Norsk-fransk duell under skroget

Det finnes grovt sett to typer bunnstoffer: Harde og selvpolerende. Harde bunnstoffer krever mer jobb hver vår, men kanskje ikke mer jobb over tid. Disse kan også ha miljøfordeler.

Harde bunnstoffer skal ikke være like bra som selvpolerende bunnstoffer, men jeg har aldri hatt så glatt bunn etter endt sesong som jeg hadde i høst.

Resultatet av testen er så gode at jeg har funnet meg et nytt favorittbunnstoff, selv om det ikke er det beste. Franske Nautix A4T.Speed er noe bedre enn Jotun Racing på flere områder, men det selges ikke i Norge og er dyrere enn Jotun.

Så det blir da Jotun Racing jeg vil fortsette med, og forskjellene er så ikke store.

Fordeler og ulemper

Både harde og selvpolerende bunnstoffer inneholder kobber. Mens harde bunnstoffer forblir like tykke gjennom sesongen skal selvpolerende bunnstoffer bli tynnere. «Selvslipingen» gjør at ny, aktiv flate mot groe kommer frem ved bruk. Enkelt oppsummert fungerer hardt bunnstoff best i starten av sesongen, mens selvpolerende skal være like bra gjennom hele sesongen.

Mange regattaseilere løfter båten for en skikkelig rens før regattasesongen starter etter sommeren, og med mindre groe på høsten holder bunnen seg fin ut året. Om de i tillegg bruker 30 minutter med våtsliping vil hardt bunnstoff fungere enda bedre.

Under en test av hvitt, selvpolerende bunnstoff for noen år siden ble jeg overrasket over hvor mye som løsner ved friksjon. Ved berøring ble sjøen hvit av partikler. COWI AS har på oppdrag fra Miljødirektoratet utarbeidet en rapport som omhandler tiltak mot utslipp av mikroplast, samt helse- og miljøfarlige stoffer fra marinaer og småbåthavner.

Rapporten beregner at det gjennomsnittlige årsforbruket av bunnstoff på en norsk fritidsbåt er 1,1 kilo. Bunnstoff kan inneholde 25 prosent polymerbindemidler og harpiks som kan bli mikroplast, og i motsetning til marin maling, antas det at det slippes ut like mye bunnstoff som det selges. Dette tilsvarer et gjennomsnittlig utslipp av mikroplast per fritidsbåt på 0,275 kilo per år, der 0,09 kilo per år slippes ut når båten ligger på vannet, mens 0,18 kilo per år slippes ut på land ved vask og vedlikehold.

Hvis 321 000 båter hadde båtplass ved kysten og dermed behov for groebeskyttelse kan utslippet av bunnstoff fra disse båtene ha gitt et mikroplastutslipp på 88 tonn per år. I tillegg kommer utslipp fra annen maritim maling, slik at det totale utslippet av mikroplast blir 146 tonn per år.

Selvpolerende bunnstoff slites ujevnt. I løpet av noen år bygges det fort opp tykke lag noen steder, mens det er tynt andre steder. Hver sesong øker friksjonen og farten blir dårligere. En dag må alt fjernes, det er båteierens verste jobb. Denne jobben har jeg nå har gjort på to båter, heldigvis ikke større enn 36 fot.

Jotun innrømmer at fyllstoffet i bunnstoff er polymere, lange molekyler som har mye til felles med plast, men at molekylene i bunnstoffet brytes raskere ned i naturen enn hva vi vanligvis forbinder med plast.

Hvorfor hardt bunnstoff

Regattaseilere flest velger hardt bunnstoff. Det krever mer arbeid hver vår, men gir mindre friksjon. For å få best mulig resultat bør fjorårets lag slipes før det legges på nytt. Gjør du dette så vil du slippe den tunge skrapejobben en vakker deg.

I Norge er VC17 det foretrukne, harde bunnstoffet. Dette er et tyntflytende bunnstoff som gir et tynt og glatt resultat. VC17 må blandes med kobber før påføring. For å få godt resultat kreves det gode rutiner. VC17 er ikke som annet bunnstoff. Det løser opp seg selv, så påføringen skal gjøres etter et spesielt mønster. Bunnstoffet er bra for dem som mestrer teknikken.

