Hardtest av fire nyheter fra IJmuiden

Høststormen har kommet til Nederland. På tredje dag av testingen ble det forsvarlig å seile.

Publisert

Tre dager var satt av for å teste nominerte seilbåter til Årets Båt i Europa. Mandag meldte yr 17 m/s. Vindmåleren på Boreal 56 viste vindkast opp mot 54 knop, eller 27 m/s. Sanden pisket i huden og fylte ører og nesebor. Det ble en prøvelse bare å stå på brygga.

Tirsdag skulle vinden minke litt etter lunsj, og vi ble gående å vente. Det blåste da 35 til 45 knop, men etter lunsj økte bare vinden på igjen, og vi så vindmåleren på ny over 50 knop.

Det var interessante båter vi seilte, selv om tre av dem har en høy prislapp. Alle båtene har fått god mottagelse i markedet, og tre av dem er også solgt til Norge. First 30 har solgt over 1000 båter, en til Norge. Dragonfly har solgt 32 båter, en til Norge, og X-Yachts har solgt 22 Xr-41, en til Norge. 

Med på testingen var også Susannah Eeg fra SEILmagasinet. 

FIRST 30: Båten starter på 1,5 millioner norske kroner, men næremer seg to med nødvendig utstyr.
Xr-41: Syv millioner kroner må du nok regne med for å bli eier av Xr-41, men det kan fort bli mer.
BOREAL 56: Dette er drømmebåten for mange, men for de fleste blir det kun med en drøm. 20 millioner kroner koster herligheten.
DRAGONFLY 36: Det koster med fart og komfort. Åttte millioner kroner koster 36-foteren.
FIRST30: Fotomontasje av First 30 over bølgetoppene utenfor IJmuiden.

Høy risiko

Det var egentlig fem båter vi skulle teste, men Pogo RC hadde meldt frafall på grunn av uværet. Vi hadde da igjen bare First 30, Dragonfly 36, Xr-41 og Boreal 56.

Tre av båtene var båter verftene hadde lånt av kunder. Bare Dragonfly var en båt verftet eide selv. Vi håpet på at vi kunne i hvert fall fått seilt de to største, Boreal 56 og Xr-41, men det er en trang havn, og bare det å komme seg ut av båsen er en risiko. Det var en risiko verftene ikke ville ta. Det ville vært gøy og smakt på forholdene, men nytten av en slik test er også begrenset.

Mot kvelden løyet vinden. Jens Quorning i Dragonfly var villig til å ta sjansen. Vinden blåste trimaranen inn mot brygga. Med rette skrog er det utfordrende å gå ut på spring. 36-foteren var utstyrt med baugpropell, men i vindkastene er den for svak. Jens timet det riktig, og fikk vridd baugen ut.

 

SPRUT: En trimaran er en komplisert konstruksjon. Dragonfly tålte juling under testen.
STYRING: Jens Quorning gjorde journalistene til pasasjerer unde den tøffe testen på tirsdag.
IJMUIDEN: Dragonfly 36 var den eneste båten som forsøkte seg utpå på tirsdag.

Bølgene var verst

Vindmåleren på Dragonfly viste 25 til 35 knop før vi la ut. Vi fryktet at det ville være mye mer ute i åpen sjø, men det ble det ikke. Vinden var håndterbar. Vi satte bare ett rev. Trimaranen akselererte. Vi var over ni knop på kryss. Jens siktet på moloåpningen. Vi så det ville bli røft, men undervurderte de bråe bølgene. Broen mellom skrogene på en trimaran blir utsatt for voldsomme krefter. På Dragonfly kan sideskrigene svinges inn mot senterskroget, en teknisk løsning som kunne vist svakheter. Det gjorde den ikke. Jeg vet ikke om vi var helt ute i lufta, eller ikke, men vi fikk noen krasjlandinger mellom bølgene som kjentes i hele kroppen. Kryssen ble ikke lang.

