OL-PROGRAMMET: Her er programmet over når Kristian Ruth og de andre norske seilerne skal seile i OL.
OL-PROGRAMMET: Her er programmet over når Kristian Ruth og de andre norske seilerne skal seile i OL.

Fire avgjørende august-dager

14., 15., 16. og 18. august er de fire dagene da Norge har mulighet til å ta medalje i seiling.

Publisert   Sist oppdatert

14., 15., 16. og 18. august går medaljefinalene i henholdsvis kvinnenes brettklasse RS:X, Laser Standard og Radial, Finnjolle og 49er FX. De 10 beste etter de innledende seilasene går videre til den avsluttende medaljefinalen.

Kun en strykning

Laser- og Finnjolle-klassen skal seile 10 innledende seilaser, mens RS:X- og 49er FX-klassen skal gjennomføre 12 seilaser. I alle klassene kan det dårligste resultatet strykes. Vanligvis i andre mesterskap kan de to dårligste resultatene strykes når det er seilt 12 seilaser, men slik er det ikke i OL. Det gjelder med andre ord å ha færre feilskjær.

6 seilaser må minimum være gjennomført for at det skal bli en medaljefinale.

Det seiles etter lav-poeng-systemet, hvilket betyr at førsteplass gir 1 poeng, 2. plass 2 poeng og så videre. Dersom en seiler blir disket, ikke starter eller ikke fullfører, får seileren poeng for antall deltagere i klassen pluss 1 poeng. Seilerne tar med seg poengene fra de innledende seilasene inn i medaljefinalen.

Viktige innledende seilaser

I medaljefinalen teller poengene dobbelt, og resultatet i medaljefinalen kan ikke strykes. En førsteplass gir med andre ord 2 poeng, 2. plass gir 4 poeng og så videre.

I dette systemet ligger noe av kritikken mot seilingens format i OL. Slik systemet er i dag, har de innledende seilasene stor betydning. Er en seiler suveren i de innledende seilasene, kan i verste fall alt være avgjort før medaljefinalen: Poengstilingen kan være slik at uansett hvordan det går i medaljefinalen, vil vedkommende ikke kunne slås.

I beste fall – med tanke på at spenningen skal være til stede helt til slutt – vil utfallet av medaljefinalen være helt avgjørende for hvem som skal vinne medaljene, men det vanlige er at medaljefinalen kun gir marginale rokkeringere på plasseringene i forhold til de innledende rundene.

Ønske om endring

Mange mener at en finaleseilas skal være en finaleseilas i ordets rette betydning ved at rekkefølgen i denne ene seilasen skal være den avgjørende. Da skjønner folk flest – og det store TV-publikummet – hvem som vinner, og det vil være spennende til siste slutt.

Men slik er det altså ikke denne gangen.

Slik seiler de norske seilerne

  • 8. august: RS:X Damer, Laser Radial, Laser Standard
  • 9. august: RS:X Damer, Laser Radial, Laser Standard, Finnjolle
  • 10. august: Laser Radial, Laser Standard, Finnjolle
  • 11. august: RS:X Damer, Finnjolle
  • 12. august: RS:X Damer, Laser Radial, Laser Standard, 49er FX
  • 13. august: Laser Radial, Laser Standard, Finnjolle, 49er FX
  • 14. august: MEDALJFINALE RS:X DAMER, Finnjolle
  • 15. august: MEDALJFINALE LASER RADIAL OG LASER STANDARD, 49er FX
  • 16. august: MEDALJEFINALE FINNJOLLE, 49er FX
  • 17. august: Ingen norske seilere i aksjon
  • 18. august: MEDALJEFINALE 49ER FX

Se hele programmet for OL-seilingen

Ringen er sluttet

Mange mener at sammenlagtssystemet er et foreldet format på OL-seilasene, og at en medaljefinale må tillegges mye større viktighet – om ikke være helt avgjørende. Som det er på 100 meter i friidrett der alt avgjøres i siste heat. Man legger ikke sammen tidene fra de innledende heatene og kårer vinneren etter hvem som har best tid sammenlagt.

Skjønt gammeldags. Det er det egentlig ikke å ha et tøffere system. Under OL i Frankrike i 1924 seilte man etter utslagsmetoden og med en avsluttende finale. To seilaser dannet innledningen og sammenlagtplasseringen i de to seilasene tok man med seg. Deretter var det én finaleseilas, og poengene for de to resultatene ble slått sammen.

I jolle-klassen i OL i 1924 hadde det seg slik at vinneren var klar etter finaleseilasen, men fire seilere stod likt om sølvmedaljen. De fire måtte da ut i en egen omseilas som avgjorde hvem som skulle få sølv- og bronsemedalje.

Det ble nordmannen Henrik Robert som vant denne omseilasen og fikk sølv.

Les den helt spesielle historien om OL i 1924.

Dette utslagningssystemet møtte massiv kritikk etter OL i 1924 fordi man mente at forhold, tilfeldigheter, en dårlig start, urettferdig vindkantring og så videre i alt for stor grad ble avgjørende ved at kun en seilas skullebestemme resultatet – og dermed gikk man over til å kåre vinnerne etter en sammenlagtserie i OL.

Det prinsippet er brukt siden i forskjellige varianter, men nå er det dette systemet som møter kritikk. Nå er det ønskelig at den endelige avgjørelsen faller i aller siste seilas.

Ringen er med andre ord sluttet.