Å få bunnstoffet tyntflytende før påføring er hemmeligheten for et godt resultat. Med tynner blir resultatet sammenlignbart med VC17 også for andre merker.

En stor fordel med hardt bunnstoff er at det kan slipes. Bunnen kan bli like glatt som på en båt uten bunnstoff. Det gjør at du seiler raskere eller bruker mindre drivstoff. Hardt bunnstoff tåler også slitasje bedre, en fordel for båter som skal opp og ned fra henger. Slitestyrken er også en fordel om bunnen skrapes eller børstes i løpet av sesongen. Hardt bunnstoff er dermed bedre egnet til skrogvaskere. Med selvpolerende bunnstoff kan du risikere at mye av bunnstoffet blir slitt bort av maskinen.

Verdens beste bunnstoff

I Frankrike leverer en fransk produsent det foretrukne valget. Egenskapene til Nautix A4T.Speed skal være så bra at regattaseilere fra flere land etterspør produktet.

Per Ferskaug driver Amundsen Båtslipp på Nærsnes i Asker. Han har mange av Norges beste seilere som kunder. Ferskaug er en fartsdoktor som kan optimalisere en båt under vannlinjen. Han sverger til Nautix A4T.Speed og importerer bunnstoffet for eget bruk til sine kunder, ikke for videresalg. Men han lånte oss litt for testen og ga også råd om hvordan vi skulle utføre arbeidet.

– Jeg mener det gir et svært bra resultat, forteller Ferskaug, som sprøyter på bunnstoffet. Det sparer slipearbeid.

Jotun Racing er det norske alternativet til Nautix A4T.Speed. Wolfpack Racing har lagt Jotun Racing på kongens gamle TP52. Der ble det også brukt sprøyte for best mulig resultat. Metoden Wolfpack benyttet er beskrevet på Jotuns nettside, men det kommer ikke frem hvor mye tynner de har brukt. Å tynne ut bunnstoffet er i følge Ferskaug en nøkkel for å få et bra resultat.

På boksen med Nautix A4T.Speed kommer det tydelig frem at du kan bruke opp mot 10 prosent tynner med rulle og kost, og opp mot 20 prosent med sprøyte.

Vi testet hvitt bunnstoff. Det velger også franske regattaseilere. Hvitt gir bedre kontroll på groe og gjør det enklere å fjerne det som ikke skal være der.

Hvitt Jotun Racing kan også brukes på aluminium. Det gjør det mulig å bruke samme bunnstoff på hele skroget, også rundt ror og drev. Nautix skal ikke brukes på aluminium.

Ferskaug anbefaler å bruke samme merke grunning og bunnstoff, men for enkelhets skyld benytter vi kun Jotuns nye epoksygrunning under testen. Også denne skal tynnes slik at det blir et tynnere og jevnere lag. Da blir resultatet bedre. Ferskaug anbefaler dessuten å slipe mellom grunning-lagene. Det er et krav for perfekt resultat. Er ikke grunningen perfekt kan du ikke slipe bunnstoffet uten fare for at slipingen slår gjennom enkelte steder.

Godt utgangspunkt

Testen var på «Xoco», en X-362 Sport. Båten hadde en relativt bra finish etter mange år med VC17. Med selv et tynt bunnstoff bygger opp lag. Det var små kratere i overflaten, men med mikrometer-dybde. Ikke millimeter, som det hadde vært med selvpolerende bunnstoff.

Det som startet med en lett puss endte likevel opp med full skraping av hele bunnen. Skraping går raskere enn sliping, men det er tungt. Mye kobber ble fjernet. Jeg ser sikker på at jeg kunne seilt flere sesonger bare ved å slipe overflaten fremfor å legge på nytt bunnstoff.

Skrapt bunnstoff ble samlet på en presenning og helt over i poser. Bare én pose må ha veid nær ti kilo, og det ble mange poser.

Det er stor forskjell på skrapene, og en god skrape med et godt blad er løsningen for en effektiv jobb. Hardt bunnstoff er mer krevende å skrape enn selvpolerende bunnstoff, så jobben ble tung. Etterpå må det slipes. Jeg brukte for det meste en batteridrevet eksentersliper med grovt papir. Det ville blitt bedre med «longboard», en lang planke med sandpapir.

