Vertikale spiler: gjør rulleseil bedre enn sitt rykte

Når det er snakk om rulleseil – og da spesielt storseil – forbinder mange det med små storseil sydd i rimelig dacronduk uten spiler og med en negativ akterlikskurve. Forseilet er gjerne dypt og har busen langt bak. Rulles seilene inn, blir de til to mer eller mindre uformelige, dype seil som krenger båten mer enn de driver den frem.

– Slik var det gjerne før, men jeg er redd det leveres fortsatt en rekke «verft-seil» som faller inn under denne kategorien. Det er standardseil som følger med nye båter. Disse seilene er imidlertid ikke representative for hva rulleseil anno 2016 kan være – og bør være, sier Karl Otto Book, til daglig hos Elvstrøm Sails, men som nå har tatt seg fri for å dra på jordomseiling.

Han medgir at det er problematisk med rullestorseil i dacron uten spiler og med negativt akterlik.

– De er solide nok og henger sammen rent fysisk, men de er ikke spennende å seile med. Etter hvert som de blir brukt, blir de dype, og fordi de blir det, blir de også vanskelige å rulle inn og ut. Duken blir trykket inn og seilet ruller seg dobbelt opp.

Spilenes inntogsmarsj

Han mener at slike seil godt på vei fungerer like godt som vanlige seil, og at de har en fullt ut akseptabel form. Ulempen er den ekstra vekten i riggen som spilene og profilen inne i masten, som seilet rulles rundt, representerer, men også dette er blitt lettere med årene.

– Sammenligner du et konvensjonelt storseil til en 40-foter som er revet ned med to rev, med et rulleseil med vertikale spiler som er rullet inn til samme areale, vil vektforskjellen i riggen være ca. 40 kilo. Rullemasten er tyngst. Etter en enkel tommelfingerregel utgjør det ca. 400 kilo mannskapsvekt på rekka med hensyn til båtens stabilitet. Det er selvsagt ikke uvesentlig i en regattabåt, men seiler man på tur, er det marginalt. Da kan man eventuelt rulle inn litt ekstra for å oppnå samme stabilitet.

– Rullestorseil med gjennomgående, vertikale spiler kan godt sys i dacron-duk til båter opp til rundt 40 fot. På større båter vil ikke dacronseilene klare å holde formen så godt, selv med vertikale spiler. Da må man over på en mer stabil duktype, sier Book.

Fat furl storseil

Siste utviklingstrinn når det gjelder rullestorseil, er fat furl-seil. De har en avstivet, men rullbar topp som stikker 20–30 cm ut fra masten. Og så er akterliket rett eller endog positivt ved hjelp av vertikale spiler.

– Akerstaget og masten er begrensningen for hvor optimalt utbygd slike seil kan være, sier Book.

– Godt spørsmål, svarer Book på om turseilere egentlig trenger et storseil med utbygd akterlik.

– Jeg tror det blir mer seiling ved å ha et slikt seil. Forseilene er jo med tiden blitt ikke-overlappende og mange seiler med selvslående fokk. Samtidig er skrogene blitt mer voluminøse. Og utnytter du ikke muligheten til å gi båten et maksimalt seilareale, betyr det at det er liten vits i å seile i under 5–6 knops vind. Og det er jo synd, for det er jo nettopp under slike forhold der er maksimalt behagelig og flott å seile. Det er jo synd å måtte sette på motoren når forholdene er på sitt beste, sier seilmaker Karl Otto Book.

Rullestorseil kan trimmes

SEILMAKER PÅ JORDOMSEILING

Karl Otto Book har lagt ut på en tre år – minst – lang jordomseiling sammen med sin kone, Maren Magda Book. Foruten å ha planlagt alt det praktiske en slik tur fordrer, har de også planlagt seilgarderoben til skjærgårdskrysseren Wasa 55, som de har lagt ut på tur i.

– Den har en selvslående fokk, så vi har valgt å ha et fat furl-seil. Det seilet kan kun benyttes fullt utrullet, men i tillegg har vi en hardvindsfokk på rull som vi kan heise innenfor kryssfokka. Den har 2:1 utveksling på fallet slik at den får et stramt forlik. Samme oppsett har vi på stormfokka, forteller Karl Otto Book.

– Vi har valgt denne løsningen foran masten for å skåne rullefokka, og i stedet har vi en hardvindsfokk som tar støyten i mye vind og som gir båten bedre balanse ved at den står nærmere storseilet. Løsningen gjør at hovedforseilet varer mye lenger enn om det skal benyttes delvis utrullet i mye vind. Stormfokka vår er ganske liten.

Til storseil har de valgt et vanlig storseil med rev. I tillegg har de et ganske stort tryseil.

– Det er litt etter samme filosofi; at vi kan gå over på tryseilet relativt tidlig – i 12–13 m/sek – for å spare storseilet. Tryseilet er på 12–13 m2. Noen vil kanskje si det er en feilvurdering med hensyn til sikkerhet å ha et litt større tryseil enn vanlig, men stormfokka er til gjengjeld liten. Havner vi i vind som er så kraftig at dette er for mye seil, har vi allerede gjort en alvorlig feil med hensyn til veivalget, sier han.

I tillegg har de med seg en Code Zero, en liten gennaker sydd i «panserduk» (1,8 oz) og en spinnaker.

– Vi er tross alt regattaseilere, ler Karl Otto Book, og utdyper dette:

– Vi skal delta i ARC-en i høst, men når vi først er på tur rundt jorden, har vi lyst til å forsøke å få med oss noen av de store, legendariske regattaene som Transpac fra Los Angeles til Hawaii og senere Sydney–Hobart. Kanskje kan vi også få til Cape Town–Rio de Janeiro-regattaen, og lengre nord er Carribean 600 eller Newport–Bermuda noen regattamuligheter. Vi får se hva vi får til, sier han.