Odd Roar Lofterød er død

Hovedbilde: Bjørn og Odd Roar Lofterød under OL i Acapulco 1968.

Odd Roar Lofterød vokste opp i strandkanten på Bygdøy og fikk gode muligheter til å utfolde seg. Hans seilerkarriere spente over et stort register, fra han debuterte i BB11 som 11-åring til han seilte sin siste regatta på Hankø i 5.5 meter i 2010. På sekstitallet herjet han og broren Bjørn i Flying Dutchman og hadde det ikke vært for et seilhavari hadde det trolig blitt medalje i OL i Acapulco i 1968 for brødrene som alltid  opptrådte som team, uten å spesifisere rollene om bord. Mange mente de hadde muligheter for å nå helt til topps i FD klassen og undret seg over overgangen til Star før OL i Kiel i 1972 der de havnet lenger nede på listene. Odd Roar satset senere både i Finnjolle og Soling og var Norges beste i begge. Han ble tatt ut til OL i Moskva i 1980 i Solingklassen, men Norge var som kjent blant de nasjoner som boikottet disse lekene.

Som importør av Laseren var han med på å introdusere denne banebrytende enmannsjollen i Norge. Vinterseilingen fra Lille Herbern i Oslojolle og Laser var Odd Roars prosjekter og svært miljøskapende for dem som var med. Da Norge ble tildelt VM for halvtonnere i 1983 var Odd Roar i første rekke, men uten å nå helt opp. Det gjorde han derimot i 1987 da han som rormann på Kronprins Haralds «Fram V» med på å vinne VM i entonnklassen, en av de største prestasjoner i norsk seilsports historie. Odd Roar var innbudt medlem av KNS og hyppig deltaker på Hankø med Draken sin, som oftest med seier. Til VM for 5.5 metere på Hankø i 2009 hadde han bestilt ny båt, men sviktende helse gjorde det umulig å stille opp i selve mesterskapet.

Han spilte en avgjørende rolle da kulturskatten «Vema», 12 meteren fra 1933 ble sikret fortsatt norsk eierskap. Dette prosjektet var han særlig glad i og det var på «Vema» han foretok sin aller siste seilas.

Odd Roar Lofterød bodde mange år i Sveits der han bygget opp familiebedriften Odlo til å bli en av Europas ledende produsenter av sportstøy. Odd Roar vil bli husket som en real fighter på regattabanen. Hans bortgang var altfor tidlig og han vil bli dypt savnet av gode venner i og utenfor seilermiljøet.