Temperaturen var på grensen av hva som anbefales for epoksygrunningen, men Jotun-grunningen er lett å legge og to strøk skal være nok. Etter tips fra Ferskaug ble grunningen tynnet. Det gjorde den raskere å legge og gir bedre resultat.

Grunningen skal slipes før legging av bunnstoff. Denne jobben ble gjort overflatisk fordi grunningen ikke var herdet skikkelig, men jeg hadde rett og slett ikke tid å vente. Vi hadde fastsatt sjøsettingsdato, og kulden gjorde at siste lag ikke fikk herde optimalt før vi måtte stoffe. Vi hadde fastsatt sjøsettingsdato og fikk ikke all verden med tid. Kulde gjorde at siste lag grunning ikke fikk herde optimalt før vi måtte stoffe. Vi mistet dermed muligheten til å slipe grunningen grundig for å få bunnen perfekt. Her brukte jeg korning 80 på første lag og 120 på andre lag.

Påføring av bunnstoff

På et felt er Nautix overlegen alt annet: Det er god bruksanvisning på boksen. Nautix har tydelig beskrevet bunnstoffets egenskaper, hva slags forhold det kan benyttes under, samt anbefalt temperatur, herdetid, påføringsverktøy og hvor mye tynner som kan brukes. Jotun sier at de ikke har plass på boksene fordi det er krav om advarsler på mange språk og disse tar for mye plass. Advarsler de færreste gidder å lese.

Ferskaug rådet meg til å legge tre lag Nautix, men jeg hadde akkurat nok av det dyre, franske bunnstoffet til to lag. Det viste seg å være for lite til en god slip, særlig etter å ha tatt snarveier på grunningen. Om du skal slipe bunnstoff må utgangspunktet være perfekt. Ferskaug mente at jeg kunne fått til standarden han leverer, men det krever mye sliping.

Jeg brukte ulike ruller. Skumrulle gir bra resultat, men løser seg opp. Du trenger minst to per strøk på 36-foteren. Jeg brukte også korthårete malingsruller. Billige ruller kan loe, det gir dårlig resultat.

Jeg la Nautix på styrbord side og Jotun på babord, og byttet side på ror og kjøl.

Bunnstofftypene var svært like å jobbe med og med tynner går påføringen raskt. Nautix krevde litt mer tynner, men da jobbet jeg med en boks som alt var åpnet. Kanskje noe av innholdet hadde fordampet?

Det er enklere å jobbe med rulle på stang. Du får et jevnere lag med mindre innsats. Jeg opplevde at bunnstoffet blir tykkere etter hvert som jeg jobbet, sannsynligvis fordi tynneren fordampet fra rullebrettet. Min kone, som var med på jobben, mente at Nautix var litt enklere å rulle ut jevnt. Jeg syns forskjellen var minimal.

Jeg startet sluttslipingen med sandpapir med korning på 240, men det var for grovt. Sliping av bunnstoffet er kun for å fjerne noen uønskete topper der utrullingene med bunnstoff møtte hverandre.

Fartstest

Rett etter Hollenderseilasen i 2021 tok jeg en fartstest for motor. Da hadde jeg dykker under båten for å gjøre skroget så glatt som mulig. Noen felt med rur ble skrapet vekk.

Med ny, glattere bunn våren 2022 ble det spennende å gjøre tilsvarende fartstest for å sjekke forskjellen.

Jeg har målt både med loggen og med GPS. Forskjellen var over en knop på lav hastighet med loggen, som jeg antar nå viser litt mye etter at den også har blitt renset.

Både logg og GPS viser høyere fart på lavt turtall, mens forskjellene er mindre på høy fart. Men propellen er også blitt renset, og kan gjøre at fartsforskjellen ikke er så stor under seil som for motor, men jeg kan jo håpe. På marsjfart, 2500 rpm, gikk jeg 6,5 knop med glatt bunn mot 6,3 året før. I november 2022 gjorde jeg ny test. Da var marsjfarten bare 5,5 knop, men det svake tallet er antagelig et resultat av groe på propellen.

