Farvel redaktør
Henrich Nissen-Lie var redaktør av Seilas fra 1975 til 2003. Tirsdag 26. august sovnet han inn.
Nå har jeg mistet min Far og også min sjef i en stor del av mitt yrkesliv. I sommer har Henrichs helse sviktet, og han har tilbrakt mye tid på helseinstitusjoner. Men han var pigg for bare noen få dager siden. Da dro vi til Hyggen i godværet og spiste is, og så på barna som badet. To dager senere var han svak, og sovnet rolig, men uventet inn.
Henrich gikk av som pensjonist i 2003, men fortsatte som frittseilende redaktør. Etter at vi byttet publiseringssystem fikk han utfordringer med å legge ut saker på nett, men han fortsatte å skrive. De siste årene har det vært tydelig at han ble dement, men bak rattet i min seilbåt, ble han plutselig ti år yngre. Min far ble glad i X-362 «Xoco», og vi fikk mange hyggelige middager i Middagsbukta. Siste seilturen var sommeren for to år siden. Etter det sviktet motorikken og jeg tok ikke sjansen på å få ham om bord.
Oppvokst ved sjøen
Henrich Nissen-Lie ble født 31. mai 1937 til et liv ved sjøen. Hans far hadde en av de første IOD-båtene, N8 «Thalatta», en båt nazistene tok under andre verdenskrig. «Thalatta» ble dessverre bare en båt som Henrich bare fikk høre historier om. En halvmodell av «Thalatta» henger på Dronningen.
Etter krigen flyttet familien ut på Nesøya til Henrich farfars sommerhus sammen med to yngre brødre. En Drake ble familens båt, men smaken på havseilas ble født om bord i engelske «Juliett», en yacht til en venn av Henrichs far, en båt som Henrich fikk oppleve internasjonal seiling med.
Min far var interessert i båter, biler og fly. Han startet modellflyklubb, og hadde flysertifikat for seilfly. I 1960 ble det frislipp på salg av biler. Henrich var da frilansjournalist i Dagbladet og testet nye biler. Han så at bilimportørene hadde et kommunikasjonsbehov, og startet et PR-firma.
Tok over Seilas
I 1969 ble «Skawbelle» sjøsatt, en Sigurd Herbern-konstruksjon, bygget for å vinne Halvtonn VM i Sverige samme år. Båten var et fellesprosjekt mellom Henrich og hans far. De lyktes ikke i VM, men båten seilte bra i hjemlige farvann.
Med fire små barn fristet en motorseiler, og i 1973 ble «Skawbelle» byttet ut med en Fjord MS 33.
KNS har git ut Seilas siden 1906, men hadde aldri fått skikkelig tak på produktet. I 1975 tok Henrich Nissen-Lie over produksjonen av Seilas på kontrakt med KNS, med store ambisjoner. Han ønsket å lage et blad for alle seilere. Like etter overtok han også Båtliv, som ble Seilas og Båtliv, og fikk Morten Jensen med på laget. Regattaseiling fristet fremdeles, og i 1976 ble Henrich eier av byggenummer to av Skipjack, en Minitonner konstruert av Eivind Amble.
Sammen med Eivind Amble og redaksjonen i Seilas utviklet de «Seilas Ideelle turseiler». Det ble «Undine», en båt på 35 fot. «Undine» ble plugg til formen til Hero 107, en båt med tre lugarer i sted for to, og med litt lavere rigg.
«Undine» ble en langbeint turseiler, og en båt vi barna fikk fritt benytte. Mine to eldre brødre, Ole Henrik og Håkon, seilte til Karibia med båten i 1982/83.
På slutten av 80-tallet solgte min far Seilas og Båtliv til Hjemmet-gruppen hvor Morten Jensen ble med på flyttelasset. Da hadde allerede andre gode kollegaer hoppet av og startet Båtmagasinet med Aller-gruppen i ryggen.
Tilbake til Seilas
KNS var misfornøyd med Seilas og Båtliv etter at Hjemme overtok eierskapet, og gikk til Henrich for å spørre om han kunne bli redaktør igjen for Seilas. Vi er nå på starten av 90-tallet. Min far svarte ja, men manglet teknisk kompetanse. Jeg var nettopp ferdig som AD på Westerdals og hadde lært meg desktop publishing. Med moderne løsninger fikk vi etter hvert dreisen på Seilas. For Hjemmet derimot gikk det ikke like bra. Morten Jensen startet SEILmagasinet med hjelp fra Aller-gruppen, etter noen år med Båtnytt, eid av Bonnier.
Henrich Nissen-Lie og Morten Jensen gikk fra å være kollegaer til å bli konkurrenter med hvert sitt seilblad. Konkurransen fortsatte etter at Ole Henrik tok over som publisher i Norsk Maritimt Forlag i 2003, da fars medeier og administrerende direktør Tor Kristian Øines solgte seg ut av forlaget.
I 2011 var det ikke lenger marked for to seilblader i Norge. SEILmagasinet ble en del av Norsk Maritimt Forlag. Vi forsøkte å fortsette med å gi ut to blader, men fikk aldri økonomien til å gå rundt. Vi satset videre på SEILmagasinet. KNS har tatt tilbake Seilas.
Henrich var aktiv i redaksjonen også i SEILmagasinet, men det ble lite etter at Morten Jensen ble pensjonist i 2019, og jeg tok over redaktørrollen i SEILmagasinet.