BØLGER: Det greves mer av rormannen å krysse i stor sjø. Her fra Xr-41 som hadde en fart nær 8 knop mot bølgene.
MORGENGRY: Første runde ble seilt i Xr-41 under snillere forhold. Her med Toby Hodges fra Yachting World.
SLØR: Vi så to sifre på loggen, men kunne hatt mer seil under medvind. Dekksutstyret på Xr-41 holder høy standard. Båten vi seilte er tilpasset shorthaneded seiling.
COCKPIT: Xr-41 vi seilte er eiet av en nederlender som deltok i Fastnet med båten, doublehanded.

Redd for å stupe kråke

Bølgene utenfor IJmuiden er ekstreme. Det hadde blåst storm i to døgn, det er grunt og det er mye strøm. Vi så noen bølger som egentlig burde være fysisk umulig.

Det ble noen bratte nedoverbakker, såpass bratte at vi hadde loggen i over 20 knop. Jeg har lest om flerskrogsbåter som dykker ned i bølger, og stuper kråke fremover. Forholdene virket til rette for akkurat dette. Heldigvis har skrogene nok oppdrift i forskipet til å takle slike forhold. Både båt og mannskap overlevde testingen.

Onsdag fikk Susannah Eeg en runde med trimaranen. 

SLØR: First 30 mot moloen i 12 knops fart.
RORKULT: Yachts nye redaktør Martin Hager foretrekker ratt fremfor rorkult noe han får liten støtte for.
SEILGLEDE: Grunnleggeren av Seascape og sjefen for First i Beneteau, Andraz Mihelin, likte seg svært godt under tøffe forhold med den nye 30-foteren.
KRYSS: 6,5 knop på kryss er imponerende for en 30 foter i motsjø. Båten var utstyrt med 3di-seil fra North.

Alt på en dag

Onsdag hadde vinden roet seg noe. Vi startet dagen tidlig, og seilte ut i Xr-41 i grålysningen. Men vind rundt 10 m/s var det greit med fullt storseil og en litt mindre fokk. Sjøen var fremdeles grov, men lang mindre enn dagen før. Med A4 gennaker tok 41-foteren av på hjemveien. GPSen logget 16 knop som maks, men jeg så aldri mer enn 12 knop.

Neste båt ble First 30, og vi seilte med fulle seil. Tross mye sjø, så krysset båten overraskende godt. Med code på rull i medvind hjemover fikk vi virkelig sett båtens styrke. Vindkastene var nå over 12 m/s og vi plante både oppover og nedover bølgene. Vi så hastigheter på 14 knop flere ganger.

Siste båt ble Boreal 56, en båt bygget for slike forhold. Både vind og regn hadde økt utover dagen. Mens de andre båtene var som en dupp over bølgene, så gikk tunge Boreal rett igjennom. Det virket mer brutalt. Vi seilte med kutterseil, og kutterskaget kunne gjerne vært strammet opp. Det gjorde at høyden på kryss ikke imponerte. Favorittplassen ble kjapt fremst i cockpiten hvor det er plass til to under overbygget tak. Også kartbordet i doghouset var et herlig sted. Her var det også varmt og tørt.

VEKT: Boreal 56 er et tungt fartøy. Det ble mye grønn sjø over dekk, selv innenfor moloen som på bildet.
KRYSS: Lederen for Årets Båt i Europa, Jochen Rieker til rors på Boreal 56 i blæst og regn.
KOMFORT: Martin Heger på Boreals favorittplass.

Utfordrende forhold

Det gjorde vi ikke denne gangen. Vi fikk bare testet båtene skikkelig under tøffe forhold, og det er det sjeldent vi får gjort. Ingen av båtene fire skuffet. Hva vi ikke fikk sjekket var lettvindsegenskaper. Vi er heldigvis en stor jury, og båtene er testet av jurymedlemmer i andre anledninger. Det kommer godt med når båtene skal vurderes. Hvilke båter som blir kåret til Årets Båt i Europa blir kjent under messen i Dusseldorf i januar.