Bra resultat

For å lage hvitt bunnstoff kreves det andre typer kobberforbindelser enn ved farget bunnstoff. Med kobberoksid blir aldri bunnstoffet helt hvitt, og for hvite bunnstoffer brukes i stedet kobbertiocyanat. Dette er ifølge eksperter mindre effektivt, men har en fordel: Kobbertiocyanat er snillere mot aluminium.

Min erfaring fra testing av hvitt bunnstoff er at du får mer gress, men mindre rur, men jeg får ikke støtte fra ekspert i Jotun på det.

Båten ble sjøsatt i slutten av mars og det var først i starten av juni jeg kunne se noe groe. Da var det blitt varmt i vannet etter en varm pinse. Det hadde lagt seg biofilm, mest på babord side. På kjøl og ror var det motsatt. Nautix A4T.Speed er altså mer effektiv mot groe. Slimet løsnet lett og ble fjernet raskt med en kost fra brygga.

I juli tok jeg en grundig sjekk og dykket med kamera. Da hadde biofilmen også kommet under båten, og det var et klart skille mellom styrbord og babord. Nå krevde det litt dykking for å få bunnen ren, men det ble ikke store jobben. Fremdeles var det bare grønt slim, noe jeg antakelig ikke ville ha sett med mørkt bunnstoff.

Det ble en ny renserunde i august, og nå hadde det grodd mer aggressivt. Det hadde også kommet litt rur på propellen, men skroget var fritt for skjell og rur. Det grønne slimet var mer av en visuell ulempe enn et friksjonsproblem.

Flasketest

Jeg har hengte ut fire flasker malt med ulikt bunnstoffer som en referanse til testen. Foruten Jotun Racing hvit og Nautix hvit malte jeg en flaske med Jotun Racing svart for å se om det er forskjeller mellom mørkt og lyst bunnstoff. Jeg malte dessuten en flaske med Biltemas selvpolerende bunnstoff for å se om dette er mer effektivt enn hardt bunnstoff.

I begynnelsen av mai hadde det begynt å gro på tauet som holder flaskene, men flaskene var rene. I høst var det et tynt slimlag på alle testflaskene, og slimet. Det grodde minimalt i løpet av vinteren. Forskjellene mellom de ulike bunnstofftypene er så små at jeg kan hverken si at selvpolernede bunnstoff fra Biltema er bedre eller dårligere enn hvit Jotun Racing. Forskjellene mellom Jotun og Nautix er også minimale på testprøvene. Forskjellen mellom sort og hvit bunnstoff er også mimnimal.

Priser

Hardt bunnstoff er dyrere enn selvpolerende. Nautix A4T.Speed selges ikke i Norge grunnet krav om at boksene må merkes på norsk. Per Ferskaug sier at Nautix ikke er billig, og vi ser i internasjonale butikker at produktet ikke er noen prisvinner – typisk pris er rundt 80 euro boksen (0,75l).

Vi har ikke funnet butikker som både selger både det franske og det norske bunnstoffet, så en direkte sammenligning er ikke mulig. Jotun Racing koster rundt 400 kroner for en boks på 0,75 liter, VC-17 koster 600 kroner, mens Jotun Nonstop koster 370 kroner.

Velger Jotun Racing

De opplevde forskjellene mellom Nautix A4T.Speed og Jotun Racing ble mindre jo lengre ut i sesongen jeg kom og forskjellene ble aldri så store at jeg vil vrake Jotun Racing.

Jeg er positivt overrasket over at det aldri ble noe mer enn biofilm under vannlinjen. Der jeg har båten gror det vanligvis mye. I 2021 hadde jeg VC17, som fungerte greit. Men selv om bunnstoffet ble proft lagt på i Stavanger var det noen felt med rur. Min teori er at det ble slurvet under arbeidet. Både det franske og det norske alternativet har fungert bedre for meg enn VC17, tross den hvite fargen.

Før sesongen skal «Xoco» løftes og skroget slipes med fint papir, helt ned til grunningen. Så skal båten få tre lag Jotun Racing, godt uttynnet for maksimalt resultat. Da skal bunnen bli glattere enn noensinne. Jeg har endelig funnet en løsning som gir glatt bunn og som heller ikke gir for mye arbeid. •