Hvem er best i landet her?

Seilforeningen 1928 avviklet søndag 7. september den årlige «Skudeseilasen». Dette var nok bare en blek skygge av den regattaen som blir regnet som Norges første og største, ­nasjonale kappseilas – i Stavanger i 1868.

Publisert Sist oppdatert

Ved inngangen til 1800-tallet fantes mange ulike typer mindre bruksbåter i Norge. Ingen visste hvilke som egentlig var mest velegnet. Og sikkerheten til brukerne kunne være elendig.

Østlandsbåten var bred og kraftig bygd med smale bordganger. Den bar mye last og var en god seiler i jevn vind. Vestlandsbåten var smal og lang, lett konstruert med få, men brede bordganger. Den hadde et fortrinn i bølger og var ypperlig å ro. Både østlandsbåten og vestlandsbåten hadde vanligvis sneiseil, det vil si storseil og fokk, gjerne også en klyver og av og til et toppseil. Båtbyggermiljøene på Hvaler og Lista var toneangivende, men det fantes for øvrig en stor variasjon langs kysten. Nordlandsbåten hadde vakre, høyreiste stevner, var lett å ro, men den var som regel utstyrt med råseil. På slør og lens var den glimrende. Men sto vinden i mot, måtte en snart ta årene fatt.

Båtene var åpne og ble i hovedsak brukt til fiske nær kysten. Skulle de rike fiskemulighetene lenger ute utnyttes måtte dekksbåter til, ellers ble risikoen høy. Utviklingen i denne retningen gikk trått, de lokale byggetradisjonene var urokkelige. Mange liv gikk tapt blant fiskere som prøvde seg til havs, men som ble overrasket av dårlig vær i fullastede, åpne båter.

For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud

Digitalt abonnement - 49 kroner per måned, første måned gratis

Bestill her

Digitalt abonnement - 495 kroner per år

Bestill her

Total abonnement - 795 kroner per år

Bestill her