksjon som det bare tidvis er behov for. Bordet måler 67 x 63 cm og gir altså ikke plass til hele sjøkart, men det greier seg fint til båtsportkart. Et el.panel med brytere og sikringer er montert på en plate som ikke er hengslet, og som det var vrient å få inn og ut fordi det delvis lå bak røstjerninnfestningen. Men det er nok en detalj som blir rettet på senere båter i serien. Det er to store skap foran og aktenom navigasjonsplassen. Men noen kartlampe fantes ikke.

Forpiggen består av den tradisjonelle V-køya og et stort klesskap med hylle over. I eierutgaven kan man få en vaskekum i stedet for skapet på babord side. Køya forut er 2,1 m lang og 1,8 m bred i akterkant.

GENUA: Testbåten var utstyrt med et større forseil enn standard.
GENUA: Testbåten var utstyrt med et større forseil enn standard.
Whitlockstyringen var perfekt, men det store instrumentpanelet midt i glaningen forover var vi ikke begeistret for.
Whitlockstyringen var perfekt, men det store instrumentpanelet midt i glaningen forover var vi ikke begeistret for.

Over dekk

Det er god plass til rormannen aktenom rattet i cockpiten. Rattet er stort og man når det fint sittende på cockpitkarmene. Whitlock har levert både rattstyringen og pedestallen med kompass og plass til instrumenter. På prøvebåten var det både autopilot og VHF samt bryter til ankerspillet på instrumentbrettet over rattet. Jeg er stadig skeptisk til å plassere elektriske instrumenter ute i cockpiten, selv om produsentene lover at de er «sprutsikre». På prøvebåten var så godt som all elektronikken nede etter at båten var seilt hjem fra Tyskland. Simrads mann som meget raskt kom oss til unnsetning, fant at feilen skyldtes montering av elektronikk i en av akterlukene i cockpiten, der våte seil ble stuet og der lukedekslet tillot sjøvann å trenge inn når grønn sjø slår over cockpiten. (Ifølge importøren blir også dette rettet på følgende båter.)

Uheldig synes jeg også monteringen av motorinstrumentene var. De står helt nede mot cockpitdørken og vil befinne seg under vann hver gang en sjø slår inn i cockpiten. Et lokk over med tette gummipakninger rundt må til!

Vår prøvebåt var en av de første prototypene, så mye av det vi fant av uheldige detaljer ble av verftet lovet endret på de senere båtene.

Benkene i cockpiten var utstyrt med pålimte, tynne ( 5 - 6 mm) teakplater. Å sitte på flate benker blir ikke mye bedre av litt teak. Pussig at så få innser fordelen av litt mer kroppstilpasset cockpitinnredning! Og når man først spanderer teak, ville det vært mye bedre å sitte på smale lister av teak som tillot vannet å renne bort, i stedet for som nå å bli sittende (i le) med vann under baken hele tiden.

Råflott med Harken

Båten er standardutstyrt med hele seks selvskjøtende Harken-vinsjer. Det er lett for rormannen å komme til både storseilskjøtet og løygangen som går tvers over cockpiten. Bruker man de aktre vinsjene, kan rormannen også greit klare genuaen eller fokka fra styreplassen. Ja, også akterstaget kan han stramme og slakke uten å slippe tak i rattet. Bra!

Prøvebåten hadde en stor sprayhood som ga godt le i cockpiten, men som det var vanskelig å se over, og som jeg måtte stå krumbøyd for å se gjennom. Det store instrumentbrettet skjermet også mye for sikten rett forover når man sto til rors. (Sprayhooden skal nå være redesignet og instrumentpanelet er blitt lavere.)

Helt akter i cockpiten er det to store stuerom. De var imidlertid, som nevnt, dårlig tettet. Over sovekabinen på styrbord kunne man åpne hele benken. Det er litt for langt mellom benkene i cockpiten til at man får godt spenntak med bena mot benken i le.

Det var trang passasje mellom rekka og vantene på dekk. Også halgattene var trange - i alle fall for de godt dimmensjonerte fortøyningsendene i reportasjebåten. To solide kryssholdt på begge sider midtskips og for og akter var bra.

Alle fall og reveliner er greit ført akter og gjennom 12 Spinlock stoppere til de to 40 Harken-vinsjene.

Den store skyveluken og lukedekselet i ett stykke er i perspex. Det gir lys nede, men dekslet burde vært i to deler av hensyn til sikkerheten under seilas i åpent farvann.

Prøvebåten hadde løygang for kryssfokk og var ellers utstyrt med genua på rullestag og en reacher for rask seilas på slør og lens.

