Miss U: Forventer rulling!
Familien på fire fra Oslo er klare for å krysse Atlanteren med ARC+.
Iselin og Emil, med barna Ellie på 8 år og Leon på 11 år la i sommer ut med seilbåten Miss U fra Oslo. Siden slutten av oktober har de vært på ARC+-brygga i Las Palmas, og nå er de klare for å krysse Atlanteren.
Tahiti som mål
– Vi tenker å være borte et år og Tahiti er planlagt mål, så får vi se hvordan det går underveis. Vi skal over Atlanteren først og tar det derfra. Det er en del papirarbeid og koster litt å gå gjennom Panamakanalen. Vi følger også med på den politiske situasjonen, med tanke på å krysse mellom Venezuela og USA. Vi får ta et familiemøte i Karibia. Stillehavet er en like lang etappe, så vi ser hva vi føler for, sier Iselin.
– Vi har med to svenske jenter over til Grenada, som vi kom i kontakt med via en FB-side for langturseilere, Lotta. Hun skrev at hun hadde en drøm om å krysse Atlanteren, og hun har god regattaerfaring. Vi er bare turseilere, så vi setter pris på at hun kan mye om seiltrim. Lotta har en venninne, Johanna, som også alltid hadde drømt om ARC, som også blir med. Vi ser det som en fordel at de kjenner hverandre. Med to barn om bord er det også fint å være flere voksne med tanke på nattevakter, forteller Iselin.
Sa opp jobben
Familien reiste fra hverdagen i Oslo i slutten av juni, og la hektisk storbyliv bak seg for et år.
– Først føltes det som sommerferie. Barna hadde med noen venner noen etapper, og så ble det mer langtur etter hvert. Jeg er opptatt av variasjon i livet. Jeg liker Grünerløkka og jeg liker jobben min, men så blir jeg litt svett av tanken på å gjøre det hver dag de neste tjue årene. Nå passet det bra å dra og gjøre noe annet. Det passet ikke med jobb, og jeg fikk permisjon, men Emil måtte si opp jobben. Det kan ikke passe med alt og vi ville ikke vente til vi er pensjonister. Det passet også med barna å dra nå, før de blir for store, sier Iselin.
Tettere bånd
Foreldrene til Iselin er ikke ved lengre, og Iselin pleide å seile med dem:
– Jeg seilte med mine foreldre, og nå seiler jeg med mine barn. Det er fint at de får litt like minner. Det er klart det er trist at de ikke får vært med nå, men det er fint allikevel.
Jeg tror det gir noe veldig fint som familie. Nå leker faktisk barna sammen. Før hadde de sine venner og rutiner, og så hverandre i grunn ikke så mye i hverdagen, så det er fint å se. De kjenner hverandre på en annen måte nå. Det er jo mange barn på brygga her, men vanligvis bare oss. De har fått et tettere bånd nå – en annen kjærlighet, sier Iselin.
Siste forberedelsene
Det er mye som skal være på plass før en familie på fire, med ekstra mannskap skal over Atlanteren, og mens foreldrene har mye å gjøre er barna på Kids Club med ARC+.
– Vi har planlagt for ukesmeny ganger tre og en del i back up som også er ferdig laget. Det blir noen mengder mat – en middag blir fort 45 pølser og noen mengder med poteter, med seks personer om bord, sier Iselin.
På vei nedover Europa har også gass vist seg å være en utfordring, og noe som krever planlegging.
– Vi skulle gjerne visst på forhånd hvor vanskelig det er, i Spania og Europa generelt, å fylle egne gassbeholdere. ARC her i Las Palmas har heldigvis ordnet, så gassleverandørene fyller opp.
Forventer rulling
– Vi er spente på søvn og hvor slitsomt det blir – får jeg lest en bok, eller blir vi for det meste sjøsjuke? Vil noe gå galt, altså alvorlig galt? Det er jo mange tanker før en sånn etappe. Vi er en liten båt ute på havet, og hvis jeg tenker for mye på ting som kan gå galt, blir jeg litt overveldet. Havet er stort og mektig havet, men samtidig er vi trygge i båten – den fungerer veldig bra. Det har så langt vært lite tull, og har det vært tull så har vi fått beskjed i form av nye lyder i forkant, forteller Emil og Iselin.
– Vi gleder oss også! Vi har jo vært her en stund, og er litt ferdige med bryggeliv. Samtidig har det vært deilig å ligge her og ikke på svai og rulle. Vi har ikke noe dedikert unnavindsseil, som paraseil. Vi må derfor prøve oss fram – det er litt stress med vind rett bakfra med storseil, og vi har ingen jibb-preventer, så vi får bare ser hva som funker. Kanskje blir det sikksakk for å få vinden fra skrått, men vi får se, vi får noen dager å teste på, forteller Emil og Iselin.
