Seiler igjen til Karibia
I høst kastet Per Arne og Lone Skjeggestad loss med sin First 42 og satte kursen mot Karibia – den samme turen som de seilte for 11 år siden.
Avreisen gikk fra Fredrikstad i starten av september, og i løpet av høsten har Lone og Per Arne seilt nedover Europa.
Andre langtur
Etter værharde etapper og mye båtfiks er de nå på Gran Canaria og gjør båten klar for Atlanterhavskryssing.
– For øyeblikket er vi i Mogán med skiftende skydekke og lite vind, forteller Per Arne. Vi har vært her en drøy uke nå. Vi har fått fast båtplass i Las Palmas fram til vi skal over Atlanteren på nyåret, sier Lone og Per Arne.
I år er imidlertid ikke første gang paret har seilt langt.
– Vi seilte den samme turen i 2014 og 2015. Den gang med et voksent fosterbarn som mannskap. Da var vi seks uker på Kapp Verde, og feiret jul med ribbe på svai, minnes Per Arne Skjeggestad.
Spekkhoggere, trafikk og politisk uro
Årets langtur skiller seg derimot mye fra den forrige, og så langt har seilasen bydd på noen uventede bekymringer.
– Vi har ikke møtt spekkhoggere, men det har helt klart vært en bekymring. Vi ønsket egentlig å seile direkte over til Madeira fra England for å unngå hele problemet, men vi hadde med lillebroren min på veien over, og vi brukte mye tid på å vente på vær. Etter hvert måtte han hjem igjen, så vi gikk over Biscaya i stedet for å sette han av i La Coruna i Spania. Jeg forutså det litt, så jeg kjøpte en Whale Pal i Kiel. Vi brukte den fra vi nærmet oss Nord-Spania og helt ut av spekkhoggerområdet. Det er umulig å si om det hadde noen effekt, men vi slapp i alle fall unna. Det er en ny problemstilling å hanskes med. Jeg kan jo håndtere båt, seil, vær, bølger og sjø, men spekkhoggere er noe annet, sier Per Arne.
I tillegg til all den uventede bekymringen med spekkhoggere, er paret også bevisst på situasjonen rundt Venezuela.
– Det begynner å bli urolig der borte, med verdens største hangarskip utenfor Venezuela. Det er høy spenning i området, så vi følger godt med det. Partene i den konflikten er lite diplomatiske, og det kan jo potensielt sett endre planene. Plan B blir i så fall å gå fra Kapp Verde oppover mot Azorene etter hvert som sommeren nærmer seg, sier Per Arne.
– Det blir i så fall mer motvind, sier Lone.
Per Arne og Lone har også fått mer vær enn de hadde sett for seg før de reiste.
– Vi har ventet mye på riktig vær, og vi har gått ut i vær vi ikke har hatt lyst til, med hensyn til værvinduet på andre siden. Det har vært uventet tøft om bord med mye vind, krenging og stamping.
I tillegg til harde etapper har de også måtte følge ekstra godt med på omgivelsene.
– Jeg har inntrykk av at det har vært mye mer storbåttrafikk de siste årene. I fjor seilte jeg over Stillehavet og det Indiske hav, med båter rundt meg hele tiden. I år var det veldig mye trafikk nedover Europa, særlig i Den engelske kanal, sier Per Arne.
Atlanteren på nyåret
Etter nyttår går ferden videre over Atlanterhavet, uten ARC og med ekstra mannskap.
– Vi seiler ikke ARC – først og fremst fordi det er for tidlig og ikke ideelt med tanke på vær. Over Atlanteren skal vi ha med to til, og det blir en god vaktliste med vakter på tre timer, og av og på seks timer. Jeg går dobbelt og skal hele tiden være i bakhånd, forklarer Per Arne.
På Atlanterhavet ser de frem til lange og forhåpentligvis rolige strekk.
– Det beste er når det bare ruller og går, man er på havet og kan roe helt ned. Vi håper på vær som tillater det, forteller seilerne.
Før den tid skal de imidlertid en tur hjem til Norge for å feire jul med familie og hilse på barnebarn, når de er ferdige med siste rest av båtfiks.
– Vi har en del ting vi må få unnagjort. Når man seiler langt, så blir det alltid noe å fikse. Nå skal båten bli klar for Atlanterhavet, forteller Per Arne.
– Jeg drar på stranda og Per Arne finner fram verktøykasse, legger Lone humoristisk til.
40 år gammel båt
Lone og Per Arne er langt fra uerfarne seilere, og opp gjennom årene har de hatt flere seilbåter.
– Eskalope er vår niende båt, men også den vi har hatt lengst – helt siden 2008. Båten er en mer enn 40 år gammel First 42, bygget i 1981. Den er betydelig oppgradert med ny rigg, nye seil og massevis av utstyr for å kunne håndtere langturseiling på best mulig måte, forteller Lone og Per Arne.
Til tross for at båten er godt rigget, har det dukket opp et og annet underveis.
– Det er jo en gammel båt, men jeg skylder ikke på det. For det er det nye utstyret som har skapt problemer – ferskvannspumpa til motoren røk på vei nedover, og dynamoen gikk i Den engelske kanal. Autopiloten og AISen har vi også hatt problemer med. Vi er heller ikke ferdige med å installere watermakeren, og vi skal bytte anoder før Atlanteren. Det er også en del vanlig vedlikehold, og snart skal vi under båten og vaske litt der. Når man seiler langt, så blir det alltid en del ting å gjøre, forteller Per Arne.
Ikke helt bestemt
– Da vi seilte den samme turen i 2014 og 2015, hadde vi med et voksent fosterbarn som mannskap. I år er det oss, og avtalefestet førtidspensjon er hovedårsaken til at vi er på langtur. Det er den hovedsakelige finansieringen, men vi leier også ut huset, og jeg holder noen seilkurs underveis, forteller Per Arne.
Per Arne driver nemlig Styrefart – et firma han har drevet i 16 år, hvor han tilbyr seilkurs, båtførerkurs og D5L-kurs og er eksamonator til ICC.
– Siden jeg gikk av med AFP for to år siden har jeg kunnet jobbe med dette på heltid, og jeg har også jobbet som deliveryskipper og innleid skipper på Oyster World Rally, noe som resulterte i et seiltokt jorden rundt i fjor. Jeg hadde egentlig tenkt å seile jorda rundt denne gangen, men så fikk vi et barnebarn i år, og det endrer planene litt. Vi kan ikke bare fly hjem og hilse på fra Stillehavet, sier Per Arne.
I stedet for jorden rundt går årets tur til Karibia og tilbake, og planen er å være ute til juli neste år. Lone og Per Arne håper i år på et stopp i Bermuda på vei tilbake.
– Om vi skal seile hele veien hjem, er ennå ikke bestemt. Det er mulig vi lar båten ligge igjen på Azorene. Vi får se – vi har jo i grunn evig ferie, sier Lone.
