Starten på en suksess

Om du ser etter en fornuftig brukt seilbåt som også er vakker og seiler godt, ta en titt på Hanse 371. Den kan du få med tre lugarer og nok plass til en lang sommerferie i båt med familien.

Vi testet modellen i 2000 og ble imponert. Den gang startet prisen på under en million kroner. Kjøpte du båten da - og har klart å holde den pen - vil du ikke ha tapt mange kronene. Bruktprisene ligger rundt 650 000 kroner, og kan komme opp i 800 000 kroner.

Andreas Nicolai Helmersen og samboer Oda er to trøndere i starten av 30-årene som kjøpte en Hanse 371 rett før Covid-19. De hadde da lekt med tanken om egen båt noen år, og etter en helgetur i en Bavaria Match 35 sommeren 2019 var de solgt:

– Høsten 2019 begynte vi aktivt å se etter båt. Første båt vi så på var en Bavaria Cruiser 38. Vi likte båten, men fant litt vann under dørken og annet småtteri som ble avskrekkende nok for førstegangskjøpere. Vi hadde også en «ønskes kjøpt»-annonse ute og fikk en invitasjon til å komme til Stjørdal for å se på en Hanse 371. Den bar preg av godt vedlikehold. Det første som imponerte var cockpiten. Den var stor! Med velholdt teak var det en virkelig trivelig oppholdsplass og da vi gikk ned i båten var vi solgt. Interiøret var strøkent. Det mørke treverket i høyglans kombinert med hvite vegger var perfekt. Det ga en ordentlig, maritim følelse uten at det ble for mørkt. I tillegg var dette en 2004-modell der Hanse hadde hevet fribordet slik at det ble bedre ståhøyde enn i de eldre modellene. Med mine 189 cm var det god plass alle steder i båten. Vi var med andre ord forelsket, forteller Helmersen.

Paret betalte 700 000 kroner for sin Hanse 371 og er meget fornøyd med valget.

Regattabakgrunn

Hanse ble etablert i 1990 av Michael Schmidt. Han så nye muligheter i det tidligere Øst-Tyskland, som nå var slått sammen med Vest-Tyskland. På Schwarz-verftet i Greifswald kunne han få bygget båter på gunstige betingelser.

Schmidt var på 80-tallet en kjent regattaseiler og var med på å både bygge og seile båter for det tyske Admiral’s Cup-laget. Han hadde dermed sterke ideer om hvordan en skikkelig seilbåt skulle være, og startet opp Hanse ved å plukke opp gode seilbåtformer i Sverige og Finland.

I 1993 lanserte Hanse sin første modell på båtmessen i Hamburg. Hanse 291 var basert på Aphrodite 29, en Carl Beyer-konstruksjon fra 1980. Dette var en lettdrevet, smal 29-foter med selvslående fokk, elegante linjer og hyggelige seilegenskaper. Båten ble lansert med en oppsiktsvekkende lav pris, kun 44 444 tyske mark. Det tilsvarte 240 000 kroner i 1993. Neste modell ble basert på Håkon Södergrens Finngulf 33, og i 1998 ble Hanse 401 lansert, signert Judel/Vrolijk. Schmidt hadde jobbet med Judel/Vrolijk på Admiral’s Cup-båtene, og viste alt om å utvikle velseilende båter. Hanse har brukt Judel/Vrolijk helt frem til i dag og nå benyttes konstruktørparet på Dehler-modellene.

Lansert på riktig tidspunkt

Hanse 371 kan beskrives som en forbedring av 401, og danne på kort tid utgangspunktet for en serie på fire modeller fra 31 til 41 fot. 371 kostet under en million kroner da vi testet båten i 2000. Dette var en tid da seilbåtsalget eksploderte etter ti år med svært marginalt salg. Hanse 371 ble en spennende utfordrer til Bavaria, som dominerte seilbåtsalget. Båten var perfekt for det norske markedet og ble lansert på riktig tidspunkt.

Hanse 371 ble erstattet av Hanse 370 i 2005. 370 har litt mer volum i skroget og bredere hekk. Innredningen er også mer moderne i stilen, noe ikke alle likte. I løpet av de siste to årene er det omsatt rundt ti Hanse 371 i Norge.

Båten ble levert med to eller tre lugarer. Helmersen har versjonen med to lugarer. Det gir mer stueplass.

– 371 var for oss en perfekt miks mellom moderne og klassisk. Båten har fine, klassiske linjer, samtidig som den er relativt lys innvendig. Det hjalp også at interiøret fremstod som nytt, noe som ga et veldig bra førsteinntrykk når det gjaldt kvalitet. Vi likte også svært godt løsningen med to lugarer. Det gir et eget rom med dusj pluss et lagringsrom. Lagringsrommet har vært uvurderlig for en liten familie på sommerferie. Alt fra gummibåt og påhengsmotor til sparkesykler har funnet roen i det store, mørke rommet. Størrelsen på lagringsrommet har også vært kjekk siden jeg tok litt hardt i og kjøpte åtte av de største fenderne Biltema hadde, pluss to små og to store kulefendere, forteller den stolte båteieren.

