Postkort fra Dus:
Mannskapet finner rytmen
Dus har kastet loss fra Oslo med kurs Bornholm. Allerede har vi opplevd minner for livet.
Annonse
Mandag formiddag, etter månedsvis med forberedelser, kastet Albin Cirrus "Dus" loss fra KNS, Oslo. Målet er Bornholm. Første oppgave: finne rytmen, og komme oss ut fjorden.
Med på laget for den første biten har jeg fått med meg min bror Viggo og far Øyvind. Ingen av de er særlig sjøvant, men det kommer seg. "Dus" seiler derfor snilt. Fattern mener han har veto-rett på reving, og kreningsmåleren blir til stadighet referert til.
Jeg som skipper prøver å ivareta mannskapet, og da legges løpet opp etter den som er minst trygg. Mitt mål med å ha dem med er å gi de en god opplevelse. Hjelpfulle er de og.
Grønnsjø utenfor hornet
Annonse
Ut fra Oslo var det meldt sønnavind som skulle dreie til vest. Selvfølgelig lot vestavinden vente på seg. Vi banket ut i storhavet utafor Nesoddens horn. Oslofjorden har en tendens til skape bølger med en bølgelengde nær den av Dus, som skapt for å skape maks skvalping.
Utenfor Steilene nådde vi en slags bunn, men akuratt i det jeg banna i et slag dreide vinden.
Deretter sto vi opp mot Drøbakssund, og utover kvelden ble det bare bedre og bedre.
I sundet seilte en leser forbi og vinket:
Annonse
– SEILmagasinet?
– Ja!
– Jeg sender bilde!
Et par minutter sendte Torbjørn Holte ombord i "God Tid III" bilder. Takk og god seilas!
Nødhavn i Moss
I det noe monotone stredet mellom Drøbak og Filtvet ble vi også observert, denne gangen av en beboer, og fattern fikk tilsendt bilder. I rom slør og flatt vann gled vi sørover i det vi nøt vår middag. Forbi Filtvet frisknet det til, og på vei mot Gullholmen nådde Dus toppfart.
Idyllen på dekk ble avbrutt av bekymfringsfull form for noen av de under. Fattern måtte tas hensyn til. Vi besluttet å dreie om til herlige Moss og skled inn midnatt. Etter en noe underlig spasertur i Moss, midnatt på en mandag la vi oss slitne, men fornøyde la vi oss etter en interresant første dag, Turen var i gang!
Bunkring av friske urter
Butikken "Asia Gourmet" i Moss ble blinket ut som en god provianteringsmulighet, og sannelig skuffet den ikke! Etter en lang, men hyggelig prat om det å drive butikk med eieren endte vi opp med å kjøpe store mengder friske urter, tørrvarer og krydder, mango, sitrongress og ingefær, oljer og ris, te og kjeks. Å en butikk av denne typen er genialt, fant vi ut av. Turen til Rema 1000 etterpå var til sammenligning en salig opplevelse.
Bolærne var neste mål, og vi lot strømmen i kanalen i Moss snu oss rundt før vi kastet trossene. Solen stekte og det var vindstille. Volvo Pentaen duret avgårde og sørget for trygg passasje av fergeleia. Så kom sønnavinden. Snill først, så seig. Igjen stampet vi, men det gikk nå fint. Etterhvert måtte solen vike for skyer, og i frisk bankekryss la vi over mot Slagentangen. Noen korte slag langs land for å holde oss i le av Bolærne fulgte.
Underveis forsøkte jeg å forklare regla om at det er viktig å hvile før en er sliten. Kle på seg førr man er kald og spise før en er sulten. Men til slutt var det vel jeg som var noe kald, litt sulten og sliten på dekk. Menmen. Ikke noe en powernap og litt mat kan fikse.
Tregt nett og historisk seier
Utover ettermiddagen kom vi frem til gjestehavna i Østre Bolærne, og der var det satt opp visning av fotballkamp på kompasset restaurant!. Skjermen var noe blass, det var lite plass, og nettet falt ut fta tid til annen. Seieren, roing med båtfolket i teltet på bolærne, og ikke minst de spente øyeblikkene i det nettet falt ut ble et minne for livet.
På kveldstur, klatrende på bunkere og kanoner på Bolærne, på jakt etter fullmånen, så vi Færder Fyr blinke i det fjerne. Vi diskuterte frykten om å seile videre ut, forbi der, og miste syne av land.
– Man erobrer ikke et hav, man overlever det, sa jeg og siterte jeg Sir Robin Knox-Johnson.
– Man skal føle både frykt og spenning, hvis ikke tar en for lett på det, påpekte jeg.
På vei ned til havnen så vi Sankt Hans-orm. Lampyris noctiluca, Norges eneste lysbille. En lysende grønn prikk i en busk. Og den lyste sterkt. I havet var det morild og i horisonten sto fullmånen.
Les mer:
