Dekkshusbåter med kvalitet

Dekkshusbåter er populære i Norge, og er en utvikling av motorseilerne vi hadde på 70-tallet. Nauticat var på toppen av dette segmentet, med Regina af Vindö som en sterk utfordrer. Både Nauticat og Regina falt bakpå i utviklingen. Nauticat har lagt ned produksjonen, mens Regina har blitt en del av Sweden Yacht Groupe. De satser på CR-Yachts i samme segment. Men båter fra disse verftene finnes på bruktmarkedet, og har holdt seg godt i verdi. Vi testet disse båtene på våren 2006, en test publisert i Seilmagasinet over fem sider i 5-2006.

Både Nauticat 385 og Regina af Vindö 35 ble lansert i fjor høst. To båter med mye felles, men også forskjeller. Det er ikke snakk om billige båter. Regina 35 koster 2,5 millioner med utstyr mens den tre fot større Nauticaten koster over tre millioner. Kvalitet koster, sier begge leverandørene, og lover overlegen holdbarhet og konstruksjon.

For lang sesong

Båtene er skikkelige dekkshusbåter, perfekte for en lang sesong. Og i ekte dekksalongbåter kan du styre båten innenfra og du kan sitte i salongen med glede av panoramavinduene. I disse båtene kan du trekke innendørs i kjølige høstkvelder uten å måtte forsvinne ned i dypet av en salong. I Reginaen og Nauticaten kan du sitte i salongen og nyte sjølivet mens andre hakker tenner, eller stirrer i mahognyskottet sitt. Med en båt du kan doble sesongens lengde på, kan det vel nesten forsvares at prisen også er det dobbelte av det enkleste du får.

Kjøperne av disse båtene er ikke solbaderne. Nei, det er semi-profesjonelle båtgale, men havelskende sjøfarere. Folk som har havet som sitt andre hjem, og fyller ut loggboken på to år. Disse båtkjøperne har hatt mange båter, men ønsker ikke lengre å irritere seg over for små vinsjer eller for svak motor. Her snakker vi om folk som vil bruke båten mye og hardt, og ønsker det ypperste markedet kan tilby. Da innfrir både Nauticaten og Reginaen. Nauticaten er størst, mens Reginaen er smartest og mest elegant.

Begge båtene er til dels overdimensjonerte med kraftig rigg og lange finnekjøler. Begge båtene har også skegg foran roret som gir dem økt styrke samt motor med rett aksling. Begge båtene har bly som ballast.

Nauticat 385, havets SUV 

Denne modellen ble lansert i fjor, men er egentlig en forlenget 37-foter med nytt overbygg og akterkabin. Mens 37-foteren har cockpiten oppå dekk har den nye modellen en konvensjonell dyp cockpit som gir mer seilbåtfølelse, men stjeler volum fra innredningen. Nauticat 37 ble lansert i 2002, og vinteren 2003 testet vi båten en helg og fikk bevist at behagelig båtliv lar seg kombinere med minusgrader, selv med små barn om bord. 37 og 385modellene deler den samme riggen, og skrogene er så å si identiske bortsett fra en fots lengde i hekken på den nye modellen. Båtene seiler likt, og oppleves temmelig like bortsett fra at du sitter høyere, med en litt uvant posisjon på 37-foteren. Denne båten har også en større akterkabin.

Seilegenskaper

Nauticat har laget motorseilere siden 60-tallet, og da snakker vi om båter hvor motoren har vært viktigere enn seilene. På 90-tallet lanserte verftet en rekke modeller med fokus på seiling, men ingen av modellene deres slår 385 når det gjelder fokus på seilegenskaper. Dette er en skikkelig havseiler av den tunge og solide sorten. Vi har seilt både 37 og 385 i varierende vindforhold, men på relativt flatt vann. Sammenlignet med andre moderne turbåter vil nok Nauticaten tape litt på høyde og akselerasjon, men vil matche det meste av eldre turbåter og vel så det.

Dekk og rigg

Nauticaten er utstyrt med mastheadrigg av den gamle sorten. Kraftig og solid, men gir få trimmuligheter. Har du for mye seil må du reve, her kommer du deg ikke unna med å dra i et tau.

Cockpiten er utformet med tanke på frisk seilas. Cockpitbenken skråner kraftig, og i cockpitbrønnen er det laget en kant for å gi bena noe å spenne ifra med. Du sitter som støpt, selv med 30 grader krengning. Også styrmannsbenken har en kraftig kul som gir utmerket støtte i tøffe forhold. Du sitter godt i cockpiten og styrer, selv om cockpitutformingen også har sine ulemper. Alle de skrå flatene gjør det ubehaglig å gå rundt i cockpiten. Med storseilskjøte på hyttetaket måtte jeg sette på autopiloten når seilene skulle justeres slik at jeg kunne løpe frem i cockpiten. Da irriterte de skrå cockpitbenkene meg.

I motsetning til 37foteren har 385 et skikkelig stuerom fra cockpiten.

