Peiling på Seiling:
Først ut fra Palma: Mina og Maya om små marginer og full gass i iQFOIL
I Palma, like før sesongen startet, tok vi pulsen på hele det norske landslaget. Resultatet er en serie episoder der du blir bedre kjent med seilerne og livet som seiler på internasjonalt toppnivå. Først ut er Mina Mobekk og Maya Gysler, som gir innblikk i iQFOIL, små marginer og store ambisjoner.
I denne episoden av «Peiling på seiling» møter vi Mina Mobekk og Maya Gysler, landslagets to kvinnelige utøvere i iQFOIL. Samtalen tar sted i Palma de Mallorca, hvor Bror Sonne og Thomas Nilsson i forkant av sesongåpningen har pratet med samtlige av seilerne på landslaget.
Til seilerne sa vi at den som gjør det best i Princesse sofia, kommer først ut i podcasten. Og siden Maya Gysler hanket inn en knallsterk bronse-medalje, er det nå iQFOIL-jentenes tid.
Fra pionerarbeid til pallen
Det er ingen tilfeldighet at Norge biter fra seg i denne relativt nye OL-klassen. Da iQFOIL ble lansert, var Norge tidlig ute takket være samarbeid med KNS og Starboard-gründer Svein Rasmussen.
– De ti første settene med utstyr ble sendt direkte til Norge, forklarer jentene i podcasten.
Dette forspranget gjorde at KNS i en periode var det største IQFoil-miljøet i verden.
Lynrask taktikk og små marginer
IQFoil skiller seg fra tradisjonell seiling gjennom sine ulike formater, og jentene gir et dykk ned i den tekniske hverdagen:
- Slalom: Beskrives som et intenst «drag race». Det seiles ofte i lettere vind (rundt 10 knop). Her er det «guts» som gjelder, og det er ekstremt vanskelig å hente inn feil.
- Course Racing: Dette er jentenes favoritt. Her er banen lengre, og det taktiske aspektet blir mer avgjørende.
– På course racing kan man bruke hodet litt mer, forklarer Mina. Har man god fart, er det lettere å hente seg inn hvis man gjør en taktisk feil.
Startene i IQFoil beskrives som et intenst og nervepirrende spill der ingenting kan overlates til tilfeldighetene. Mens tradisjonelle seilklasser ofte ligger og venter ved startlinjen, starter brettseilerne flere hundre meter bak for å bygge opp nødvendig moment. Jentene forklarer at man trenger minst «fem til ti sekunder for å akselerere» for å nå det ultimate målet om å «krysse linjen med maks fart». Når nedtellingen nærmer seg slutten, er det ingen vei tilbake: «De siste ti sekundene så må du bare kjøre. Uansett», sier de om det voldsomme presset på linjen der 25 utøvere kjemper om de samme centimeterne. Risikoen er imidlertid skyhøy; med utstrakt bruk av «Black Flag» er det ingen bønn hvis man er for ivrig: «Du blir disket – rett ut», konstaterer de
«Laget tar medaljen»
Til tross for at seiling ofte ses på som en individuell idrett, er Mina og Maya krystallklare på at de er et lag. I IQFoil er marginene så små at man er avhengig av sparringspartnere som holder verdensklasse.
– Du kommer aldri til å stå alene på den pallen, sier Maya.
Selv om de har resultatmessige ambisjoner om medaljefinaler (topp ti), snakker de mest om oppgaver og utvikling.
De forklarer at uavhengig av hvem som representerer Norge i et OL rr det uansett et resultatav fire års felles knallhardt arbeid. Den norske treningsgruppen inkluderer også svenske Johanna og gjennom vinteren de trent med det sterke miljøet i New Zealand .
Jakten på støttespillere
Livet som profesjonell utøver i en teknisk krevende klasse er kostbart. Jentene legger ikke skjul på at de er helt avhengige av støtte fra Olympiatoppen, klubben og ikke minst foreldre for å få økonomien til å gå rundt.
Vil du høre mer? Finn podcasten under eller der du ellers lytter.
