Postkort fra «Dus»:
Følg med for postkort fra «Dus»
I sommer skal jeg forsøke å seile fra Oslo til Bornholm med Albin Cirrus «Dus». Jeg skriver forsøke, for jeg skal jo seile, og det i en båt fra 1983.
Ruten jeg har planlagt er 1000 nautiske mil, og det kan virke som at verken båten, været eller havet har fått med seg planen, men her er den: Jeg skal gå straka vegen sørover fra Oslo via Færder til Læsø, så Anholt og København. Under broen og så brekke babord til Bornholm. Ved Listed Havn har familien min et sommerhus, Mor Markers Hus, hvor mitt forhold til havet startet. Det har vært en livslang drøm å seile dit.
Etter dager på Øen setter jeg kursen hjemover igjen, men først må jeg en tur innom Christiansø – en bitteliten øy som markerer det østligste stedet i det danske Kongeriket. En øy med et fyr hvis blink en kan se fra Mor Markers Hus. En øy som alltid har lokket, men som jeg aldri har kunnet nå tidligere. En øy som jeg på stille dager så med mine barns øyne stå forvrengt i kikkerten i Fata Morgana.
Deretter seiler jeg svenskekysten hjem. Altså, fort sørover med lange strekk, korte strekk og mange stopp hjem. Og på den måten sikre litt margin.
Erfaring har vist at det å seile etter kalenderen sjeldent er en god idé. Hvordan det vil gå denne gangen, vil tiden vise. Men jeg har troen, fordi jeg har jo tross alt jobbet litt med båten, og forsåvidt med meg selv. Både «Dus» og jeg er på et bedre sted nå enn vi noensinne har vært. Og turen til Bornholm, blir syretesten. Revansjen. Beviset. Gjenoppstandelsen.
Tilbake til virkeligheten. Troen på meg selv og «Dus» er bygget sten for sten ved å skru, reparere, vedlikeholde, demontere, montere og gruble. Mang en testtur, turer til Biltema, gjøremålslister med streker og handlelister med spørsmålstegn.
Til tider har jeg lurt på hvorfor jeg gjør dette. Om det er liv laga, men når jeg kåla i kulden i vinter holdt jeg fast ved ett hvorfor – jeg skal jo seile til Bornholm.
Jeg skulle egentlig seile dit i fjor, men slik ble det ikke. Planene havarerte, mannskapet falt fra, og utover høsten gikk min bestefar Poffe bort. Han som ble født på Bornholm og flyttet til Oslo. Han fikk aldri se meg seile inn. Jeg fikk aldri kastet loss med Henne. Men navigare necesse est, eller noe sånt.
Jeg har seilt lenger før, jeg har møtt vær og vind og mekaniske sammenbrudd som sikkert er verre enn de jeg vil møte på en tur i juli til Østersjøen, men denne turen er annerledes.
Jeg skal oppfylle guttedrømmen om å komme inn, ikke se ut. Jeg skal slutte sirkelen.
Forskjellen på ferie og eventyr er at på eventyr er utfallet noe uvisst, mens på ferie er alt «timet og tilrettelagt». Ut ifra denne definisjonen skal vi definitivt på eventyr.
Og du er invitert med! Hold utkikk for postkort fra «Dus», og om vi skulle treffes er du hjertelig velkommen ombord.
