TETT: Feltet ble komprimert i Drøbaksund, samtidig som vinden økte og strømmen var i mot. Det gjorde det utfordrende å seile solo.

Frisk og rask regatta rundt Asker

Asker har blitt en stor kystkommune, det merkes etter å ha seilt Asker Rundt.

Axel Nissen-Lie Redaktør SEILmagasinet

Publisert mandag 16. august 2021 - 10:34 Sist oppdatert mandag 16. august 2021 - 10:34

Det er ikke ofte regattaer blir utsolgt, men det ble Asker Rundt. Begrensninger i antall båtplasser i Holmsbu begrenser regattaen til 50 båter, men ved å flytte singlehandedseilerne til Holmestrand så deltok det til sammen 75 båter. Båtene som seilte med mannskap seilte uten måletall, kun etter båtlengde, mens soloseilerne seilte etter Nor Rating.

Alle båtene hadde tracker om bord som gjorde det interessant for folk i land å følge regattaen.

Holmestrand ønsker seilere

Det ble ingen nedtur for deltagerne som seilte alene de 28 nm lange banen i Holmestrand. Her var formannen i Holmestrand seilforening, Hans Narverud på brygga og tok imot fortøyningstamper, rett før han fyrte grillen til glede for sultne seilere.

Holmestrand har fått ny bølgebryter og utvidet antall båtplasser. Narverud hadde gledet seg å vinke Skagen seilere i vei, men covid-19 stoppet Skagen Race, først i mai, og nå i august.

SERVERING: Formann i Holmestrand Seilforening, Hans Narverud, ønsker singlehandedseilerne velkommen.

SLØR: Først mot Rødtangen var det mulig å slippe litt ut på skjøtene. Bildet viser J120 «Joker» i høy fart.

Frisk kryss

Værmeldingen sa vind fra vest-sydvest som kunne gitt slør ut fjorden, men i Drøbaksund kommer gjerne vinden enten fra nord eller syd. Det ble fra syd, og til tider ganske frisk. Med vindkast over 10 m/s var det mange båter som møtte reve seil, eller angret på sitt feilvalg.

Kryssen ble vel tøff for noen, og det ble en del båter som brøt. En båt røk også storseilsfallet. Men det ble heldigvis ikke like tøft som for to år siden, første gang Asker Rundt ble arrangert.

Soleseiling ga mersmak

Asker Rundt ble min første singlehandedregatta, og det var hektisk, intenst og spennende. Heldigvis gikk det bra uten seilskift, selv om jeg til tider hadde ønsket jeg valgte enn fokk fremfor en genua. Det ble mange slag, og vinsjhåndtaket fikk kjørt seg.

Mest intens var det i Drøbaksund hvor vindretningen var uberegnelig, og strømmen gikk sterkt i mot. Det er krevende å baute, og også slitsomt å dukke for styrbord båter.

Rett utenfor Filtvet sviktet genuaskjøtet fra Biltema. Reparasjonen jeg hadde gjort var ikke bra nok, og med blafrende genua måtte jeg finne en løsning, og fant noen gamle tamper i stuerommet som gjorde jobben.

Heldigvis hadde jeg forberedt både mat og drikke som jeg burde ha lagt klart i cockpiten. Det ble seks intense timer som fløy.