Lunefull Intercity-regatta

Å seile på Mjøsa er ikke for pyser. Den lunefulle innsjøen er nemlig uberegnelig som få. Det gjør det ekstra gøy å seile regatta her!

Publisert

Mens store deler av båtfolket i Oslo-området drømte seg bort blant  mer enn 600 spennende båter i alle fasonger på Båter i sjøen-messa, gikk den årelange tradisisjonen med Intercity-regatta av stabelen mellom Hamar og Gjøvik.

I år gikk starten fra Hamar, med 14 båter på startstreken, noe færre enn vanlig.  Undertegnende var invitert av Hamar seilforening og Hans Jørgen Øveraasen til å bli med i Morten Baches Albin Cirrus "Evita", en av tilsammen fem Cirusser på Hamar. 

Uberegnelig

At værmeldingen bød på tre meter per sekund var det få som lot seg merke av, ettersom vindforholdene på Mjøsa etter sigende er så ubegrengelige at de knapt er til å stole på. Og denne regattaen ble intet unntak.

Da starten gikk blåste det kun et par-tre sekundermeter, men da vi hadde rundet bøyen utenfor Domkirkeodden en halv time senere og satte spinnaker med kurs for Hoveinsholmen syd for Helgøya forsvant det som var av vind. Med den elendige sommeren vi har hatt på Østlandet var det likevel ingen som klagde da solen skinte fra midlertidig lokal skyfri himmel, selv om spinnakeren minnet mer om en slapp teltduk enn et seil.

Fra alle kanter

Det firnuerlige med Mjøsa er at vinden plutselig kommer, og da gjerne fra fire kanter samtidig. Vindexen blir dermed for mange like veiledende som værmeldingen dagen før, forteller gutta om bord i "Evita", som alle har seilt mye i Oslofjorden. Skipper Morten Bache, brøy seg derfor lite om ha vindpil, og mente det var like greit å gå ishort.

 - Da kjenner man hvertfall vindkulene rett på kroppen, bokstavelig talt.

Vandrerhistorie skremmer

Rett før vi nådde Hovinsholmen ble vindstilla avløst av plustelige tiltakende vind, noe som betød slør og kryss, avhengig av hvor i feltet man befant seg. Gutta ville ikke gå for nærme Hovinsholmen, og helst ligge tett i kjølvannet på båten foran  i selve rundingen av holmen. Dette på grunn av en vandrerhistorie om et skjær som vissnok få har stiftet bekjentskap med, men likevel skal være der.

Alt gikk imidlertid prikkfritt denne gangen, og så var det strake kryss-kursen mot Gjøvik som vi nå kunne skimte i det fjerne på andre siden av fjorden.

Med jevn vind på rundt 13 sekundermeter (og en god del mer i rossene) det siste strekket fikk vi virkelig føle Mjøas krefter. De som seilte alene fikk nok å stri med. Likevel sier "Evita"-mannskapet at denne dagen var forholdsvis rolig og bergenelig.

- Vanligvis skifter vinden og været mye raskere, i dag har jo været holdt seg stabilt i flere timer av gangen.

Når det gjelder seilingen seilte vi oss opp fra nesten sist til en annen plass, kun slått av "BonnieX"med Bjørn Faaråsen og Bjørn Kjeldsen, som også seilte Cirrus.Vinnerne har seilt sammen i ti forskjellige båter, men dette er første seieren forteller de lykkelige vinnerne.

Så var det tid for grilling og en etterlengtet ankerdram i den varme høstkvelden,som minnet mer om sommer enn de fleste andre kveldene vi har hatt på Østlandet  i de siste månedene.