Årets julegavebok for seilere

Magne Klann. Avreise fra Skarsvåg

Magne Klanns fantastiske seiltur er blitt til bok

«Norge om Babord» beskriver en reise langs hele Norges vestkyst i en 13 fots jolle med ord og fabelaktige bilder

Publisert Sist oppdatert

Årets to store langdistanse prestasjoner er utvilsomt Are Wiigs deltakelse i Golden Globe regattaen som han dessverre måtte avbryte etter mastebrekk syd vest for Cape Town, og Magne Klanns seilas i en 13 fots jolle, en RS Aero fra Nordkapp til Lindesnes. Et morsomt poeng er det derfor at det er Wiig som holder rekorden for hurtigste seilas over den samme distansen, riktignok fra syd til nord, i en 32 fots båt og uten stopp. Klanns reise er det blitt bok av, et praktverk med fotografier som understreket det unike og nesten magiske ved denne ekspedisjonen. 

Utenfor Skarsvågen med Nordkapp i bakgrunnen

Bakgrunnen for villmarksturer langs kysten, for det er det Magne Klann selv karakterisere reisen som, dette er ingen vanlig seiltur, finner vi best i hans eget forord:

- Jeg var klar for en utfordring. Fysisk og psykisk. Jeg har seilt regatta siden jeg var liten, og liker å konkurrere. Nå var det ikke å slå andre jeg ville, men heller utfordre meg selv. Eventyr og mestring var målet. Jeg følte at utfordringen måtte være ganske nær grensen for hva jeg trodde jeg ville klare. 

Disse målene er ikke noe jeg skrev ned eller rasjonaliserte over. Det er noe som kom gradvis – en tanke eller en følelse. Snikende. Som en drøm. 

Litt sånn var det det begynte. I løpet av de siste årene har distansen Nordkapp- Lindesnes blitt etablert som en rekord- distanse i seiling med større båter. Jeg fikk lyst til å utfordre rekorden, men jeg hadde ikke tilgang på en båt som var rask nok. Skulle jeg leie en? Flere muligheter meldte seg i bevisstheten og ble forkastet igjen. Også var det jo heller ikke en konkurranse jeg var på jakt etter. 

Med kurs mot Havøysund

En dag sorterte hjernen de båtene jeg faktisk hadde tilgang til. Ballad. Nei, jeg slo den fra meg. Laser. Hey! Kanskje jeg kunne seile Laser? Ikke uten stopp slik jeg hadde tenkt så langt, men som en villmarkstur langs kysten – bære båten i land på sandstrender. I løpet av et øyeblikk hadde jeg egentlig bestemt meg. 

De neste par månedene prøvde jeg å bryte ned idéen, men det gikk ikke. Den ble ikke borte. Jeg tenkte at dette er mulig. 

Så langt Klanns egne ord. Og mulig ble det, selv om starten var krevende og fiskeren som tok ham imot i den første overnattingshavna, Svartvika på Hjelmsøy med kraftsalven «Kor i hællvete e det du kommer fra», nok også reflekterte Magnes egne tanker. Han var nær ved å gi opp før det hele hadde begynt. Heldigvis fortsatte han selv om de første ukene i Polarhavet neppe var noen lystseilas. I en líten jolle kommer man fort i ett med elementene og etter hvert tok naturopplevelser over for negative tanker.

Verdensrekord: 800 km i enmannsjolle

Allerede ved Bodø kunne Magne feire verdensrekord for distanse seilt i en enmannsjolle. Da hadde han seilt 800 kilometer fra Nordkapp til Fugløyfjorden og kunne med god grunn rulle ut flagget. Og det på selveste 17. Mai.

Magne Klann gjennomførte den 1158 nautiske mil lange turen på 49 dager, ni dager mer enn han opprinnelig hadde satt av, men da han etter 40 døgn var kommet nesten til Bergen, var målet tross alt så nær at det ville være for galt å kaste kortene. Hele turen gikk unna med 3.3 knop i snitt.

 

Denne ekspedisjoner er det blitt en flott bok av. Her er mye å lære og kan sikkert friste andre til å legge seilturen i det spektakulære Nord. Magne skriver godt, men det er fotografiene som gjør dette til en seilerbok utenom det vanlige. En flott julegave, også for dem som normalt ikke har seilerbøker øverst på ønskelisten.  

Sandøya ved Brønnøysund, et av de mange utsøkte fotos fra drone

 

Magnes etterord beskriver best konklusjonene etter turen.

- Noen måneder etter hjemkomst har alle minner fra turen smeltet sammen til en helhet. Turen ble kanskje 

mindre fysisk utfordrende enn antatt, eller i hvert fall på en annen måte. jeg ble mer generelt sliten i hele kroppen, enn i de utsatte muskelgruppene. 

Jeg er fornøyd med at jeg var streng med meg selv når det gjaldt sikkerheten i mye vind, og jeg har lært at jeg har veldig mye, men ikke ubegrenset, tålmodighet i lite vind. Jeg opplever dessuten en helt spesiell mestringsfølelse ved å ikke ha andre fremdrifts midler enn vinden og egne krefter. 

Det var ikke alltid det blåste. Da ble tålmodigheten satt på prøve.