Mye ros for 22 år siden

Det var en prototype vi seilte i 2000. Dette var også en tid da kartplottere var noe nytt og vi mente det var risikofylt å ha slik elektronikk på dekk. Hanse 371 manglet ordinært kartbord og hadde en salong vi mente var genial - men vi klaget på ståhøyden. Vi likte også stilen under dekk og at det var ulakkert teakdørk som ga godt fotfeste under krengning.

Det som slår deg straks du kommer ned den smale leideren over motorkassen er den store bredden og volumet i salongen. Hanse 371 har bysse til styrbord og toalett til babord, en smart salongløsning med to seter med et bord mellom på babord side og en u-formet sofabenk med et bord til styrbord. Babord side av salongen gjør det mulig for seks voksne å spise under dekk. Ellers kan det lille bordet brukes som kartbord, og testbåten hadde alt navigasjonsutstyr montert over dette. Navigatøren kan velge å med eller mot fartsretningen.

Køyene akter var to meter lange med en midtbredde på 1,2 meter. Det var to gode skap, ett med tre hyller og et annet med kleshengere. Over skapene og langs skrogsidene var det hyller. En liten ventil kunne åpnes ut mot cockpiten, og en annen fast ventil fantes over skapene i hytteoverbygget. På begge sider av motorrommet var det en stor luke med åpning fra akterkabinene.

Det fantes ikke noe sted å henge opp vått tøy om man valgte båten med to akterkabiner. I den andre varianten var det imidlertid en dusj i akterkant av pantryet, et ypperlig sted for å henge vått tøy. Og nok en god grunn for å velge båten med kun én akterkabin.

Toalettrommet virker større enn det er på grunn av speilfronter i skapene, og det er både pent og enkelt å holde rent. Plasseringen av selve toalettet var derimot uheldig, det burde stått langskips. «Fin teakdørk med kum for dusjvann under», skrev vi i 2000.

Helmersen er fornøyd med innredningen, men ser forbedringspotensial:

– Salongen er kjempefin og sosial. Men utformingen gjør at den ikke er noe særlig til sted for avslapping. Vi har vurdert å bygge om bordet til hev/senk for å lage en daybed, men siden treverket er så pent så sitter dette langt inne. Andre ting som er negativt for meg, med mine 189 centimeter, er at dørene er litt trange og lave. Selve rommene er det fin høyde på, men jeg har skallet mer enn en gang når jeg beveger meg fra rom til rom.

Imponerte under seil

Båten vi testet var et tidlig eksemplar som hadde småfeil som skulle bli rettet, men vi ble imponert over seilingsegenskapene. Testbåten var utstyrt med genoa og fikk dermed mye seil i forhold til lengde og vekt: 75 kvadratmeter duk, fordelt på storseil (35) og genoa (40). Med et deplasement på under seks tonn og en vannlinje på 9,85 meter var det ikke til å undre seg over at den varen fryd å seile. Under den tre dager lange prøveseilasen opplevde vi alt fra damebris og sommervarme til kulingkast og tordenbyger med hagl og striregn. Dessverre fikk vi ikke prøvd båten med reacher, men fokkeslør i 12 - 15 sekundmeter røpet stor fartsvilje- og glede. Vi bar fullt storseil og genoa i vind opptil 8–10 sekundmeter uten at krengningen ble sjenerende.

På kryss var båten fint balansert, nesten for nøytral, vil nok de som sverger til at båtene skal være litt logirige mene. Styringen var perfekt og det dype spaderoret reagerte momentant og med stor kraft. For motor og med trebladet foldepropell, var båten svært enkel å manøvrere, både for- og akterover, skrev vi i 2000. Vi logget 7,1 knop på slør på temmelig flatt vann i seks sekundmeter og 6,3 knop på kryss under samme forhold, begge deler målt med GPS.

Også Helmersen er imponert over seilegenskapene.

– Det er en relativt kjapp båt til cruiser å være. Kanskje noe overrigget, men vi er jo en småbarnsfamilie og drar ikke ut i veldig heftig vind, for å si det sånn. Men det har vært veldig morsomt å lære seg å seile en båt som ikke trenger alt for mye vind for å komme opp i bra fart. Favorittaspektet er kanskje at den har selvslående fokk. Det har vært uvurderlig ettersom det i praksis blir mye singlehanded når man er en småbarnsfamilie. Hadde det ikke vært selvslåer hadde vi nok seilt mye mindre og heller brukt motor og autopilot. Den selvslående fokken har vært trygg å ha når det har blåst opp, som nybegynnere er det et veldig trygt seil å forholde seg til. Vi lærte tidlig at det er bedre å føre fokken enn å kun kjøre motor om det er vind og sjø, sier Helmersen.

Bra cockpit

Det er god plass til rormannen aktenom rattet i cockpiten. Rattet er stort og man når det fint sittende på cockpitkarmene.

