SeilNorges viktigste møte

På seiltinget stakes kursen inn i fremtiden ut. Det er seilNorges viktigste møte. Seiltinget er den organiserte seilsportens øverste myndighet.

Publisert

Noen typer møter er viktigere enn andre, og noen enkeltmøter er helt avgjørende. At det forholder seg slik, var nok de 92 seilerne som søndag 1. februar i 1970 gikk inn dørene i Oslo Militære Samfund i Oslo, klar over. Der fant det første konstituerende seiltinget sted, og det var på denne dagen det ble bestemt at Kongelig Norsk Seilforening ikke lenger skulle være landsforening for alle seilere i Norge. Fra denne datoen skulle seilsporten, som de fleste andre idrettene, være organisert under Norges Idrettsforbund (NIF). Den nye organisasjonen fikk navnet Norges Seilforbund (NSF).

Fra 1905 hadde KNS fungert som landsforening, samtidig som foreningen også var en lokal forening for seilere i Oslo, men denne kombinasjonen ble etter hvert disharmonisk i forhold til resten av den organiserte idretten i landet. Tiden begynte på en måte å innhente den gamle organisasjonsformen.

37 seilforeninger var representert på det første seiltinget i 1970 der det å stifte Norges Seilforbund stod øverst på agendaen. Det nye forbundet skulle «eies» av seilforeningene – i motsetning til i den gamle organisasjonsformen, hvor foreningene var «underlagt» KNS. Alle de lokale seilforeningsmedlemmene som tidligere kunne møte i KNS’ representantskapsmøte, som var det nærmeste medlemsforeningene den gangen kom et årsmøte, måtte også være medlem av KNS. Det het seg også at for å kunne seile OL, måtte man være medlem av KNS. Alle norske OL-seilere frem til 1968 representerte KNS, selv om flere av dem i utgangspunktet kom fra andre foreninger.

For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud

Digitalt abonnement - 49 kroner per måned, første måned gratis

Bestill her

Digitalt abonnement - 495 kroner per år

Bestill her

Total abonnement - 795 kroner per år

Bestill her