Ervika: Fra Sogndal til San Sebastian
Da gjengen om bord «Ervika» kastet loss fra Vestlandet tidlig i sommer, hadde de knapt seilt før. Siden den gang har de seilt i storm over til Tyskland, satt fartsrekord i sterk strøm gjennom Den engelske kanal og seilt over Biscaya til Nord-Spania.
Annonse
Med seilbåten «Ervika», en 41-fots Jeanneau Sun Legend fra 1986, kastet Henrik Skyttermoen, Ola Huus og Henning Winsjansen Mortensen loss tidligere i sommer. Målet er Australia og perfekte bølger underveis. Over 1000 nautiske mil senere befinner de seg nå på nordkysten av Spania, rett over grensen fra Frankrike.
– Nå har vi kommet til surfeland, det vi har gledet oss til – jevn og fin surf. Vi tar det med ro, ser på surfemeldinger og gode steder å ligge for anker fremover, forteller gjengen på tre.
Storm og basseng i båten
Det var tidlig i juli at de kastet loss, og siden har de seilt langs svenskekysten, så videre til Danmark, før de dundret videre til Kiel.
Annonse
– Vi hadde valget mellom å være værfaste i Danmark eller en litt uggen natt til Kiel.
De valgte det siste, og på vei ut ble de møtt av storm.
– Vi sto og stampet på kryss i 1 knop gjennom natta. Vi gikk ikke framover og det var litt av et show, forteller trioen.
Det var også her seilerne fant ut at vinduet i forpiggen på babord side ikke holdt mål.
Annonse
– Vi krenget mest mot babord, og fant fort ut at ruta i forpiggen ikke var tett. Vi har fem skott fremme og alle var fylt med vann – det ble et basseng foran i båten. Men nå er det fikset og ganske tørt, forteller de.
Fartsrekord i den Engelske kanal
Videre gikk ferden gjennom Kielkanalen, Cuxhaven, Nederland, og videre – straka vegen – til Frankrike. I den Engelske kanalen fikk de oppleve ordentlig sterk strøm og satte fartsrekord.
– Vi kom opp i 12,5 knop – det er det raskeste vi har seilt med båten hittil, forteller gjengen.
Deretter gikk de effektivt nedover franskekysten, og så fra La Hague mot Biscaya, og videre til det seilerne trodde var en øy tilhørende Frankrike, men som viste seg å være utenfor EU – Guernsey, en av Kanaløyene.
Der føk mobildataregningen i taket, samtidig som de for første gang på turen fant surfbare bølger:
– Det kom litt bølger, og vi gikk på bussen med surfebrett, og fikk en del rare blikk, minnes de.
Videre seilte de mot Brest, så inn i Biscaya og innom et par vakre franske landsbyer, hvor de også fikk surfet litt, før de ankom Nord-Spania.
Lærer på veien
Etter mer enn 1000 tilbakelagte nautiske mil begynner de nå å føle seg mer selvsikre som seilere.
– Vi har hatt noen to-dagersseilas allerede og vært lenge på sjøen, og det har funket ganske bra. Seilegenskapene begynner å komme seg. Det eneste er at vi sliter litt med å seile medvind, men vi har sett noen Youtube-videoer og bruker nå spinnakerbommen. Vi har derimot ikke testet ut spinnakeren ennå, og fant faktisk nylig ut at forseilet vårt er genua og ikke fokk, forteller de.
Om bord går dagene unna og ansvarfordelingen er enkel. Fortsatt er det Henrik Skyttermoen som er kapteinen.
– Vi pleier å dele likt på seilingen. To timer vakter hver, og så har de to andre fri, men trenger man hjelp så får man det.
Ellers har båten og utstyret holdt bra. Det samme gjelder stemningen om bord.
– Det har funket bra. Jeg har kjeftet én gang, og det var ved en stressende tillegging. Utenom det har det ikke vært noen krangler om bord, og det største problemet er at en om bord tar litt mye av fellesmelka i kaffen, forteller Skyttermoen.
Mot spekkhoggerland
Snart går ferden videre mot Portugal, og gjengen gleder seg til bølgene og portugisisk mat. Samtidig vokser bekymringen for spekkhoggere jo nærmere de kommer.
– Vi er mer bekymret nå. Vi har lest oss opp og følger med på apper, og det er rapportert hyppige angrep. Men ikke før starten av Portugal og nordvest i Spania. Vi har derfor en bekymringsfri strekning foran oss før det, men det blir skummelt ved tuppen av Spania. Da går vi nær land og unngår nattseilas, forteller de.
