
Veien frem til seier
Sigmund Hertzberg seilte lite tur og ville seile mer regatta. Å finne riktig båt og utstyr betyr å ta mange valg.
.Sigmund Hertzberg og makker Tim Sandberg var et farlig par i Elan 400, «Kraftkar», men å rigge om båten fra regatta til turmodus flere ganger i løpet av sesongen var et slit. Mer enn det turseilingen var verdt. Hertzberg likte «Kraftkar»s planingsegenskaper, men mener at båten var litt for tung for å seile opp til måletallet. Han ønsket en båt med sporty egenskaper, bare en mindre båt for å holde kostnadene lavere. Valget falt på Sun Fast 3300.
SEILmagasinet var med Hertzberg på fjorden med Sun Fast 3300 «Hyrrokkin» i høst for en prat. Hertzberg er åpen om valgene som er gjort og forteller om alle knepene mannskapet gjør for å seile litt raskere.
Hertzberg og Sandberg topper Årets Shorthandes-seiler i 2021, og vant Færderseilasen, TwoStar, Kaupanggleden, og Hollenderseilasen. Sandberg vant Zhik OneStar, og de to fikk sølv i shorthanded NM.
– Vi har nok trent mindre, men mer effektivt enn mange andre. Vi bruker transportetappene til trening. Den dagen får vi likevel ikke brukt til noe annet nyttig, så i stedet for å gasse på med motor prøver vi ut seil og legger strategi. Forholdene dagen før er gjerne ganske like forholdene under regattaen, avslører Hertzberg.

Først velge båt
– Vi plukket raskt ut Sun Fast 3300, JPK 1030, J/99 og Dehler 30 OD som aktuelle båter. J/99 var litt for mye turbåt, mens Dehler 30 OD var for ekstrem. JPK 1030 ble dyrere og hadde lengre leveringstid, så valget ble Sun Fast. At det er flere slike i Norge ble en bonus. Men det enkleste var å velge båt. Å få båten levert slik vi ville ha den var mer krevende. Jeanneau har en uoversiktlig prisliste, men vi fikk hjelp av miljøet i England og lærte av deres valg. Vi ville ha en båt for havseilas, ikke en båt optimalisert for Indre Oslofjord.
Sigmund Hertzberg og Tim Sandberg er spreke seilere og vant til tungt dekksarbeid på 40-foteren «Kraftkar». Med en båt på 33 fot blir alt mye enklere. De valgte å utruste «Hyrrokkin» for å seile optimalt under alle forhold, selv om det er mer krevende.
Ingen av de seks norske Sun Fast 3300-båtene er like. De er levert etter eierens ambisjoner og lommebok. Det gjør at Hertzberg endte opp med en båt som er hakket hvassere.
Legger lista høyt
– Vi var klare på hva vi ville ha: Så lav vekt som mulig, karbonmast og vannballast. Det gir oss straff på måletallet, men resultatene viser at vi likevel går i pluss. Vi kunne også gått for rulleforseil, men da får vi et allroundseil som ikke er effektivt i lett vind, og som blir for stort i mye vind, forklarer båteieren. Med rulle blir det også en glippe mellom forseil og dekk. Hertzberg vurderte å ha vanlig forstag med hemper, men endte opp med forstagsprofil. Med hemper vil seilet forbli festet til forstaget når det tas ned, men med profil som kommer det løst, noe som vanligvis krever flere mann. Med profil kan nytt seil heises i lo av seilet som står, slik at man unngår en tid uten forseil oppe.
– Med 200 liter vannballast får vi litt bedre høyde på kryss, men systemet egner seg ikke for raske slag. Det er ikke utviklet for Drøbaksundet, erfarer Hertzberg.





