Vinden vil utenom båten

Forseilet kommer først, og det har alltid fri, uforstyrret vind. I tillegg nyter det godt av en viss avbøyning av luftstrømmen som oppstår foran båten, og dermed forstaget – se tegningen.

Effekten svarer til den man ser foran en stein i en strømfylt elv: Vannstrømmen foran steinen vil avbøyes og vris utenom. Båt og rigg – spesielt storseilet – beveger seg mot vinden med en viss kraft, og tvinger vinden foran til å skifte retning.

I en seilbåt på kryss vil vinkelen mot vinden medføre at denne avbøyningen alltid går samme vei. Vinden dreier minste motstands vei, og det er i dette tilfellet mot le. Det er jo akkurat det vi ellers kaller en lift – vi kan seile høyere.

Mest effekt på forseilet

På kryss får forseilet med andre ord en inngangsvinkel som er en del grader gunstigere enn relativ vindretning ellers ville ha vært.

Denne effekten gjør det mulig å flytte forseilets dypeste punkt lenger frem (opp til 35–40 prosent, noen ganger enda lengre frem), og dermed optimere seilets «thrust», det vil si den kraften som trekker båten fremover. Ettersom luftstrømmen treffer forliket i en bredere vinkel, kan inngangen være rundere enn i storseilet.

Det er altså snakk om en permanent bøyning i luftstrømmen mot le. Det kan betraktes som en vinddreining som alltid ligger foran båten. Store, tunge båter med store rigger genererer større avbøyning enn mindre båter, og raske båter genererer større avbøyning enn langsomme båter.

Les mer: «Seil og rigg»