Isfrykt

Green Dragon Team har seilt mellom isfjell ved 49 grader sør. Nå frykter Aksel Magdahl is også lenger mot nord.

Publisert

- I natt fikk vi en rapport fra racets Duty Officer, de som kontinuerlig overvåker oss, om at de hadde analysert satelittbilder og ikke funnet is i området rett etter ice gaten, sier Aksel Magdahl i dagens Seilas-rapport.

- To timer senere fikk vi melding fra Green Dragons om at de har seilt mellom tre isfjell omkring 49 grader Syd, ikke

langt fra området Volvo Race Management hadde undersøkt. Dette er ganske langt nord, og grunnen til at den andre ice gaten ligger der den gjør. Våre eneste verktøy for å unngå is, er å følge med på radaren og sjøtemperatur, kombinert med sunn fornuft. Når sjøtemperaturen faller til noen få grader er det sannsynlig at det er is i nærheten. Men der Green Dragons er nå er sjøtemperaturen 11 grader. Og radaren fungerer ikke spesielt bra når det er mye vind og sjø.

Ikke en bekymring man ønsker seg. Samtidig gjelder den vanlige problematikken med at det normalt er gunstigere vind jo lenger sør en kommer, og ingen vil gi bort noe.

Vil starte varmeanlegget

Det begynner å bli kaldt, og Eivind og Arve legger press på Jens for at han skal starte heateren. Men Jens sier at vi bare har nok fuel til et halvt døgn med heater, og da er det bedre å bruke den når temperaturen nærmer seg null enn når det er 13 grader som nå.

Eivind mekker med soveposen sin i køya ved siden av meg på frivakten sin. Forrige frivakt brukte han til å omkanalisere en lekkasje fra over køya hans, til Gustavs arbeidsplass. Omkanalisering av lekkasje er en vanlig strategi ombord, og mye lettere enn

å tette lekkasjen. Jeg har circa ti av disse kanaliseringene rundt min arbeidsplass i nav desk for å begrense vannmengden her. Det siste døgnet har dog kondensering begynt å ta overhånd, og det er det vanskelig å gjøre mye med.

Fronten

Fronten jobbet bra for oss det siste døgnet, de andre falt av tidligere enn oss som ventet. Men vi mistet også den siste delen av toget. Fronten gikk litt fortere enn vi kunne seile, circa 700 nautiske mil per døgn. Så når vi seilte optimalt kunne vi ligge med samme vindretning og vindstyrke ganske lenge. Men med en gang vi ikke klarte å gjøre maksimal fart, skiftet vinden raskt og løftet oss til en kurs lenger fra isgaten. Akkurat dette hendte mens vi gjorde et sikkert skifte mellom et sløreseil og en spinnaker, for å kunne seile nærmere merket.

En time til seilskift

Dette seilskiftet tok en drøy time hvor vi måtte seile med redusert fart.  Seilskiftet innebærer at vi må flytte hele stacken, haugen med ti tunge seil som ligger spent fast på rekka, for å finne seilet vi skal bruke. Det tar fem minutter å flytte hvert seil, og dessverre lå spinnakeren nederst. Så skal alt flyttes tilbake og sikres. Når vi seiler for fullt er det umulig å gjøre dette siden seil og folk vil forsvinne overbord. Når man seiler i 30 knop gjennom sjøen foran og sjøen flytter alt bakover i båten med samme fart som båten gjør fremover, blir man helt maktesløs. Selv med seler på er dette farlig. Så farten blir redusert, og seilskift i disse forholdene koster fort ti nautiske mil.

Resultatet ble at vinden skiftet slik at vi endte med å seile videre på samme kurs men med et annet seil, og hadde brukt opp litt av marginen vi trengte for å henge på videre. Derfra skiftet vinden raskt helt rundt til vest slik at vi måtte jibbe oss ned til merket på samme måte som de bak.  Dette var "make or break" for oss, så nå forventer vi akkurat ikke å komme foran et stilleområde ved ice gaten som vi ellers ville kommet foran. Det vil redusere forspranget til båtene bak betydelig.

Strategi

Akkurat nå bruker jeg tiden mens vi slører mot isgaten til å tyvtitte litt på strekningen Kapp Horn til Rio. Dette er den potensielt mest tilfeldige delen av denne etappen der båter ofte har tapt og tjent flere hundre nautiske mil. Det vil bli intensivt de neste dagene, først med å komme best mulig gjennom stilleområdet og sørover, og så i knalltøff hardværsseiling i sør mot Kapp Horn. Det ser ut til at vi kan komme lenger sør enn 60 grader, men vi får se om vi føler for det når vi begynner å nærme oss. Jeg tviler vel på det. Så derfor bruker jeg tiden nå på litt forberedelser, samtidig som jeg holder et øye med radaren, siste satelittbilder og passer på at kurs

og fart er det de skal være.

Hilsen til Seilas´ lesere fra

Aksel Magdahl

Ericsson 3