Coppercoat tre år senere

I tillegg blir jeg fort både svimmel og føler meg rett og slett forgiftet av løsemiddelbaserte bunnstoffer. Båten - en Nauticat 39 - er en dessuten komfortabel, tung, flytende hytte som ligger ute hele året, og i motsetning til regattainteresserte stresser vi aldri med å pine ut den siste knopen. Bunnstoffet må ikke være superglatt. Det holder at bunnen er noenlunde ålreit. Helst over lang tid.

Derfor begynte jeg å se etter alternativer. Etter mange timers lesning av testrapporter og diskusjonstråder falt valget på epoksy. Slike systemer har flere funksjoner i ett: Epoksyen blir en vanntett barriere mot sjøen slik at osmose og andre problemer unngås. Samtidig holder det høye kobberinnholdet dyrelivet på avstand. Lenge!

Da jeg så fikk et solid tilbud på Coppercoat under en messe i Tyskland slo jeg til. Alternativet kunne vært West Coppershield 2000, men det produseres ikke lenge.

Coppercoat er en vannbasert epoksyblanding der to kilo kobberstøv blandes med én liter epoksy. Ifølge leverandøren skal en korrekt utført behandling holde i minst ti år, men de fleste vil oppleve at det går femten år eller enda lengre før belegget må fornyes. I tillegg kommer miljøaspektet. Kobber er en miljøgift, men utslippene fra Coppercoat er minimale. Dette i motsetning til de enorme mengdene kobber og bindemiddel som havner i havet fra ordinære, selvpolerende bunnstoffer.

Tungt og tidkrevende

I 2019 ble bunnstoffet lagt på familiebåten. Coppercoat er dyrt, grunnarbeidet tungt og påføringen krevde en koreografert ballett der seks personer jobbet i mange timer. Innsatsen var stor, står resultatet til godkjent?

Svaret er et klokkeklart ja. Selv om en skadet fot og et halvt år på krykker gjorde at jeg ikke fikk tatt opp båten etter to år som planlagt, var det en stor lettelse da skroget en septemberdag i fjor endelig kunne løftes opp, tre år og tre måneder etter påføringen. En håndfull løstsittende blåskjell var alt jeg fant av skalldyr. Resten av skroget hadde kun et mykt, tynt lag løstsittende alger og slim. Dette ville nok blitt vasket bort etter noen timers gange, men båten hadde da ikke vært i skikkelig bruk på alt for lang tid.

Jeg hadde likevel børstet deler av skroget med en Scrubbis innimellom, og da fløt dette nokså harmløse slim/algelaget raskt opp.

Etter tjue minutter med høytrykksspyling var skroget rent. Med nye anoder, en ti-minutters puss med 400-papir for å rubbe opp fersk kobber, en grundig rens av den nedgrodde propellen, samt epoksysparkling av noen småskader fra stroppene var «Kvitøy» klar for sjøsetting.

Timer, ikke dager

Totalt ble det 3-4 timers arbeid for å få båten sjøsettingsklar. Ikke 3-4 fulle dager, som ellers ville vært minimum for en såpass stor båt - og som en nabo i båthavnen opplevde for sin båt, som hadde lagt ute like lenge, bare med ordinært bunnstoff. Og kostnadene var ubetydelige: Litt sparkel og noen skvetter bunnstoff fra kjelleren, nye anoder, en boks vinylgrunning og drevspray til propellen.

Neste gang «Kvitøy» skal på land for «stor service» vil jeg muligens kjøpe et reparasjonssett, men slike koster en tusenlapp og har begrenset holdbarhet. Dette føltes litt bortkastet når det nå kun var behov for småflikking.

Kan jeg garantere at alle blir fornøyde med Coppercoat? Nei, naturligvis ikke, dette er kun mine erfaringer fra én båt etter tre år. Jeg kan heller ikke vite når det hele må fornyes, men håpet er at dette ikke vil skje før kalenderen er godt inne på 2030-tallet. Om dette slår til er det virkelig verd både jobbinnsats og pengebruk. Men det gjelder også om «kun» den garanterte ti års levetiden slår til. Selv da har jeg spart mange, mange dagers hardt arbeid og utallige liter dyrt bunnstoff.

Mye å spare på å gjøre jobben selv

Hva kostet så prosjektet? Ved innkjøp i Tyskland ble det beregnet at vår båt trengte ti liter Coppercoat. Dette koster i dag 14 500 kroner pluss frakt fra importør Kolibris AS. I tillegg handlet vi slipepapir, skraperblader, blåsprit, dekkplast, tape, spesialruller og spesialrulleskaft for vel 1000 kroner. Hvor mye vi sparte på å gjøre hele jobben selv er det mer vrient å beregne. Men i en artikkel om Coppershield 2000 i Båtmagasinet sa eieren av en Swan 36 at jobben hadde kostet 100 000 kroner - og det var helt tilbake i 2007!