.

Under dekk

Nauticaten byr på et fantastisk volum under dekk. Båten har to bad, to store kabiner og en ekstra gjestekabin. En stor bysse, innvendig styreposisjon, samt en salong med utsikt. Stilen er konvensjonell. Kraftig, men usnobbede. Lay-outen virker gjennomtenkt med godt armslag de fleste veier. Det eneste klaustrofobiske stedet er ekstrakøyen som går under salongen, men denne lugaren må sees som et slags bonusrom.

Regina af Vindö 35 byr på det meste 

Reginaverftet er relativt ungt og lite. Gründeren Ove Rexander var tidligere ansvarlig for Afrodite-båtene, men la inn årene til slutt. Han satset deretter på å drive service og opplag inntil en gammel kunde ønsket at han skulle lage en båt til ham igjen. Det var starten på Regina 43 som fremdeles ser moderne ut, og er verftets mest selgende modell. På det lille verftet på Vindö rett nord for Orust jobber 15 mann, som produser 10-12 båter i året. Slik som Nauticat har også dette verftet hele verden som sitt marked, og har i vinter levert to båter til USA. Markedssjef og sønn av gründeren, Mikael Rexander, forteller at England er deres satsningsområde for tiden.

Klar filosofi

Regina af Vindö fant suksessformelen med deres første båt , det vil si 43-foteren for litt over 10 år siden. Solide, men velseilende dekkshusbåter som oser kvalitet.

Dette var det etterspørsel etter i markedet, og verftet har holdt på sin oppskrift gjennom alle modellene. Båtene har også sitt særpreg med en gedigen teak-list på kanten av hyttetaket. Polerte rustfrie stålrammer rundt vinduene er også et særpreg. Det er også de mørke røde stripene. Alle modellene er tegnet av Carl Beyer, mannen som også tegnet den aktuelle CB 66 Racer.

Seilegenskaper

Regina 35 har et moderne skrog med lang vannlinje. Selv om slektskapet til de større søskene er påfallende, har den nye modellen en generasjon nyere skrog. Rettere i baugen og bredere i hekken.

Vi fikk dessverre bare prøvd båten i lett vind og med for lite seil. Båten var utstyrt med selvslående fokk som ikke var optimalt for dagen. Det er snakk om en relativt tung båt, så Reginaen er ingen racer. Jeg er likevel ganske sikker på at få båter i vektklassen vil seile fortere. Med kryssfokken fikk vi også god høyde.

Kjølen til Reginaen er grunn, og båten stikker bare 1,6 meter. Det gjør at du kan komme inn i flere havner. Kjølen er utstyrt med korte vinger, noe konstruktøren mener gir den samme effekten som om kjølen var 30 cm lengre.

Rigg og dekk

Regina 35 har en rigg som jeg skulle ønske flere turbåter hadde hatt, selv om jeg personlig ville ha byttet ut rullemasten fra Selden med en konvensjonell mast. Båten er utstyr med et relativt stort storseil og en 110 prosent fokk eller en selvslående på rundt 95 prosent. Jeg syns det er fornuftig med et mindre forseil

på en turbåt. Det gjør seilhåndteringen enklere og forseilet kan beholdes i mye vind før det må rulles inn. Det holder å reve storseilet. Det gir bedre kryssegenskaper også i kraftig vind. Denne riggen med en moderne gennaker er en sikker vinner under de fleste forhold.

Overvantet går helt ut i skrogsiden, mens undervantet går til hytta. Dette gjør det enkelt å bevege seg på dekk, samt at løsningen er fornuftig konstruksjonsmessig.

Regina 35 har alle skjøter trukket akter til rormanplassen, så båten kan seiles av én person. Du sitter best i cockpiten og seiler. Liker du å se lusene på fokka sitter du best i le. Du har god utsikt over dekkshuset. Vinsjene sitter på utsiden av cockpitkarmen. Det kan virke litt uvant, men reduserer taukaoset i cockpiten.

Det er rikelig med stueplass i båten, både i baugen og i cockpiten. Her finner du også små smarte oppbevaringsrom i cockpiten til kikkerten og kamera som mange konkurrenter mangler.

Under dekk

Regina af Vindö legger lista høyt når det gjelder finish og trearbeid. Her brukes de beste materialene produsert på den måten som har gjort Orust verdenskjent. Det er nesten på kanten til å bli jålete.

35 fot er ikke lengre en stor båt etter dagens standard. Verftet har vært flinke til å ikke prøve å putte inn for mye, og heller utnytte plassen fornuftig. I forhold til Nauticat 385 er ikke dette båten for storfamilien. Dette er båten for familien som har to barn som kan dele samme køye, eller et par som ønsker å ta med seg gjester på tur. Forpiggen er eierkabinen, og den er imponerende. Den er trukket lengre bak enn vanlig, noe som gjør den ekstra bred i fotenden. Her har du god plass til å bevege deg rundt samt rikelig med skap og stueplass.