.
En jungel av seil
En regattabåt bør ha en seilgarderobe som gir optimal fart på alle kurser under alle forhold. Men seilgarderoben må også være mulig å håndtere for to. Sigmund Hertzberg og Tim Sandberg seiler båten som om de hadde fullt mannskap. En god autopilot gir «flere hender» under manøvrene.
– Ingen av de seks Sun Fastene i Norge har like seil. Tre av båtene har valgt North Sails og to har valgt Gran Seil, forteller båteieren.
Den optimale løsningen er å få en seilpakke som dekker flest mulig forhold med færrest mulig seil. Hertzberg endte opp med seil fra North Sails. En av grunnene for valget var at sjefen for seilloftet, Ken Read, seiler Sun Fast 3300 selv og satser shorthanded. North Sails har levert mange seil til båttypen og Seilloftet har brukt mye resurser på nettopp Sun Fast 3300.
Mens båtene i Frankrike og England har en liten «fathead» i toppen av storseilet, har Ken Read en diger variant. I Norge har båtene en mellomting. «Fathead» blir hardere straffet av IRC enn ORCi, som vi bruker i Norge.
Storseilet har taulik i mastesporet, noe som gjør at seilet kommer løs fra masten når det tas ned. Dette er et sikrere og mer aerodynamisk system, men gjør det mer krevende å seile og å berge storseilet.
– I første sesong hadde båten bare to flyvende seil. Det er enklere med få seil og lære seg dem bra. For dype vinkler bruker vi en asymmetrisk spinnaker som kalles A2. I tillegg har vi et flatere asymmetrisk sløreseil i strekkfast duk. Vårt kalles Code 75 og kan beskrives som en mellomting mellom en gennaker og et Code 0. Dette seilet tåler mye vind og skarp vinkel, ett seil på rull. Rullesystemet gjør det enklere å sette og berget seilet under krevende forhold. Code 75 brukes også på lave vinkler i mye vind.
– Vi har hatt et hull på lens i lite vind. De fleste i England bruke spinnakerbom for å få seilet mer til lo, som gir lavere vinkler. Da blir det enda mer å gjøre. Denne sesongen supplerer vi seilgarderoben med en ny, asymmetrisk spinnaker som gir mer fart på lens i lett vind.
«Hyrrokkin» har fire fokker, fra lett til stormfokk. Så langt er forseilet for medium vind brukt mest.


Rett til båtdoktoren
Selv om båten kom rett fra verftet var ikke undervannsskroget godt nok for å seile på høyt nivå. Alle Sun Fast 3300 som kom i fjor vinter ble sendt rett til Per Ferskaug på Nærsnes for å få optimalisert kjøl og ror, og for å få lagt bunnstoff på en måte som gir minst mulig friksjon. Da blir det slipt mellom lagene, både ved påføring av primer, og av bunnstoff.
– Selve profilet på kjøl og ror var bra nok, så det ble ikke forandret. Vi valgte å bruke bunnstoff fra Frankrike. Nautix er regattaseilerens valg der. Det er et bunnstoff som slipes etter at det er lagt slik at overflaten blir helt perfekt. Jeg er veldig fornøyd med resultatet, forteller Hertzberg, som tok båten på land i sommer, mellom vår og høstsesongen.
– «Hyrrokkin» har vinsjer fra Karver, vinsjer med fire gir. Med disse får vi skjøtet inn mye raskere og legger skjøtet klart på selvskjøteren før slag. Det gir bedre flyt, forklarer båteieren.
Men Harken-vinsjene måtte de fjernes før de nye kunne monteres.
– Det er litt kjedelig at vi må plukke av nytt utstyr på ny båt fordi vi ikke kunne få den utstyrt helt slik vi ville.
Hos Ferskaug ble også ny elektronikk montert. Som de fleste andre valgte Hertzberg franske NKE, som også blir mye brukt i England og Frankrike. NKE er rettet mot regattaseilere og ligger litt under B&G i pris for sammenlignbart utstyr. Oppsettet i båten er likt det som blir brukt på «Figaro III».
– Vi bytter på å seile på vinden og på kompasskurs. Kompasskurs bruker vi inn mot et merke. På kryss styres båten etter effektiv vindvinkel (AWA), mens på slør og lens benyttes sann vindvinkel (TWA), forteller Hertzberg.
– Du må lære deg utstyret, forstå funksjoner og bli kjent med menyer. Kalibrering må også gjøres ofte, råder regattaseileren. Begge seilerne har for sikkerhets skyld fjernkontroll til autopiloten på seg hele tiden. Drivenheten til autopiloten er fra Raymarine.
Vektoptimalisering
Jo mindre båt, jo mer vektsensitiv blir den. Sun Fast 3300 er bygget for å være lett og slike båter blir straffet på måletallet for å plane. Det vil ikke båten gjøre om det er for mye vekt om bord. Båten ble levert med mye utstyr de ikke har bruk for. Noe av utstyret er også i veien. Tau kan henge seg fast i kryssholt, disse ble erstattet med padeye. Do-besøk forgår på bøtte, slik franskmennene gjør. Toalettskåla er bevart, men hele septiksystemet er tatt ut. Byssa ble forenklet, komfyr og gassanlegg ble erstattet med et campingbluss som henger på masta og dørkplater ble erstattet med nye i karbon.
– Vi gjorde vektoptimaliseringen før båten ble målt. Jeg førte et Excel-ark hvor vi noterte og veide alt vi tok ut. Det gikk ut 200 kilo, det stemte godt med hva som ble målt.
«Hyrrokkin» fikk lavere måletall etter at båten ble målt. Standard måletall har en innebygd feilberegning som blir borte ved en full måling, som består av en vektberegning og en stabilitetstest. Men det går med en del tid på dette. Båten må først ribbes for alt løst utstyr.


