For vanskelig å komme seg fra brygga til startlinjen
Regattasjef Thomas Nilsson har analysert svarene i en stor undersøkelse om Færderseilasen. Den viser at svært mange vil seile regatta, men at hverdagen holder dem tilbake. Her er Nilssons analyse.
I 1949 klaget seilerne i Færderseilasen over at handikappet var urettferdig, at de små båtene seilte feil bane, og at lørdag–søndag ikke strakk til for folk som skulle på jobb mandag. Jeg vet det fordi jeg har lest de gamle årgangene av «Seilas».Jeg vet også at klagene i dag er påfallende like, fordi over 500 seilere har svart på spørreundersøkelsen vi sendte ut i høst.
Som ny regattasjef i KNS synes jeg det er betryggende. Seilerne har alltid brydd seg nok til å mene noe. Det er et godt utgangspunkt.
Vi må tørre å se på tallene
Det er ingen hemmelighet at deltakelsen i norske regattaer har gått ned. Det gjelder ikke bare Færder’n, men mange regattaer langs kysten. Det er lett å lete etter én forklaring: prisen, datoen, ratingen eller været. Men når jeg leser svarene i undersøkelsen, ser jeg et mer sammensatt bilde. Det som holder folk tilbake, er en blanding av mannskap, tid, avstand,målebrev og pris. Altså hverdagen.
Samtidig sier nesten tre av fire at de vil seile Færder’n i 2027. Om lag en tredjedel av dem som svarte, sto ikke på startlinjen i år. Interessen er der. Vi har ikke mistet seilerne, men vi har gjort det for vanskelig å komme seg fra brygga og ut på startlinjen.
Seilerne vet hva de vil ha
Undersøkelsen er tydelig. Seilerne vil ha det sosiale: et møtested etter målgang, god mat og en ordentlig seilerfest. Seks av ti ønsker seg live-tracking, slik at familie og venner kan følge med. Mange vil ha enklere målebrev, kortere baner for de minste båtene og en regatta som tar hensyn til at folk har jobb og familie.
Ingen av disse ønskene er revolusjonerende. De handler om å gjøre det enkelt å være med, og morsomt å ha vært med. Det er vårt ansvar som arrangører å ta det på alvor.
Veien starter i klubbene
Men arrangørene alene kan ikke snu utviklingen. Jeg er overbevist om at veien til de store regattaene går gjennom klubbene.
Det er i klubbene mannskapene blir til – på onsdagsregattaen, i klubbhuset og på brygga. Den som har seilt to eller tre ukesregattaer med samme mannskap, står mye tryggere på startlinjen enn den som skal gjøre alt for første gang.
Derfor har vi startet «Veien til Færder’n». Fra januar blir det en seminarserie for alle som vil være med, enten de har seilt mange ganger eller aldri har stått på en startlinje. Til våren oppfordrer vi alle til å seile to eller tre ukesregattaer i egen klubb før de tar steget ut på fjorden i juni. Og vi ber hver båt som seilte i år om å verve én båt fra egen havn som ikke var med.
Veien til enhver regatta
Egentlig kunne «Veien til Færder’n» like gjerne hett veien til Skagen Race, Shetland Race eller hvilken som helst større regatta. Oppskriften er den samme: et mannskap som har seilt sammen, en båt som er klar, og en klubb som heier dem fram.
Derfor bør dette ikke være et KNS-prosjekt alene, men et samarbeid mellom alle landets seilforeninger. Når klubbene deler kunnskap, seminarer og erfaringer, og når de store regattaene hjelper hverandre i stedet for å konkurrere om de samme båtene, vinner hele seilsporten. Den som har seilt Færder’n, får lyst på Skagen. Den som har seilt Skagen,drømmer om Shetland. Men alle har startet et sted, og nesten alltid er det i en lokal klubbregatta.
Hvis klubbregattaene er levende, får vi flere båter i alle de store regattaene. Er de tomme, hjelper det lite hva vi gjør på startlinjen.
Færder’n er for alle
Skøytene og de klassiske trebåtene vil tilbake til Færder’n, der de hører hjemme. SEILmagasinets egen Bror Sonne har tatt utfordringen og stiller med sin 26-fots Albin Cirrus fra 1983. 11-meterklassen har meldt at de vil stille med 15 båter.Og hva med skøytene og flere av de klassiske treseilerne våre? De har vært med før, og det er plass til dem på startlinjen igjen.
Det er også plass til nye miljøer. Studentseilere og unge fra klubbene som vil prøve kjølbåt, kan bli mannskap på båter som mangler folk. Shorthanded-miljøet vokser, og mange ønsker seg mer doublehanded. Bedriftslag kan samle kolleger på én båt, og familiebåter med barn kan seile de korte banene sammen. Med målgang i Moss er også veien kortere for seilerne fra den svenske vestkysten.
Allerede i 1949 skrev en seiler at sjarmen ved Færder’n var at «båter av ethvert slag» kunne være med. Det gjelder fortsatt.
.
Den store regattadugnaden
Jeg blir kontaktet hver eneste dag av enkeltpersoner, klubber og miljøer som vil bidra. Noen vil stille med båter, andre har ideer, og noen vil rett og slett hjelpe til. Derfor er jeg optimist. Det er fortsatt veldig mange som vil seile regatta, og det er det beste utgangspunktet vi kan ha.
Jobben har så vidt begynt. Nå er det bare å brette opp ermene og jobbe sammen, og hvis det er noe nordmenn er gode på,så er det dugnad. Nå starter den store regattadugnaden, og hele Seil-Norge må med!
Neste år fyller Færder’n 80 år. Vi skal lage en jubileumsfest til vanns og til lands, med start ved Aker Brygge og målgang og folkefest i Moss. Men den viktigste jobben gjøres ikke i juni. Den gjøres i vinter, i klubbhusene rundt om i landet.
Så ta kontakt med naboen i havna. Samle mannskapet. Meld deg på onsdagsregattaen.
Det er klart du skal seile regatta!