Båten er standardutstyrt med hele seks selvskjøtende Harken-vinsjer. Det er lett for rormannen å komme til storseilskjøtet og løygangen, som går tvers over cockpiten. Brukes de aktre vinsjene kan rormannen også greit klare genoaen eller fokka fra styreplassen. Også akterstaget kan strammes og slakkes uten å slippe tak i rattet. Bra, skrev vi for 22 år siden. Prototypen hadde løygang i cockpit, noe regattaseilere foretrekker. Senere ble levert med løygang på hyttedekk, som er en mer turvennlig løsning.

Hanse 371 har badeplattform med en stor åpning fra cockpiten akterover. Dette gjør at vannet blir effektiv drenert ut. Åpningen lukkes av en løs teaktofte.

Den unge båteieren er ikke like fornøyd med denne løsningen.

– Med hund og småbarn kunne jeg godt tenkt meg en annen løsning akter. Det er jo en stor åpen seksjon der, i hvert fall hvis du tar av teaksetet. Jeg har noen ideer for løsninger, men ingenting har blitt iverksatt, forteller båteieren.

En del oppgraderinger må til

Helmersen bruker båten mye, også om vinteren. Da er det greit med varmeapparat. Webastoen som fulgte med er byttet med ny og rørene er nå isolert. Paret er også godt fornøyd med ny sprayhood og cockpit-telt. Dette har gjort vinterseilingen mye mer behagelig.

– Etter første overnatting på anker klarte vi å tømme de gamle blybatteriene før klokka seks neste morgen. Så litiumbatterier ble kjøpt inn. Det er kanskje den beste oppgraderingen, jeg tror ikke vi har ladet fra landstrøm en eneste gang siden. Vi fikk dessuten oppgradert navigasjonen til en Axiom 9 kartplotter. Den har vært super og har gjort det lettere å lære seiltrim. Den beste investeringen med tanke på seilglede har vært nye lus i seilene. Det tok vel et år før vi begynte å skjønne hva alt maset om tvist var, og det var takket være nye lus. Oppgradering av alle fall til Dyneema gjorde at det noe overdimensjonerte storseilet kunne dras til topp uten bruk av vinsj, forteller Helmersen. Båten har fått 4G-antenne og Wi-Fi ruter, noe som blir flittig brukt både av barn og voksne.

Helmersen har videre skrapt bunnen ned og bygget opp med nytt lag primer og bunnstoff. Det gjorde båten raskere.

– Som nybegynnere tror jeg vi var heldig med vår første båt. Den har vært romslig, trygg og koselig, samtidig som den er morsom under seil. Vi var også heldige med selgeren. Han tok oss med ut, viste hvordan vi heiste seil og hvordan vi skulle legge til. Ett år etter salget ble han med oss på regatta hos en lokal forening. Der klarte vi å komme som nummer to, med selvslående fokk under rolige vindforhold. Det var kjempegøy og vi fikk bekreftet at 371 er en god seiler.

God byggekvalitet

– Jeg satte stor pris på som nybegynner å lese om Hanses konstruksjon av kjøl og skrog. Båten fremstod som svært solid bygget til å være en relativt moderne og lett båt. Underveis i eierskapet har jeg fått bekreftet dette når jeg har vært i kriker og kroker i forbindelse med utbedringer og oppgraderinger. Dekk og skrog er både limt og skrudd sammen og kjølen er festet med massive bolter. Tykkelsen på skroget virker å være godt på den sikre siden, dette oppdaget jeg under bytte av skroggjennomføringer, sier Helmersen.

Rorstammen har derimot skapt utfordringer:

– Etter å ha eid båten 7–8 måneder oppdaget jeg korrosjon i rorstammen. Systemet er levert av Jefa, som jeg så kontaktet. Jeg fikk til svar at roret må byttes. Nytt ror var på plass etter fire uker. Fornøyelsen kostet 50 000 koner og installasjonen gjorde han selv:

– Oppsiden var at jeg fikk byttet rorlager samtidig. Jeg trodde roret var bra i utgangspunktet, men med nytt ror og nye lagre ble det silkemykt og kontant. Så det var nesten verdt det, forteller båteieren.

Han mener at rorakslingen i aluminium blir som en offeranode, og etter dette har han gått over til kobberfritt bunnstoff. Han anbefaler andre å sjekke rorstammen før de kjøper båt.

Båteieren er derimot litt skuffet over den elektriske installasjonen.

– Til å være en tyskbygget båt er jeg lite imponert over organiseringen av det elektriske. Det er kveiler med ledninger uten noen form for merking. Så det er mange kilo ledninger jeg ikke vet hva er. Jeg har tatt en ryddejobb på installasjoner som tidligere eiere har stått for, men det er håpløst å begynne å rydde opp i fabrikkens originale ledningsnett.

I løpet av de siste to årene er det omsatt ca ti Hanse 371 i Norge. •

.

Alternativer

.