Akterkabinen er trangere, en helt annen verden enn på Nauticaten, og kan sammenlignes med andre akterkabiner på båter i samme størrelse. Jeg synes luftemulighetene i begge kabinene var for dårlige. I forpiggen har du den store luka i dekk, mens du fra akterkabinen kan lufte ut gjennom et vindu mot cockpiten. Jeg liker å ha luftsirkulasjon når jeg sover. Å sove ombord med åpne dører går bra, men om du liker å sove med lukket dør vil du ikke få gjennomtrekk.

Salongen liker jeg svært godt. Her finner du også byssa samt kartbord/innvendig styreposisjon. Også badet har fått plass rett bak salongen. Det er doble glass i alle vinduene i salongen. Det hindrer dugg, og gir en bedre varmeisolasjon. For livet om bord på havet har Reginaen en bedre innredningsløsning enn Nauticaten. Det er kortere vei til toalettet og byssa er plassert mer i bevegelsessentrum av båten. Byssas plassering gjør det dessuten enklere å servere mat både til dem i salongen og til dem i cockpiten.

Konstruksjon

Båtbyggere er uenige om hvordan et skrog bør bygges. Noen sverger til enkellaminert glassfiber. De hevder at sandwich-konstruksjoner vil delaminere før eller senere. Tilhengere av enkellaminat hevder dessuten at om du skal få noen vektbesparelser må laminatet utenfor distansematerialet være så tynt at det lett kan gå hull på det. Sandwichtilhengerne trekker frem at et skrog bestående av to laminater med et lett distansematriale i midten gir både lavere totalvekt og er isolerende med tanke på temperaturer, støy og vibrasjoner. Men tilhengerne av sandwichkonstruksjoner er heller ikke enige seg i mellom. Noen mener at skumkjerne er best som distansematriell, mens andre holder seg til balsa. Regina sverger til sandwichkonstruksjon med balsa som distansemateriale. Balsaen suger til seg fuktighet og suger derfor inn polyesteren under støpet. Det gir en suveren heft som ikke vil delaminere. Motstanderne av balsa mener at materialet lett vil suge vann ved en skade. Dette avviser Regina. De hevder at balsaen suger kun i fiberretningen, slik at en vannskade vil kunne begrenses i omfang og enkelt kunne repareres.

Nauticat bruker enkellaminat i skroget fro holdbarhet. Ulempene er en tyngre konstruksjon, som heller ikke er like godt isolert. Kondens langs skrogsidene, som ofte er et problem med singel laminatskrog, er eliminert med en indre foring med luft til innsiden av skroget.

Begge båtene er overdimensjonerte i forhold til dagens standard. Båtene har et dypt kjølsvin med en lang kontaktflate til blykjølen. Disse båtene vil ikke ta skade av enkle grunnstøttinger.

Konklusjon

Nauticat 385 og Regina af Vindö 35 deler mange av de samme kvaliteter. Solide og fornuftige båter som egner seg for bruk året rundt. Nauticaten byr på mer volum, og er båten for storfamilien. Reginaen er et lite smykke. Kanskje for påkostet for noens smak. Prismessig er det snakk om kostbare båter. Reginaen koster 1,6 millioner NOK før moms, mens du må ut med 1,9 for Nauticaten. Mye følger med, men med elektronikk, teakdekk og diverse nødvendig utstyr og moms må du legge til en ekstra million før båten ligger i bøya. Reginaen har et mer moderne skrog og rigg enn Nauticaten, noe som de som setter seilegenskaper høyt vil sette pris på. Hvis en stor kabin er det viktigste, vil jeg nok anbefalle Regina af Vindö. Riggen og byssas plassering er grunnen til det.

F*#% rullemaster!!

Begge båtene hadde rullemaster, og begge hadde avanserte turseil med vertikale spiler levert fra Lundh i Gøteborg. Rullemaster skal alle ha, det gjør det så lett å sette seilene. Ja, om de er rullet inn skikkelig. Under begge testseilasene låste storseilet seg i masten når vi prøvde å rulle det ut. Vi fikk ut seilene til slutt i begge tilfeller etter å ha rullet ut, så litt inn, deretter litt ut igjen osv. Til tider brukte vi mer makt på vinsjen enn det jeg likte. Seilet fikk voldsom strekk i vise deler av seilet, og kan umulig vært bra for formen. Jeg vil herved oppfordre alle til å rulle inn seilet pent og pyntelig, helst opp mot vinden, med litt innslag fra styrbord. Det er en fordel å holde litt inn på uthallet. Jeg er glad for at jeg aldri har opplevd en slik låsing av storseilet når det var på vei inn i masten. Tenker på gru hvilke konsekvenser det kunne ha fått. Så før dere bestemmer dere for rullemast: Var det kanskje sleidene i masten som gled litt dårlig, med en kombinasjon av dårlig tau og rustne blokker, som gjorde jobben med å heise seilet så tungt?