Den komplette listen for deg som skal utruste båten din
Sikkerhets utstyret – bit for bit
Er det noe man ikke skal gå på akkord med, er det sikkerheten om bord. Regattaseilerne har sitt sett av regler å forholde seg til i så måte, og de er både omfattende og ikke alltid like lette å forstå. Andreas Holo har tatt for seg reglene punkt for punkt, og her får du en oversikt du aldri har sett maken til!
Publisert
Sist oppdatert
Jeg får båten tirsdag, så jeg rekker akkurat å være med på Shetland Race som starter onsdag. Snakk om flaks!
– Men rekker du å få båten ferdig på en dag da? – Er det ikke mye som skal ordnes?
– Ordnes? Det er jo en ny og ferdig båt jeg har kjøpt, dessuten er den CE-merket klasse A, så det skulle gå helt greit!
Der er jeg redd at hun tar feil og nok må følge regattaen fra sidelinjen. For, med mindre hun har spesifisert båten ned til minste detalj selv og har anskaffet seg nødvendig utstyr og ikke minst nødvendig kompetanse, er det ikke mange standardbåter i dag som leveres fra fabrikken klargjort for en kategori 2-seilas. Eller for en høyere kategori, for den sakens skyld.
Sikkerhetskrav
Sikkerhetskravene som stilles til båt og mannskap i enhver regatta er regulert av ISAF (International Sailing Federation) Offshore Special Regulations. I tillegg har Norges Seilforbund egne, nasjonale sikkerhetsbestemmelser. Seilasens lengde, avstand til land og området man seiler i, bestemmer hvilke krav som stilles.
Man deler regattaene i 7 kategorier, hvorav kategori 0 er regattaer som går over store hav med lave temperaturer og hvor man må være i stand til å være helt selvhjulpen over lange perioder selv om en nødsituasjon skulle oppstå. I den andre enden er kategori 6 for kappseilaser på maks 30 nautiske mil i skjermete fjorder og skjærgård og som seiles i dagslys i sommerhalvåret.
De to siste kategoriene, kategori 5 og 6, er særnorske og reguleres utelukkende av NSFs sikkerhetsbestemmelser, mens 0-4 er underlagt det internasjonale ISAF-regelverket. Alle reglene er lagd for å ivareta båten og mannskapets sikkerhet og har ingen ting med reglene man seiler etter eller evnen til å komme seg fortest mulig rundt banen. Det styres av andre regelsett.
| Utstyr | K2 | K3 | K4 | K5 | K6 |
| Stormfokk | x | ||||
| Hardværsfokk | x | x | x | ||
| Ekstra forstag | |||||
| Tryseil | x | ||||
| Tryseilskinne | (x) | ||||
| 3. rev i storseil | x | x | x | ||
| Måling av seil | x | x | x | x | x |
| Seilnummer | x | x | x | x | x |
Vanlige regattaer
De mest vanlige, større regattaer i Norge, som Færderseilasen og Hollenderseilasen, går i kategori 5, mens Corponor Offshore Race og Seilmakeren Doublehanded begge er kategori 3. Det samme er Helly Hansen Skagen Race, mens populære Sjøassistanse Bergen Shetland race, Watski Skagerrak TwoStar og Simrad OneStar seiles etter kategori 2.
Regattaarrangøren kan avgjøre at enkelte av kravene fra den aktuelle kategori ikke gjelder, eller at nye krav fra høyere kategorier stilles.
For tiden er det regelverket for 2008/2009 som gjelder. Reglene er godt lesestoff og inneholder en mengde med nyttig informasjon utenom de spesielle kravene som det i seg selv også er nyttig å ha vært gjennom. Her står det blant annet hvordan man kan få en person opp fra vannet, en del førstehjelp, bruk av varp og drivanker og ganske detaljert om innhold i sikkerhetskurset. Reglene kan lastes ned fra www.sailing.org eller fra www.seiling.no.
Om å utruste en båt
I denne artikkelen skal vi se på hva som må til ut fra sikkerhetsleglene fra ISAF og NSF for at du skal kunne stille til start med en enskrogbåt i en regatta som er litt lengre enn en vanlig onsdagsregatta. Jeg skal se på de forskjellige kategoriene som brukes i Norge for slike seilaser, det vil stort sett si kategori 2 og oppover.
Reglene gjelder i de fleste tilfeller også for flerskrog, men slike båter har også en del spesielle krav som jeg ikke tar med her. Jeg tar normalt ikke med anbefalingene fra regelverket, men bare kravene som stilles.
Utgangspunktet er en standard båt levert fra importør, men det gjelder like gjerne for en eldre båt som skal oppgraderes til å kunne seile regatta. Jeg vil ikke se på konstruksjonsmessige forhold som stilles, som for eksempel rettende moment, antall og størrelse på luker, høyde på rekkestøtter eller størrelse på cockpit, men jeg vil gå ut ifra at båten er i normal stand og er beregnet til å kunne ferdes på havet.
Videre har den de vanlige seilene du har tenkt å benytte under regattaen. Jeg tar utgangspunkt i at du skal ha utstyr som skal fungere etter hensikten, og ikke bare ha noe som du mener tilfredsstiller reglene. Det er din sikkerhet det gjelder.
Seil (4.26). I tillegg til de vanlige seilene du vil ha for å gjøre det best mulig i seilasen, stilles det krav til hardværsfokk i kategori 3 og 4, og som et ekstrakrav i Færder’n, mens det i kategori 2 kreves en stormfokk. Forskjellen er størrelsen på seilene.
Det er viktig at disse seilene kan festes uavhengig av rulle- eller forstagsprofilen. Dette betyr i klartekst at du enten må ha et separat forstag du kan feste seilet på med stagkroker, eller ha et seil som kan festes rundt forstaget eller rullegenuaen.
For storseilets del, må du kunne redusere arealet med 40% av forlikets lengde, hvilket i praksis vil si et tredje rev eller å kunne rulle inn tilsvarende i kategori 3, 4 og 5. I stedet for tredjerevet kan du benytte et tryseil, mens du i kategori 2 må ha et tryseil. I sistnevnte kategori må dessuten tryseilet ha en egen skinne dersom du har rullestorseil. Husk seilnummer på tryseil, og det anbefales at stormseilene har en lett synlig farge så som for eksempel oransj.
Alle seilene dine må selvfølgelig måles av en godkjent måler, og storseil, overlappende genuaer, spinnakre og gennakere må ha seilnummer og nasjonsbokstaver. Dette gjelder i alle kategorier.