Dette gjorde vi:

Da båten ble tatt på land i 2019 visste jeg at et kvart sekel med akkumulert bunnstoff ville by på utfordringer.

Forrige eier hadde ofte vinterlagret båten innendørs og hadde dessuten vært korrekt sparsommelig med bunnstoffet, så utgangspunktet var bra. Men alt måtte fjernes slik at kun original epoksygrunning eller ren gelcoat sto igjen.

Alle som har gjort en slik jobb sier umiddelbart «aldri mer». Etter å ha prøvd ulike malingsfjernere og velmente, men ubrukelige kjerringsråd ble løsningen å fjerne alt mekanisk, med gode skraper, siklinger og et utvalg pussemaskiner. Totalt tok dette 30-40 arbeidstimer og det var ingen hyggelig jobb. I ettertid ville jeg vurdert kalkblåsning eller tørrisblåsning.

Mange gode hjelpere

Da alt gammelt bunnstoff endelig var fjernet ble skroget pusset lett med eksentersliper og 120-papir, vasket med isopropanol (blåsprit) og rent vann før epoksypåleggingen kunne starte.

På en større båt må det mange hjelpere til. Epoksyen legges lag-på-lag som fire tynne strøk i én sammenhengende prosess, og dette er det umulig å få til uten assistanse. Nytt strøk må på mens det foregående strøket ennå er litt klebrig slik at epoksyen blir ett, sammenhengende sjikt. Alternativet ville vært å ta små felt over flere dager, for prosessen kan ikke stanse når den er i gang.

Jeg var heldig og klarte å samle fem frivillige på en nesten vindstille junidag med lett skydekke og rundt 20 grader. Et picnikbord ble dekket med epoksy og malerverktøy, kaffe, brus og boller var på plass og alle hadde arbeidsklær og hansker.

Oppgavene ble fordelt

Koordinatoren: En person koordinerte arbeidet og sørget for at rullemannskapet jobbet rasjonelt, supplerte ruller og hjalp til med å passe på at ingen gikk tom for epoksy, at det ikke ble blandet for mye epoksy på en gang og at ingen hadde aldrende epoksy i trauene.

Blanderen: En person blandet base, herder og kobbestøv og fylte opp malertrauene. Blanderen sjekket også at det ikke ble klargjort for mye epoksy på en gang. Coppercoat begynner å herde umiddelbart og kan ikke brukes etter en halvtime ved 20 grader. Samtidig passet blanderen på å røre i alle trauene, kobberet felles raskt ut.

Malerne: Fire personer rullet ut epoksyen. Arbeidet er grisete og blir fort tungt. Noen renninger er ikke til å unngå og rullene må byttes når epoksyen begynner å herde. Men med såpass mange «rulleførere» ble det likevel mulig å ta småpauser for en kaffeskvett og rullebytter uten at enkeltfelt tørket.

Og så kom regnet

Litt klabb og babb må man regne med i en slik ballett, men alle seks fant etter hvert en jevn rytme og påføringen var unnagjort på fire timer, i god tid før kveldsduggen ankom. Så langt alt vel!

Men dette er vestlandet og den gunstige værmeldingen som lovde flere dager med stille, pent vær hadde snudd 180 grader. Nå skulle det regne. «Skjørtet» av kraftig plast som ble festen i vannlinjen rundt hele båten for å unngå kondensrenning ble hasteforlenget ned til bakken med en tynnere plastfilm.

Dessverre blåste det også opp til liten kuling samme natt, og noe av plasten blåste inn mot skroget. Heldigvis var det lett å trekke filmen løs, men det var også synlige striper i epoksyen der regnvann likevel hadde funnet veien inn. Nå ble jeg urolig for at utallige timers arbeid og en liten formue i materialer ikke skulle gi de ventede resultatene.

Faren over!

Om båten skal i stropper bør det gå bortimot en uke før sjøsetting slik at epoksyen herder godt. Og før sjøsetting skal skroget pusses lett med 400-papir for å «åpne porene». Jeg ville også jevne ut et par renninger. Det var da en lettelse å se at merkene etter regnvann og plastfilm var helt overfladiske. Også «skjoldene» i overflaten ble markert dempet ned og hele skroget fikk en jevnere, gylden farge.

Vi har senere sett en messebåt utstilt med fersk Coppercoat påført av fagfolk og noterte at det i praksis blir litt ujevn fargeoverflate med fire strøk. Vår båt så faktisk bedre ut enn messebåten i så måte. Så selv om alt ikke gikk helt etter planen rent værmessig ble altså resultatet godt. •