Peiling på Seiling:
Podcast: Klassevinner Gaia i Race to the Arctic: Taktiske valg og den store ORC-debatten
Etter triumfen i Race to the Arctic deler Lina Rixgens og Sverre Reinke erfaringer om navigasjon blant 1000 meter høye fjell, dramatikken før mål og gir sitt synspunkt på ORC-debatten.
Annonse
Det tyske laget Lina Rixgens og Sverre Reinke stilte til start i Mandal med sin Sun Fast 30 OD «Gaia». En båt de hentet ny fra Frankrike i 2024 og allerede har logget over 10 000 nautiske mil med. Laget har seilt sammen i 10 år, blant annet i Europajolle og Mini 6.50.
Forberedelsene til den arktiske etappeseilasen krevde spesielle grep. Da båten mangler varmeanlegg om bord, var en av forberedelsene å gå til innkjøp av ekstra tykke soveposer for å unngå å fryse under nattseilasene. Logistikken var også omfattende, med transport fra Tyskland til start i Mandal og en planlagt 12-dagers seilas tilbake via Skagen etter regattaslutt.
Taktiske strømkorridorer og 1000 meter høye fjell
Regattaen besto av fire etapper fra Mandal til Svolvær. Underveis bød norskekysten på unike taktiske utfordringer som skiller seg markant fra seiling i Østersjøen eller Nordsjøen:
Annonse
Strategiske strømvalg: Laget fremhevet hvor vanskelig det var å treffe de rette strømkorridorene. Langs norskekysten kan strømmen variere enormt bare et par nautiske mil ut fra land. På den tredje etappen var det avgjørende å posisjonere båten i en spesifikk medstrømskorridor offshore, begrenset av regattaens 24-mils grense fra land.
Vær-routing og modeller: Båten benyttet appen Sailgrib på nettbrett som et supplerende verktøy, men måtte stole i stor grad på egne taktiske vurderinger da det ifølge dem er slik at globale værmodeller ofte har begrensninger i høye breddegrader.
Møtet med norske fjell: De 1000 meter høye fjellene i Nord-Norge bø på en uvant opplevelse. Fjellene skapte kraftige fallvinder og vindskygger.
Polarsirkelen og midnattssol: Under krysningen av polarsirkelen og seilasen ved Vega opplevde mannskapet midnattssolen. De beskrev lyset som så intenst rødt at bildene så ut som de var tatt med kunstig filter.
Drama før målstreken i Svolvær
Etter en krevende start på siste etappe – der båten ledet hele feltet de første åtte timene under god slør, før tett regn og tåke reduserte sikten til nær null i 12 knops fart mellom øyene – oppsto det dramatikk rett før mål i Svolvær.
Vinden stilnet først helt av utenfor Lofoten. Deretter bygde det seg opp en massiv uværssky som plutselig brakte med seg vindbyger på 34 knop. Laget forsøkte å rulle inn sin Code Zero, men rakk det ikke tidsnok i det vinden økte. Båten brosjerte under storseil og fokk, noe som påførte Code Zero-seilet skader på de ti siste milene inn mot mål. Likevel rodde de i land klasseseieren med to minutters margin etter 30 timers seilas på den etappen.
Annonse
Den store regattadebatten: Weather Routing Scoring vs. APH
En vesentlig del av podkastepisoden er viet fagdiskusjonen om handicap-systemer i ORC-seiling. Verten fra Seilmagasinet og det tyske laget drøftet erfaringene med Weather Routing Scoring (WRS) sammenlignet med All Purpose Handicap (APH):
Fordelen med WRS: For en lett, kort planende båt (som Sun Fast 30 OD «Gaia») gir WRS en betydelig mer rettferdig sammenligning mot tyngre deplasementsbåter på 36–37 fot, sier Sverre. Med APH vil de alltid vinne på lens, og tape på kryss, fortsetter han, og slår et slag for WRS.
Utfordringer og læring: Under VM for doublehanded i Nederland kollapset WRS på grunn av uforutsigbare værmodeller og vindstille forhold, noe som førte til feilaktige resultater, diskuteres det i podden.
Veien videre: Både seilerne og Nilsson, som sitter i styre i ORC mener i podcasten at WRS er den riktige veien å gå i åtte til ni av 10 tilfeller, forutsatt at værmodellene og programvaren videreutvikles, samt at racekomiteene får bedre opplæring og transparente fall-back-rutiner dersom værmodellene feiler.
*Vi gjør oppmerksom på at Thomas Nilsson sitter i styret til ORC, var regattasjef for Race to The Arctic og har engasjement i Norges seilforbund.
