I tåkeheimen
Men tåken lettet ikke, svullen som som ull stengte den oss fortsatt inne. Vi bestemte oss for å fortsette utaskjærs.
En dag sent i november. Tåken lå som en klam klut rundt båt og mannskap. Vinden var gått i hi, og under dekk arbeidet jernhesten på lave turtall. Fart: 2,5 knop. Fortere var ikke tilrådelig. Vi, denne spaltes tegner Didrik og jeg, beveget oss i lukket farvann.
Vi hadde ligget natten over på Hankø og var på vei mot Kungshamn på den svenske vestkysten, der jeg hadde ærend. Vi registrerte et streif av sol da vi tørnet til, men vi hadde knapt passert minnesmerket over kong Olav ute i sundet før tåken tok oss i favn. Tykk som grøt rullet den inn fra havet og tok solen og sikten med seg.
Jeg trykket på startknappen til radaren. Den var av eldre modell. Jeg hadde ikke testet den på lenge, måtte jeg innrømme, og ville den virke?
Digitalt abonnement - 49 kroner per måned, første måned gratis
Bestill her
