Rapport fra «Sons of Hurricanes»:
Dette var rett og slett sykt gøy – og knallhardt
Sinergia 40 «Sons of Hurricanes» kom på tredjeplass blant amatørene i ORC EM. Les «race report» fra skipper Jon Sverre Høiden.
Publisert
Sist oppdatert
Annonse
Europamesterskapet ble i år arrangert i Klaipeda i Litauen, en vakker liten by på en ellers ganske karrig og forblåst kyststripe. Vi stilte i klasse B, men på grunn av lav deltagelse i den største klassen ble vår klasse slått sammen med klasse A, og hetende klasse AB. Dette synes vi er en svakhet i ORC-reglene, men mer om det på et seinere tidspunkt.
Drøy havseilas
Mesterskapet startet med et langt offshore race på 240 nautiske mil, med prognose på mellom 20 og 30 knop vind. Banen startet med en 80 mil lang lens, etterfulgt av 65 mil med kryss ut i havet, for så å sløre eller lense snaue 100 mil tilbake til start. Vi brukte ganske mye tid før racet på valg av storseil, racingseilet vårt er fantastisk bra, men kan ikke reves. Storseilet som kan reves er veldig solid, men ikke like raskt som racingseilet. Vi valgte racingseilet. Lensen gikk ganske greit i 20-25 knop vind sørfra, mens bølgene bygget seg større og større. I det solen gikk ned tok vi fatt på kryssen, og nå var sjøen vokst seg ganske grov, med høye, tette bølger. I tillegg hadde vinden økt. På dette tidspunktet i racet blir vi ganske hardt straffet av for lite trening i å seile lenge i tøffe forhold. Vi har undervurdert hvor grov sjøen bygger i den grunne Østersjøen, og burde helt klart kunne revet storseilet. Det blir en veldig tøff kryss, og i mørket er det nær sagt umulig å seile båten optimalt i forhold til bølgene, det blir enormt med vann over båten. Ute er det som en drøy berg og dalbane, inne i båten som i en vaskemaskin, men vi gnager oss gjennom 12 tøffe timer. Og kjære vene hvor skjønt det er å vende nesa mot mål på merkerunding og få vinden i ryggen, «bare» 100 mil igjen!
Vi seiler inn til en ganske svak niende plass, men med en lang liste med erfaringer, alt fra hvordan vi bedre kan seile båten i så krevende forhold, til praktiske endringer på båten.
Annonse
Baneseilasene begynner
Dagen etter starter baneseilasene, og det har vi gledet oss enormt mye til! Banen ligger rett utenfor elvemunningen inn til Klaipeda, og det er fine forhold med vind mellom 8 og 12 knop.
Vi var ganske spent på hvordan vi kom til å klare oss med oppsettet vårt, vi kjører jo fortsatt med ganske små symetriske spinnakere, mens veldig mange i klassen har gått over til store asymetriske gennakere. Av de 14 båtene i klassen kjørte 12 med gennakere, det var kun vi og en X41 som stilte med spinnakere. Vår filosofi er at vi skal klatre på kryssen, og akkurat klare å henge med på lensen. Vi kunne selvfølgelig hatt større spinnaker, men vi tror det ville straffet oss mer på ratingen enn vi kunne klart å utnytte i rein båtfart.
Vi henger godt med i de to baneseilasene, og på slutten av dagen har vi klatret til sjetteplass sammenlagt.
Annonse
Bra arrangert
Dagen etter er det tre nye baneseilaser, og nå har vinden økt til mellom 10 og 14 knop. Det er den rutinerte tyskeren Eckart Reinke som er såkalt Principal Race Officer og under hans ledelse legger arrangøren spikrake baner og perfekte startlinjer. De gjør også noe annet veldig lurt, og legger skikkelig lange bane, ofte med 2.2 mil til toppmerket. Det gjør at seilingen blir veldig fair, med mulighet til å finne gode «lanes» for alle båtene, og det er lite preget av at de største båtene skygger for de mindre båtene. I tilleg er det selvfølgelig veldig gøy å seile mot så mange knallgode team. Her kan alle både sin egen båt svært godt, og folk kan reglene. I startene er folk veldig flinke til å finne sine egne slotter, det er veldig lite skriking og kniving i håpløse posisjonsdueller. Av hva vi fikk med oss var det ingen protestsituasjoner som havnet i juryrommet.
Medalje i bagasjen
Gjennom uken seiler vi til sammen seks baneseilaser og to distanserace. Før siste dag ligger vi på femte plass sammenlagt, vi har ett race igjen for å klatre til en fjerdeplass. Vi seiler så langt vi kan skjønne et skikkelig bra siste race, men mangler noen sekunder for å ta det helt hjem. Vi ender på samme poengsum som Mat 12.20 Pure som har fjerdeplassen men de hadde en enkeltplassering som var bedre enn vår og får de beholde fjerdeplassen. Sammenlagt ender vi på femteplass, men her er en veldig sympatisk ting med ORC-regattaer på dette nivået, det deles ut medaljer til Corintian-seilerne, dvs. lag som er uten profesjonelle seilere, og med proffene ute av listen ender vi på en tredjeplass og kan smykke oss med ni veldig fine bronsjemedaljer.
VM i København neste
Mesterskapet har vært svært lærerikt, vi har i lært noe nytt i hvert race og fått ennå mer nyttig erfaring med seiling på dette nivået. Det faktum at det var med hele fem X41-båter var også veldig kult, store deler av tiden føltes det som vi holdt på med entype-seiling med vår Sinergia 40 med tette dueller på både topp- og bunnmerker. Med unntak av vinnerbåten Dixi 5, var det mulig å sloss om plasseringer mot alle båtene. Vi gleder oss allerede til VM i København neste år.
