Nådde 200 km/t i 20 knops vind
SE VIDEO: Emirates team New Zealand sitt «Project Landspeed» nærmer seg ny verdensrekord med det landgående seilfartøyet «Horonuku».
Publisert
Sist oppdatert
Lake Gairdner, Australia, har i lengre tid vært dekket av en speilblank hinne med vann, og nettopp det har terget Emirates team New Zealand. På denne saltsjøen skal de nemlig forsøke å slå verdensrekorden for raskeste landgående seilfartøy, men grunnet de uvanlige værforholdene i området har prosjektet stått brakk i månedsvis.
Rekorden som «kiwiene» nå er ute etter er satt av briten Richard Jenkins, som i 2009 nådde en hastighet på 202,9 kilometer i timen med fartøyet «Greenbird». Jenkins brukte ti år på å slå rekorden, men «Project Landspeed» skal forsøke å gjøre det samme på langt kortere tid. Ifølge deres nettsider har prosjektet gått fra idéfase til der de er nå på «litt over ett år». På den tiden har laget rukket å designe og bygge «Horonuku», og nå begynner siste fase av testing og trening før de omsider vil gjennomføre et offisielt verdensrekordforsøk.
«Horonuku» måler 14 meter, er bygget nesten helt og holdent i karbonfiber, og veier 2800 kilo. Fremdriften kommer fra en stiv vinge som måler 11 meter – en vinge som må tåle relative vindhastigheter på over 200 kilometer i timen. Fartøyets retning styres med et bilratt, og vingen kontrolleres med en rekke spaker og fotpedaler.
Føreren av landfartøyet er den meriterte seileren Glenn Ashby. Han har tidligere mottatt én sølvmedalje i OL, vunnet 17 verdensmesterskap i fire forskjellige klasser, og har i tillegg deltatt i tre utgaver av America's cup.
Seilte 108 knop i 10 sekundmeter vind
Inntil nå har ikke laget fått testet «Honoruku» i noen særlig grad, men sist søndag fikk de omsider prøvd seg skikkelig. Ashby forteller om den første turen i et blogginnlegg som laget har publisert:
– Vinden økte som ventet og vi iverksatte umiddelbart. Egentlig så fikk vi de beste forholdene under de to første forsøkene. Vinden lå på rundt 20 knop første gang vi ga det ett forsøk, og vi nådde en fart på rundt 190 kilometer i timen, men det var på andre forsøk at vi fikk de beste forholdene. På forsøk nummer to fikk vi to til tre knops økning i vindstyrke, og det gjorde at vi bikket 200 kilometer i timen.
Senere på dagen løyet vinden til rundt 17 knop, men laget kjørte ytterligere ti turer opp og ned saltsjøen, slik at Ashby kunne få ytterligere trening. Ashby sier at dagen var god for laget, men at de fortsatt er et stykke unna offisiell verdensrekord:
– Dette har vært den beste økten hittill for laget, men vårt fokus ligger fortsatt i det å forbedre fartøyet. Før vi henter inn tidtakere og gjør et offisielt verdensrekordforsøk ønsker vi å «makse» fartøyets fartspotensial.
