«Radich» på plass i tsarens by

Innseilingen til Sankt Petersburg er trang og bringer assosiasjoner tilbake til sovjettiden. Å bli møtt av et grått skilt med «Leningrad» i kyrilliske bokstaver var heller ikke forventet. Men man skal vokte seg vel for å dømme for raskt..

Publisert

LENINGRAD: Vi lurte litt da vi ble møtt av dette nedslitte skiltet ved innseilingen.T. h: Vel fremme med Hermitagen og Isak-katedralen i bakgrunnen.

Sankt Petersburg, Russland;

Etter å ha gått for motor med vinden rett i mot i nærmere ett døgn etter at vi krysset mållinjen ble vi torsdag morgen loset inn den siste biten til St. Petersburg.

Allerede før selve innseilingen passerte vi en rekke nedslitte og forlatte bygninger, som tidvis minnet om små spøkelsesbyer fra sovjettiden.

Det var lite som tydet på at vi nærmet oss en av Europas mest sagnomsuste og storslåtte storbyer.

At regnet høljet ned forsterket bare den noe dystre stemningen rundt oss.

Så, etter å blitt loset en kort halvtime oppover Neva-elven begynte arkitekturen sakte men sikkert å endre seg fra grått og trist til «lovende».

Til slutt skimtet vi den russiske konkurrenten «Mir», som var vel fortøyd på den venstre kaisiden av elven. Vi fikk plassen bak den russiske skuta, med «Sørlandet» noen hundre meter lengre ned.

Mellom de to norske ligger nå også den nylig ankommede russiske kjempeskuta «Sedov», som var påmeldt, men trakk seg rett før start.

Fra dekket ser vi skrått over elven til Isak-katedralen og Hermitagen. Et imponerende syn etter den heller kjedelige innseilingen.

Pass- og visumkontrollen gikk overraskende smidig for oss som er medseilere, ettersom mannskapet hadde tatt seg av den omstendige jobben med å samle inn pass og fylle ut immigrasjonskortet for oss alle. Vi kunne derfor bare smile pent til russerne og hente våre ferdigstemplede pass!

Se flere bilder fra innseilingen ved å klikke på linken til vår billedspesial under bildet