Mest komfortabelt i plan

Hovedbildet: Mannsapet på «Lupi» på St Lucia etter å ha gått i mål. Foto: ARC

«Lupi» er en Pogo 12.50 med ekstra høy rigg. En bred og lett båt som folk for bare noen få år sidene ville sagt at ikke hadde noe på havet å gjøre. Men årets ARC viser en begynnende trend om at superlette båter basert på ideer til båtene i Vendee Globe og tilsvarende soloregattaer blir brukt som langturbåter.

Under 15 dager

– Vi hadde en toppfart på 22,5 knop, og det var helt uten dramatikk, forteller Bjørn Børresen, skipper om bord i «Lupi» til Seilas på telefon fra St. Lucia.

Han har bare gode erfaringer å komme med etter å ha krysset Atlanterhavet i moderne flyvepapp.

– Det er mest komfortabelt når båten planer. Da ligger skroget stabilt, forklarer skipperen. Båten har helt åpen hekk, men i og med den store hastigheten, seiler de raskere enn bølgene.

– Det mest problematiske er når vi tar igjen bølgen foran, og dundrer inn i den med baugen. Da kommer det mye sjø opp på dekk, legger Børresen til. Han har ikke notert seg noen 24 timers rekord, men kan huske en natt de lå stort sett over 15 knop hele tiden.

Lite vind

– Vi seilte stadig inn i vindstille områder, som ødela for snittfarten. Båtene som startet etter oss, og seilte lenger syd hadde mer vind, sier Atlanterhavseileren på telefon.

– Båten liker heller ikke platt lens, så vi måtte skjære for å øke farten. Tiden da langturseilere skulle være tunge og overdimensjonerte er over, forteller skipperen som vokste opp i skøytemiljøet.

Autopiloten gjorde jobben

– Vi styrte nesten aldri. Autopiloten gjorde jobben utmerket. Båten har to små ror med suverent grep. Vi har en helt vanlig autopilot fra Raymarine. Ingen fancy greier, forteller Bjørn Børresen. De seilte hele tiden med to på vakt. I cockpiten hadde de saccosekker som økte komforten.

– Båten er rigget for å kunne seile med et begrenset mannskap, og det fungerte suverent, forteller båteieren som overtok båten i våres.

Snart jul

– Nå pyntes det til jul i Karibia, og det føles rart. Det henges opp glorete lys i riggene. De fleste båtene er inne, men ikke alle. Det er litt over 30 båter på vei inn mot mål. Norske «Rabalder», Bavaria 36 har 47 nm til mål, «All-Linn», også Bavaria 36 med 258 nm til mål, «Primadonna Tove», en Oceanis 461 med 272 nm igjen, og «Raffen» med 766 nm til mål. «Raffen», en 50-fots one-off aluminiumsbåt, måtte ta et pit-stop på Kapp Verde.

– En tålmodighetsprøve, risiko for hjerteinfarkt og sekunder fra å bli gal! Tripptelleren har tatt ferie sammen med loggen, og vinden – ja, den er et eventyr for seg selv... Med kort avstand til land ligger vi fortsatt der ute å dupper og venter på at seilene atter skal fylle seg opp. Etter mye klaging, sutring og forbannelse over værguder og værmeldere (ja, for det er jo deres feil!), tar vi oss selv i å ligge på dekk og slikke sol, med en pils i hånden, et blikkstille hav og skyfri himmel – og bare klage! Vi kommer frem til at vi har det faktisk bare bra. Å klage over denne tilværelsen blir i ganske mange tilfeller bare feil, rapporters det fra «All-Linn» som kun har seil 48 nm siste døgn.

Jentene om bord i «All-Linn» en av tre norske båter som ikke har kommet i mål.