.


Mye dekksutstyr
– Vi har derimot ikke byttet ett eneste tau. Det som ble levert med båten holder høy standard, forteller båteieren. Ken Read uttalte at det virket som at Jeanneau eide en taufabrikk, så mye er det av trim og justeringsmuligheter på dekk. Riktig trim er viktig, og det gjelder å kunne benytte seg av innlært trim i fremtiden. Cyclops har utviklet stressensorer som måler krefter. En slik sensor har «Hyrrokkin» på forstaget. Hvor stramt forstaget er har innvirkning på forseilstrimmen, og dette justeres med båtens doble akterstag. Med sensoren er det mulig å justere akterstaget til eksakt verdi. Sensoren sender data via bluetooth til NKE-skjermen. På TP52 så brukes slike sensorer mye mer, også på storseilskjøtet.
Vinkelen mellom de to rorbladene kan også justeres med elektronikk. Ved å justere vinkelen kan vannmotstanden reduseres. Dette er utstyr som brukes av de engelske båtene.
Klar for ny sesong
Det er ingen kartplotter på «Hyrrokkin». Om bord bruker mannskapet iPad for navigering. Båten har dessuten en PC på kartbordet med programmet «Expedition», som brukes til væranalyse.
– Vi bruker mye tid foran skjerm ved kartbordet, og laster stadig ned værfiler. Her ser vi også hvordan vi seiler i forhold til båtens polardiagram.
Sommerens store mål er VM Shorthanded i ORCi, som blir en del av Gotland Runt. Båten seiles til Sverige i mai, der vil de delta i regattaer på den svenske østkysten før VM i starten av juli. Det er også planer om å delta i EM på Hankø, da med flere om bord.
Båten er nå utstyrt med en ny propell med lavere motstand. Lanterner er også byttet. Videre får båten lettere sengebunner i karbon, og det elektriske anlegget blir oppgradert og bedre sikret mor fukt. Komforten blir også bedre med en kjøleboks for kald mat. •
.

Fra motorbåt til hardcore regatta
Vibeke og Ole Petter Laksholm ferierte med motorbåt for fem år siden. Nå seiler de shorthanded med Sun Fast 3300 «Popcorn».
-Jeg liker å konkurrere, å ha det tøft, hardt og kaldt skaper vårt eventyr, forteller Vibeke. Hun vil ikke ha det enkelt og komfortabelt.
Paret var med en venn på regatta i 2018, og dette førte til kjøp av en Sun Odyssey 36i, en fin seilbåt, som var mindre egnet for regatta. Båten hadde en klønete løygang på hyttedekk og alt for lite ratt. Den hadde også nesten samme måletall som Sun Fast, selv om den var mye tregere. De klarte ikke å holde følge på kryss.
Tøff start
Vibeke og Ole Petter følte seg som ferske sjåfører i en trimmet sportsbil.
– Det var mye å lære. Vi klarte oss overraskende bra under deler av en regatta, men fikk episoder som ødela for oss for sluttresultatet. Vi hadde også mye tekniske problemer, forteller paret.
Dette hindret dem i å bruke båten så mye som planlagt og gikk ut over treningen. De klarte å rive A4-gennakeren fire ganger i løpet av sesongen. Høstsesongen gikk bedre enn vårsesongen. I september seilte Ole Petter ned til Danmark og deltok i Silverrudder.
– Vi vet hva vi kan gjøre bedre. Vi skal trene mer målbevisst og tette hull i kunnskapen, forteller Vibeke. Hun var litt engstelig for å plane med båten, men så at det ikke overhodet var skummelt. De fikk en gledelig overraskelse over hvor rask 33-foteren er på kryss.
Minimalt med turseiling
Både Vibeke og Ole Petter nærmer seg 60 år, og føler de må kline til mens de fremdeles har muligheten. Shorthanded-seiling har blitt en felles hobby, noe de nå får større muligheter til med store barn.
«Popcorn» er den minst ekstreme Sun Fast 3300, og er den eneste med ankerrulle. Rullen har de tatt av. De har også aluminiummast. Turseilingen blir raskt til trening og Innredningen er stappfull av seil. Om neste generasjon er med, sover Vibeke og Ole Petter i salongen og gir lugarene til de de voksne barna.
Paret har kjøpt inn rikelig med seil, og har tre gennakere, tung og lett fokk, en windseeker for lett vind og en jibtop som et supplement til gennakeren på slør. •

.