Vertikale spiler: gjør rulleseil bedre enn sitt rykte
Skarpskodde seilere med sans for fart og gode seilegenskaper griner gjerne på nesen over rulleseil. – Det behøver nødvendigvis ikke være slik, mener seilmaker Karl Otto Book.
Når det er snakk om rulleseil – og da spesielt storseil – forbinder mange det med små storseil sydd i rimelig dacronduk uten spiler og med en negativ akterlikskurve. Forseilet er gjerne dypt og har busen langt bak. Rulles seilene inn, blir de til to mer eller mindre uformelige, dype seil som krenger båten mer enn de driver den frem.
– Slik var det gjerne før, men jeg er redd det leveres fortsatt en rekke «verft-seil» som faller inn under denne kategorien. Det er standardseil som følger med nye båter. Disse seilene er imidlertid ikke representative for hva rulleseil anno 2016 kan være – og bør være, sier Karl Otto Book, til daglig hos Elvstrøm Sails, men som nå har tatt seg fri for å dra på jordomseiling.
Han medgir at det er problematisk med rullestorseil i dacron uten spiler og med negativt akterlik.
– De er solide nok og henger sammen rent fysisk, men de er ikke spennende å seile med. Etter hvert som de blir brukt, blir de dype, og fordi de blir det, blir de også vanskelige å rulle inn og ut. Duken blir trykket inn og seilet ruller seg dobbelt opp.

Spilenes inntogsmarsj

Han mener at slike seil godt på vei fungerer like godt som vanlige seil, og at de har en fullt ut akseptabel form. Ulempen er den ekstra vekten i riggen som spilene og profilen inne i masten, som seilet rulles rundt, representerer, men også dette er blitt lettere med årene.
– Sammenligner du et konvensjonelt storseil til en 40-foter som er revet ned med to rev, med et rulleseil med vertikale spiler som er rullet inn til samme areale, vil vektforskjellen i riggen være ca. 40 kilo. Rullemasten er tyngst. Etter en enkel tommelfingerregel utgjør det ca. 400 kilo mannskapsvekt på rekka med hensyn til båtens stabilitet. Det er selvsagt ikke uvesentlig i en regattabåt, men seiler man på tur, er det marginalt. Da kan man eventuelt rulle inn litt ekstra for å oppnå samme stabilitet.
– Rullestorseil med gjennomgående, vertikale spiler kan godt sys i dacron-duk til båter opp til rundt 40 fot. På større båter vil ikke dacronseilene klare å holde formen så godt, selv med vertikale spiler. Da må man over på en mer stabil duktype, sier Book.
Fat furl storseil
Siste utviklingstrinn når det gjelder rullestorseil, er fat furl-seil. De har en avstivet, men rullbar topp som stikker 20–30 cm ut fra masten. Og så er akterliket rett eller endog positivt ved hjelp av vertikale spiler.
– Akerstaget og masten er begrensningen for hvor optimalt utbygd slike seil kan være, sier Book.

– Godt spørsmål, svarer Book på om turseilere egentlig trenger et storseil med utbygd akterlik.
– Jeg tror det blir mer seiling ved å ha et slikt seil. Forseilene er jo med tiden blitt ikke-overlappende og mange seiler med selvslående fokk. Samtidig er skrogene blitt mer voluminøse. Og utnytter du ikke muligheten til å gi båten et maksimalt seilareale, betyr det at det er liten vits i å seile i under 5–6 knops vind. Og det er jo synd, for det er jo nettopp under slike forhold der er maksimalt behagelig og flott å seile. Det er jo synd å måtte sette på motoren når forholdene er på sitt beste, sier seilmaker Karl Otto Book.
Rullestorseil kan trimmes
TYNNE: Spilene er tynne og lette, og de er tilpasset oppgaven i seilet med hensyn til stivhet. |


