Test av redningsflåter

Erfaringer fra 28 redningsaksjoner til havs

En ny rapport har gransket aksjoner der seilerne blir reddet av andre båter. Her er det mye å lære.

Publisert

Det er The Cruising Club of America (CCA) som står bak den nye rapporten, som tar for seg 28 hendelser med redningsaksjoner fra båt til båt. CCA har samarbeidet med US Sailing og Bermuda Race Foundation om rapporten.

Datagrunnlaget bygger på erfaringer fra flere hendelser som SEILmagasinet tidligere har omtalt, blant annet fra havseilaser som Vendée Globe, Newport Bermuda Race og Sydney Hobart Yacht Race. Forordet er skrevet av Kirsten Neuschäfer, som reddet finske Tapio Lehtinen under Golden Globe Race i 2022 – en av de 28 hendelsene som omtales.

Lite belyst tema

Det er skrevet mye om sikkerhet til sjøs, men mindre om erfaringer fra redningsaksjoner som skjer direkte mellom båter.Mange vet hva de skal gjøre dersom uhellet rammer egen båt, men færre har tenkt gjennom hva som kreves om man plutselig befinner seg i en situasjon der man må redde andre.

Rapporten på 63 sider understreker at både mannskapet som skal plukkes opp, og mannskapet på båten som tilkalles, må forberedes grundig før en slik aksjon settes i verk. Rapporten byr på svært interessant lesning og viser tydelig at ingen redningsaksjoner er like.

REDDET: Tapio Lehtinen ble reddet av Kirsten Neuschäfer under Golden Globe Race for fire år siden. Her er han på vei fra Neuschäfers båt til en lastebåt for å bli fraktet videre til land.

Kort oppsummert

Mye kan gå galt under en redningsaksjon fra båt til båt. Vellykkede aksjoner bygger på at faren erkjennes tidlig. Det krever tydelig kommunikasjon og en klar redningsplan der alle involverte er orientert om hva som skal skje.

Det anbefales stort sett å overføre mannskap via redningsflåte eller jolle. Selve overføringen er den mest kritiske delen av operasjonen og foregår ofte under svært krevende forhold.

  • Send Mayday i tide: Ikke vent for lenge med å tilkalle hjelp. Kommunikasjon via VHF, EPIRB og AIS gir redningsbåten nødvendig tid til å posisjonere seg.

  • Bruk flåten: Unngå direkte kontakt skrog-mot-skrog mellom seilbåter i grov sjø. Redningsflåten er som regel det tryggeste overføringsmiddelet.

  • Bruk mekanisk kraft: En redningsflåte med fylte ballastlommer er tung og bør vinsjes inntil redningsbåten ved hjelp av en primærvinsj.

  • Forbered dekk og propell: Rydd redningsbåten for løse liner som kan gå i propellen, og gjennomfør en grundig orientering (briefing) før evakueringen starter.

  • Oppfølging etter redningen: Ta høyde for at de reddede kan lide av sjokk eller nedkjøling. Husk også at ekstra personer om bord gir økt slitasje på redningsbåtens ressurs- og kapasitetsbehov, noe som krever god organisering.

SEILmagasinet er i gang med å studere rapporten nøyere og vil fremover publisere flere artikler som kan bidra til økt sikkerhet til sjøs for våre lesere.

Du finner du rapporten.