Gjennomtenkt langturseiler

I 2006 seilte vi Ovni 365, en båt som egentlig er nesten 40 fot. Testen ble presentert over fire sider i Seilas 3-2007. Ovni traff det norske markedet godt, og disse båtene er i dag svært etterspurt på bruktmarkedet. 

Hadde vi seilbåteiere vært like forfengelige som bilkjøpere ville 20 prosent av seilbåtene vært tøffe metallbåter slik som Ovni 365, for dette er seilbåtens svar på bilenes firehjulstrekkere. Kraftigere, tyngre og bygget for å kunne seile hvor som helst. Mens de kostbare SUVene stor sett brukes av husmødre som liker å sitte høyt når de kjører barna til skolen og det sjelden blir møkk på skjermene slik bilen er bygget for å brukes, blir Ovni-båtene valgt av erfarende båtkjøpere som vet å sette pris på de kvalitetene båten gir. Ovni er ikke pen, men tøff. Knekkspantene har den fått fordi det gjør produksjonen mer rasjonell. Båten er umalt, fordi maling er unødvendig. Ovni-eierne har vært ute i en storm, og ønsker å møte stormen igjen.

Et kompromiss

Ovnibåtene er ikke bygget som alle andre seilbåter. Aluminium er en ting. Den største forskjellen er kjølkonstruksjonen, eller lettere sagt mangelen på kjøl. Båtens balast som utgjør litt over 30 prosent av totalvekten ligger i bunnen av båten. Der er ikke vekten like effektiv som dypt nede i en bulb hvor kiloene får hjelp av vektarmprinsippet. Båtens avdrift blir hindret med en vippekjøl som kan vippes helt inn i båten. Også roret kan vippes bakover slik at båten kan gå inn på bare 0,7 meter vann. Det gjør det mulig å besøke havner ingen andre seilbåter kan nå, og det er en sikkerhet mot kostbare skader ved grunnstøtinger. Bakdelen er at du mister litt fart og høyde, men overraskende lite viste det seg.

Løsningen med bly i bunnen av båten istedet for kjølen gjør også at båtens stabilitetskurve blir litt dårligere. Verftets GZ-kurve viser at båten har en høy skrogstabilietet og er meget stiv opp mot 40 grader, så faller stabiliteten og det rettende moment blir negativt når båten krenger over 116 grader. Det er noen få grader dårligere enn en normal turbåt. 

Seilegenskaper

Vi prøveseilte båten i behagelig vestavind på Oslofjorden. Ovnien krysset slett ikke verst. Vi slo over på ca 95 grader, altså noen grader mer enn en f.eks Bavaria. I regatta har disse gradene mye å si men for langtur seiling spiller det lite rolle. 

Vi la oss i hekksjøen på en turutrustet Bavaria 42 Cruiser. OK, den hadde rulleseil og en gummibåt trukket opp på hekken, men vi seilte ca en knop fortere på skarp slør og det tok ikke lang tid før vi passerte den. En del av grunnen til det var de gode seilene som følger med på Ovnien.

I motsetning til mange av de moderne seilbåtene som føles mindre enn det de er, så virker Ovni som en stor seilbåt å seile. Rigg, tau og vinsjer har skikkelig dimensjoner, og alt virker litt tyngre. Ovni 365 føles som en båt over 40 fot både på godt og vondt. Det er heller ingen lettvekter. Båten veier nesten ni tonn, hvor nesten tre tonn ligger som ballast i båtens bunn.

Rattet er plassert langt bak. Det frigjør mye plass. Du sitter på pushpiten og seiler med rumpa over vannet. Det kan virke litt uvant, men plassen fungerer bra for turseiling. Er du vant med å sitte helt oppe til lo og styre, så vil du nok bli skuffet over stryrepossisjoen.

.