Helt forut var det en tradisjonell luke med ankerspill og brønn. Pulpit'en var laget med en smal åpning og en teakplate. Med det høye fribordet var det ikke enkelt hverken å entre eller hoppe i land fra baugen. Også denne båten innbyr til å legge til på middelhavsmanér; med hekken til brygga.

Morsom å seile

Prøvebåten hadde 75 kvm duk fordelt på storseil (35) og genua (40). Med et deplasement på under seks tonn og en vannlinje på 9,85 m, er det ikke til å undre seg over at båten er en fryd å seile. Under tre dagers prøveseilas opplevet vi alt fra damebris og sommervarme til kulingkast og tordenbyger med hagl og striregn. Dessverre fikk vi ikke prøvet båten med reacher, men fokkeslør i 12 - 15 m.s. røpet stor fartsvilje og -glede. Vi bar fullt storseil og genua i vind opptil 8 - 10 m.s uten at krengingen ble sjenerende.

På kryss er båten fint balansert, nesten for nøytral vil nok de mene som sverger til at båtene skal være litt logirige. Whitlockstyringen er perfekt og det dype spaderoret reagerer momentant og med stor kraft. For motor og med trebladet foldepropell, var båten svært enkel å manøvrere, både for- og akterover.

Riggen er av den moderne «brøkdels»-typen som bare er få cm fra å ha forstaget helt til topps. To aktersvepte salingshorn holder masten i riktig trim uten lensebarduner. Men på plattlens må man «kryss-sløre».

Storseilet er fullspilet og sto bra, men det var litt drøyt i målene slik at vi ikke fikk strukket det helt ut i masteliket. Båten er passe stiv på bidevind og går pent i sjøen. Til tross for mye seil og lav vekt, har den gode, rolige bevegelser som man fort blir dus med.

Vi logget 7,1 knop på slør på temmelig flatt vann i 6 m.s. og 6,3 knop på kryss under samme forhold, målt med GPS. Et par forsøk på å seile mot andre, kjente båter, viste at Hanse 371 langt fra er noen sinke på fjorden. Hva den er god for med LYS-mål vet jeg ikke, men selv om dette er en familievennlig turbåt, først og fremst, vil jeg tro at den også bør gi mye glede som regattabåt.

Den tresylindrete Volvo Penta dieselen var lett å komme til under leideren og gjennom luker fra hver av akterkabinene.
Den tresylindrete Volvo Penta dieselen var lett å komme til under leideren og gjennom luker fra hver av akterkabinene.

Lazyjacks og kanvas langs bommen på begge sider gjorde det meget enkelt å berge seil i havn. Alt man behøver å gjøre er å dra igjen glidelåsen i seiltrekket. Hvorfor er så mange villige til å bruke penger på rullerev i masten eller bommen, når det kan gjøres så enkelt? (Og så mye sikrere!)

Under en million

Prisen starter på under en million kroner levert fra verftet og det for en bra utstyrt båt. Standardutstyr og inkl. i prisen: Teak i cockpit, blykjøl, bomvang (Rodkick), akterstagstrammer, selvslående fokk med løygang, rullerev på forstaget, lazy jacks og posetrekk for storseilet, kjøleboks med kompressor, septiktank, kompass, ekkolodd, fartslogg. Tankene er også i rustfritt stål.

Autopiloten og landstrøm­anlegget var montert i stuerommet akter i cockpiten. Det var ikke smart. Simrad var raskt på pletten, men kunne bare konstatere at det hadde fått for mye saltvann.
Autopiloten og landstrøm­anlegget var montert i stuerommet akter i cockpiten. Det var ikke smart. Simrad var raskt på pletten, men kunne bare konstatere at det hadde fått for mye saltvann.

Hanse 371

Loa11,25 m
lvl9,85 m
Bredde3,55 m
Dybde1,98 m
Vekt5,95 tonn
Ballast2,25 tonn
Storseil37,5 kvm
Fokk (selvslående)25 kvm
Genoa40 kvm
Spinnaker90 kvm
Motor30 hk
Diesel80 l
Vann280 l
Pris948.000 kr

Også med dekksalong

Også med dekksalong


At vi kommer til å få høre mer fra Yachtzentrum Greifswald og Hansebåtene i tiden fremover, er helt sikkert. Foruten den nye 311-modellen, som i mangt og meget er en lillesøster av 371, og som kommer senere i år, har verftet lansert sin 401, en nyutvikling av den danske Bianca 420, og vil dessuten tilby en dekksalong-versjon av 371-modellen. Skrog og rigg blir lik prøvebåten, men salongen blir løftet opp mot dekkshøyde med pantry på styrbord side aktenom den innvendige styreposisjonen, sovelugarer for og akter og toalett og skap forenom salongen. En svært spennende og tiltalende konstruksjon, som burde finne mange liebhabere langs våre kyster!