Landsregattaen i Stavanger 1868

STAVANGER 1868: Norges første store regatta hadde som målsetting å finne frem til den raskeste og mest sjødyktige bruksbåten i landet.
HØYREISTE: Nordlandsbåtene hadde høyreiste stevner og råseil. De gjorde det godt når vinden blåste med.
ROING: Hvor gode de ulike båtene var å ro, var en del av testen i 1868. I Vestfjordseilasen som arrangeres årlig av Bodø Seilforening, er det fortsatt lov å ro de tradisjonelle båtene som deltar.
SNEISEIL: Ikke alle nordlandbåtene hadde råseil som fembøringen. Noen var også utstyrt med sneiseil.
NORDLANDSBÅTEN: Fembøringene fra Nordland er stolte båter som stilte til start i Stavanger i 1868.
LISTERBÅTEN: På sørvestlandet ble listerbåten utviklet til makrellfiske, og det var kanskje den båttypen som kom aller best ut av regattaen i Stavanger. Bildet er av båten PRØVEN som er en nybygd listerbåt.
HVALERSKØYTE: Hvalerskøyta er rund og drektig og ble benyttet til makrellfiske på Østlandet. Båttypen var på mange måter forløperen til los- og redningsskøytene.

Hvem er best i landet her?

Seilforeningen 1928 avviklet søndag 7. september den årlige «Skudeseilasen». Dette var nok bare en blek skygge av den regattaen som blir regnet som Norges første og største, ­nasjonale kappseilas – i Stavanger i 1868.

Stig Gard Paulsen
Publisert Sist oppdatert
de
es
fi
fr
en
sv

PLUSS-ARTIKKEL - KREVER INNLOGGING

For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud:

Digitalt månedsabonnement

99,-

pr. måned

BESTILL HER

Digitalt
årsabonnement

699,-

pr. år

BESTILL HER

Gullabonnement
Blad og digital

899,-

pr. år – 6 utgaver + Norske Gjestehavner

BESTILL HER

regatta