Under dekk

Ovni har funnet sin egen stil under dekk. Utstrakt bruk av lys eik gir en følelse av solid kvalitet, men allikevel uten å bli jålete. Skroget er 11,44 meter langt, og er derfor egentlig nesten 38 fot. Ovni 365 er dessuten bred, 3,92 meter, og bredden er stor helt bak til hekken. Det gir mye volum under dekk, og volumet er utnyttet fornuftig. Sammenlignet med storesøsteren Ovni 395 virker 365 nesten like stor, og forskjellen ligger mest i cockpiten, forpiggen og ankerbrønnen i baugen. Båten leveres med to innredningsversjoner; - to eller tre lugarer. Vi testet to-lugars versjonen. Det er den mest fornuftige løsningen for langtur. Da har du et skikkelig stuerom med tilgang både fra bad og cockpit. Trelugars versjonen ser også fornuftig ut på papiret. Toalettet har tatt mye av plassen til kartbordet, og ikke ødelagt forpiggen, en løsning som mange produsenter velger. Toalettet akter er den beste løsningen i en langturbåt hvor det helt sikkert vil bli ofte besøkt selv i stor sjø. Da er bevegelsene i båten større lengre frem, og veien fra cockpiten blir lengre.

Ovni 365 har trekkoppkjøl og har en kjølkasse som tar mye plass i båten, men verftet har klart å integrere denne kassen så bra i innredningen at det har plitt et pluss. Kjølkassen deler innredningen helt fra støtten til masten til byssa, men har fått en funksjon som et smart avlastningsbord for byssa.

Svakheten med innredningen er at båten mangler en skikkelig eierlugar. Med et litt lengre skrog ville det blitt mer luksus i forpiggen.

Trenger utstyr

Ovnibåtene som selges i Norge har med en del ekstrautsyr for norske forhold. Skroget er isolert, nordisk gassystem og 220 lader. Prisen starter på vel 1,8 millioner levert i Frankrike med bunnstoff. Men en slik båt fortjener litt ekstrautstyr. Varmeapparat, elektronikk og autopilot er et must. Det er en sikkerhetsutstyrpakke med flåte også. Jeg ville også spandert på meg ett kutterstag og foldepropell. Zip-bag og Laysyjacks også. Testbåten hadde skinne i masten som gjør at det blir mye enklere å heise storseilet. Fint det også. Ønsker du flere køyeplasser, så koster tre-lugarversjonen 32 000 mer. Du vil raskt komme opp i en pris over 2,2 millioner for båten før du kan legge ut på langtur.

Lettere å håndtere

Sturla Rising har eiet ti forskjellige båter og drevet turseiling i 35 år. Det tok ham åtte år å finne den riktige turbåten.

Risings forrige båt var en Hylas 47, men den ble for tung å håndtere. Derfor søkte han etter en perfekt turseiler etter hans ønsker og endte opp med en Ovni 365. Rising prioriterte sikkerhet, enkelt vedlikehold og sjøegenskaper høyt. Sturla ville også ha mulighetene til å finne de fineste og luneste havnene som ikke er tilgjenglige for vanlige seilbåter på grunn av stor dypgang. Han ville også ha en båt med mye stueplass og en romslig salong. Båten skulle også seile godt. Rising så også på glassfiberbåter, men endte opp med båt av aluminium. Med dette materiale slipper han problemer som rust eller plastpest og får en ekstra sikkerhet ved en eventuel grunnstøting eller kollisjon. En annen fordel er at ekstra kryssholdt eller rekker kan sveises fast uten fare for lekkasje. Lista er lagt høyt og Risings båt som Seilas fikk prøveseile var proppfull av alt tenkelig utstyr.

Fornuftig rigg

Rising er fornøyd med at båten har såpass stort seilareal at båten glir godt også i lite vind. Med enkellinerev og tre rev kan han lett tilpasse seilarealet etter forholdene. Storseilet glir også på skinner i masten noe som gjør seilet enklere å heise. Lazyjacks og zipback gjør storseilet lett å berge. Båten har også fått et kutterstag hvor Sturla kan heise mindre forseil når det trengs. Han har også fått montert ekstra langt baugspryd for gennakerseiling.

Høye krav til utstyr

Rising viste hva han ville ha. Han ønsket en motor med fast aksel, den skulle være sterk, men uten turbo. Han ønsket også å ha KiwiProp. Batterikapasiteten skulle være ekstra høy, det er også montert doble kjølevannsinntak med hvert sitt filter og doble dieselforfiltre. Strømsparing var viktig for Rising. Båten har varmepumpe på kjøleboksen. Den har også LED-lanterner. For å lage strøm har han solceller. Vind/slepegenerator kommer i år.